Depresjon er ikke tristhet så slutt å fortelle meg at jeg skal velge lykke

La meg først begynne med noen få fakta og anerkjennelser.

Jeg vet at du bare prøver å hjelpe. Jeg vet at du vil at jeg skal føle meg bedre og jeg vet at du kan se at jeg har det vondt. Jeg vet at depresjon er mørk, komplisert og rotete. Jeg vet at det er vanskelig å vite hvordan man skal hjelpe noen som er i en slik situasjon, men det er en ting som er helt sikkert:

Å fortelle meg at jeg skal “velge lykke” eller at jeg trenger å “fokusere på det positive” er ikke og vil aldri bli noen gode råd. Faktisk gjør det vondt, det er ugyldig og rett og slett skadelig.

Depresjon virker ikke på denne måten.

Du kan ikke tvinge deg selv til å produsere mer serotonin eller dopamin. Du kan ikke sparke Prozac eller Zoloft ved å tenke på hvordan solen skinner og at Beyonce og Jay-Z klarte å ordne sine problemer etter “Lemonade” og at de nå har vakre tvillinger. Du kan ikke tvinge demonene ut av tankene dine ved å bare be dem om å forlate, fordi det er på tide at positivitet flytter inn.

Nei!

Saken er at depresjon er en sykdom. På samme måte som noen med diabetes ikke kan fortelle bukspyttkjertelen sin om å begynne å produsere insulin, kan jeg ikke spørre tankene mine om å slutte å være deprimerte. Fordi det gå ikke an, ikke uten behandling.

Det er også viktig å merke seg at “velg lykke” er et skummelt råd fordi depresjon ikke er tristhet. Når noen er trist, blir de ofte fortalt at de trenger noe for å “muntre dem opp”, siden lykke regnes som det motsatte av tristhet. Lykken vil nok få tristheten til å gå bort, ikke sant? Depresjon burde fungere på samme måte! Men det gjør det ikke.

(Hvis du føler deg trist, la deg selv være trist. Det er ikke en dårlig ting å være lei seg eller å føle seg såret etter at noe har skjedd. Du kan ikke velge hvordan du føler.)

Saken er at depresjon kan få deg til å føle deg trist, men det er kun en bivirkning og ikke alt depresjon er.

Les også: Måten du kan hjelpe deg selv når du lider av depresjon

Depresjon er også håpløshet. Det er å føle seg helt alene og ha det vanskelig med å forlate sengen eller huset. Det er når du har problemer med å pusse tennene dine eller ta dusjen. Det er flommen av tårer som du ikke klarer å stoppe. Noen ganger er det ingen tårer i det hele tatt, fordi du er så nummen og uinteressert at ingenting ser ut til å ha noen betydning.

Depresjon er forstyrret søvn. Det å føle seg utmattet hele tiden, selv etter å ha sovet i 10 timer. Det er å spise for mye, eller for lite. Det er et anstrengt forhold. Det er å ikke være i stand til å konsentrere seg på jobben eller på skolen. Det er å hate hver og en bit av ditt vesen.

Depresjon er all den forbrukende, ubehagelig, følelsesmessig smerte.

Så, i stedet for å vise noen med depresjon veien til Pinterest-råd, kanskje du skal spørre dem om de har søkt om hjelp. Oppmuntre dem til å finne hjelp hvis de ikke har gjort det allerede. Du kan hjelpe dem med å ringe og bestille den første timen hvis de ikke klarer det selv. Gå med dem til støtte grupper hvis de er redde for å gå alene.

Spør dem om de har prøvd medikamenter, og minn dem på at de ikke trenger å føle skam for det. Spør dem hvordan de har det og la dem få vite at du elsker dem, uansett hva. Gi dem beskjed om at det de føler er ekte og gyldig og “ikke bare i deres hode”.

Og ja, noen ganger kan folk med depresjon komme seg ut, sosialisere med andre og føle seg litt bedre, men det er ikke alltid mulig. Noen ganger er tyngden av depresjon bare for mye, og dette gjør dem ikke svake.

Og på de dagene da det er bare for mye for dem å bære på, i stedet for å be dem om å “fokusere på det positive”, kan du kanskje si:

“Jeg beklager at du føler deg så dårlig. Jeg kan ikke forestille meg hvordan depresjon er, men jeg kan se og høre hvor vondt du har det. Gi meg beskjed om det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe deg, hva som helst. Du kan regne med meg. Det kommer til å gå bra.”

Så vær så snill, for Guds skyld, slutt å fortelle folk med depresjon at de trenger å velge lykke. Det er ikke mulig. Det bidrar også til skam og hvorfor folk ikke søker behandling i utgangspunktet. Tross alt, hvis de kunne velge en vei ut, hvorfor skulle de trenge å be om hjelp?

Les også: 10 hemmeligheter om min depresjon som ingen vet om