Når depresjonen din kommer tilbake etter en stund

Symptomer på depresjon kan gå over en stund og komme tilbake.

Det kan få deg til å føle at noe er galt med deg, men det er ingenting galt med deg.

Din kjemiske ubalanse er ikke din feil.

Du forstår kanskje ikke hvorfor depresjonen kom tilbake; du hadde det bra og så hadde du det ikke. En liten ting kan utløse det; lyden av en setning eller lukten av noe spesifikt.

Ansiktet til en fremmed i en gate som ser ut som en du ikke vil huske. En krangel med en kjær. Skyldfølelse.

En film med en skummel historie, lik din. En partner som forlater deg.

Mangel på kjærlighet i livet ditt. Et innlegg i sosiale medier. Været. Det er triggere overalt.

Du kjenner følelser du ikke vil føle, og du kan ikke sette ord på disse følelsene. Trettheten øker og hele kroppen føles tung.

Hvert skritt føles som å dra føttene gjennom gjørme. Det som er ekte føles uekte. Det som er normalt for dem er ikke normalt for deg, og det er frustrerende. Øynene dine er glassaktige; Tårene føles som om de vil renne, men det vil de ikke.

Du vil være alene, men det er du ikke. Du vil ha distraksjoner, men du kan ikke fokusere på noe. Du tenker, men du vet ikke hva du tenker på. Håret ditt vil bli flokete av mangel på energi til å børste det.

Ikke børst det hvis det føles for mye for øyeblikket. Rommet ditt blir rotete på grunn av mangel på energi til å rengjøre det. Ikke ryd den opp hvis det føles for mye i øyeblikket. Enten spiser du for lite eller for mye.

De lurer på om du har husket å ta medisinene dine. (Tok du medisinene dine i dag?) Du blir forbanna. En del av deg føles rart når du tar medisiner eller du ikke vet om du trenger det.

Du vil be om hjelp, men du er for utslitt til det. Og du lurer på hvem kan hjelpe deg?

Altfor mange mennesker, når du først har funnet motet til å åpne deg, er mer sjokkerte over at du er egoistisk nok til å trekke dem ned med problemene dine i stedet for å strekke til.

De har sine problemer også, sier de, men de sutrer ikke over det, de gjør sitt beste. Du bør distrahere deg selv, sier de.

Etter å ha blitt stirret på så mange ganger for å ha vist din mest sårbare side, kan du ikke forestille deg å snakke med noen om det, enn si å vise tålmodighet og medfølelse – lenger enn bare én dag.

Du vil føle deg levende igjen, men du føler ikke at du lenger orker. Du føler at ingen forstår dybden du føler. Du føler, og til gjengjeld føler du ikke i det hele tatt.

Det er forvirrende. Det er overveldende. Det er skremmende. Det er ekte. Følelsene dine teller.

Mens depresjonen kan komme tilbake etter lang tids fravær, vil den forsvinne igjen, og hver gang den går over, vil den gå litt lenger bort fra deg.

Vennligst ikke gi opp deg selv. Du vil snart føle deg som deg selv igjen. En dag vil du være fri fra de mørke hendene som griper hjernen din.

Jeg vet det er veldig vanskelig, men du må gjøre det. Du må ikke tro at noen er sterkere enn deg fordi de er ikke det. Du er bildet av styrke. Du er bildet av en som har måttet overvinne for mye.

Din depresjon er din velsignelse. Tenk på det. Kanskje de er der for å lære deg styrke, visdom og tålmodighet, ting som sjelden finnes hos én person.

Kanskje depresjonen din hjelper noen som desperat trenger å føle seg ensom. Kanskje depresjonen din gjør deg til en mer medfølende person.

Denne verden trenger mer medfølelse. Det er alltid lys midt i kampen.

Ta tak i kjæledyret ditt og hold godt fast på den. Lytt til musikk som får deg til å synge. Drikk mye vann og kom deg ut i naturen. Se opp mot himmelen og tving deg selv til å smile. Send “Jeg er glad i deg”-tekster til alle du er glad i.

Fortell alle at du er takknemlig for at du kjenner dem. Skriv ned ord du skulle ønske noen ville si til deg om og om igjen.

Lag en form for kunst. Hvil og hvil litt til. Vær forsiktig med deg selv.

Du kommer deg alltid gjennom det, det vil du nå også.

All smerten du allerede har gått gjennom har ikke ødelagt deg og du vil alltid kunne finne styrke i dette sorte hullet.