Måten du kan hjelpe deg selv når du lider av depresjon

Written by: Zally L.

Published on: September 9, 2019

Hva er depresjon?

Hovedsymptomene er følelse av nedstemthet, tap av interesser og lyst, redusert energi og økt trettbarhet.

Andre symptomer kan være skyldfølelse eller dårlig samvittighet, mindreverdighetstanker eller nedsatt selvtillit, selvmordstanker, konsentrasjonsvansker, psykomotoriske forstyrrelser (rastløshet, uro, oppspilthet eller hemning), søvnforstyrrelser, nedsatt appetitt eller vekttap.

Vanligvis kreves en varighet på minst to uker. En skiller mellom alvorlige, moderate og milde depresjoner. Depresjonsfølelse eller depressive forstyrrelser er en mild depresjon og forekommer to til tre ganger så hyppig som alvorlige depresjoner. En egen tilstand kalles dystymi og er karakterisert ved en vedvarende tilstand med nedstemthet/tristhet over flere år.

Forekomst

Forekomsten av depresjoner har økt de siste tiårene, spesielt de lette og middels alvorlige. Trolig får 10 til 25 prosent av alle kvinner og cirka 10 prosent av alle menn en depresjon som trenger behandling i løpet av livet.

75-85 prosent har gjentatte episoder. Beregninger viser at pasienter med klinisk depresjon i gjennomsnitt vil oppleve fire perioder med depresjon i løpet av livet. En studie viser at etter behandling for depresjon opplever to av tre en ny depressiv periode innen 10 år.

Andelen som til en hver tid er deprimerte, anslås til å være tre til fem prosent. Forekomsten av depresjoner har økt de siste tiårene, spesielt de lette og middels alvorlige.

Les også: Depresjon er ikke tristhet så slutt å fortelle meg at jeg skal velge lykke

Årsaker

I mange tilfeller har den deprimerte forut for depresjonen opplevd hendelser som beskrives som vonde, smertefulle eller skamfylte. Hendelsen kan være et reelt tap, men den kan også være knyttet til egne forventninger om andre eller en selv.

Negative følelser rettet mot individet selv kan ha oppstått som følge av skuffelser og tap i barndommen, dårlig regulering av selvfølelse, raseri rettet mot seg selv, og følelse av hjelpeløshet og håpløshet er typisk. Ved gjentakelse av barndomserfaringer vil den ubevisste sårbarheten danne grunnlaget for depressive episoder.

Risikoen for å utvikle depresjon er påvirket av om man har vært utsatt for belastninger av psykologisk eller sosial karakter, slik som opplevelse av svik, eller at en selv ikke strekker til i forhold til egne krav, mål eller forventninger. Arvelighet spiller også en rolle.

Av biologiske forhold som kan være medvirkende årsaker til depresjon kan nevnes lavt stoffskifte, og mangel på lys ved vinterdepresjoner.  (NHI.no)

Hva kan du gjøre for å hjelpe deg selv med depresjon?

Så mye som jeg ville elske å være en av de menneskene som hopper ut av sengen om morgenen, helt våken, oppdatert og klar til å ta på seg dagen fremover, er det bare ikke meg. Jeg er ikke en morgen person i det hele tatt. Når det er sagt, på de gode dagene når jeg planlegger ting og ser frem til dem, eller når jeg er i en god form i hodeområdet, er det så mye enklere å starte på dagen. Men, på de vanskelige morgenene holder sengen min meg fengslet. Jeg ønsker ikke å møte dagen, jeg ønsker ikke å våkne opp og jeg vil absolutt ikke forlate min koselige helligdom.

Men jeg har funnet noe som hjelper. Jeg kaller det “en times regel”. Du må bare prøve det. Det virker på en eller annen måte.

Det jeg trenger å gjøre innen en time etter at jeg har våknet er at jeg må være ute av sengen min. Hvis jeg ser på klokken når jeg våkner opp og klokken er 9, klokka 10 har jeg ikke lov til å ligge i senga. Jeg er en konkurransedyktig person, og til og med litt mild konkurranse med min egen hjerne hjelper meg noen ganger.

Jeg forteller meg selv: Prøv bare. Gå ut av sengen og stå opp. Hvis det ikke virker, og du fortsatt etter en time føler deg dårlig eller verre, kan du gå tilbake til sengs. Og noen ganger vil jeg det. Og det er ok. Men jeg klarer å tvinge meg selv til å prøve. Å prøve å smake på dagen. Jeg trenger ikke å like det, jeg må bare gjøre det.

Jeg må bare være oppe, være klar i hodet. Jeg må bevege på meg eller flytte eller skape noe. Det kan fungere som en dominoeffekt. Hvis jeg er oppe, kan jeg like godt ta en dusj, det vil hjelpe meg til å slappe av. Når jeg allerede er oppe kan jeg også lage litt frokost, og hei – siden jeg allerede er oppe, kan jeg bare forlate huset og gjøre noe morsom ute i dag. Sånn er det bare. Det høres mye lettere ut en det virkelig er, men det er lov å prøve.

Jeg kan ikke love at det alltid fungerer som dette, men en ting jeg vet er at jeg alltid føler meg bedre for å ha gitt det en sjanse.

Les også: Hjelp med depresjon: 10 subtile endringer som hjalp meg med depresjon

Jeg oppfordrer deg til å gi deg selv en time, 60 minutter, 3,600 sekunder.

Det kan også være utrolig dårlig, og du kan komme deg ut av sengen din for så å ende ned på gulvet i stedet, eller bli sitte foran inngangsdøren, eller det kan få deg til å sitte i dusjen. Men du vet at du i det minste prøvde. Du reiste deg opp av sengen og du ga det en sjanse til i dag. Du gjorde det absolutt beste du kunne, og det er ingen skam i det. Det går ikke ubemerket.

Det er så mye kraft i baby-trinnene. Du kan gjøre mye på seksti minutter.

Du kjemper. Du har fortsatt kommet deg ute av sengen. Og det er kjempe bra! Fortsett på den måten.