Jeg hedrer dere alenemødre

Written by: Zally L.

Published on: July 30, 2020

Når vi går tilbake i tid var alene mødre veldig mislikt. Hvis en kvinne med et barn ikke hadde en mann ved siden av seg, antok folk at hun ikke var smart nok til å beskytte seg og ble åpenbart gravid. Hvorfor tenkte ingen på hvor hardt det måtte være for denne kvinnen, og hva hun måtte gå gjennom for å oppdra barnet sitt?

Hvorfor kan ikke folk sette seg i skoene hennes og prøve å forestille seg alt hun måtte leve uten, fordi hun trengte å spare på alt hun hadde for barnet sitt? Og hvorfor kan ikke folk slutte å dømme og begynne å gi ut en hjelpende hånd til denne kvinnen, når hun trenger en barnevakt, noen liter melk eller oppmuntrende ord?

Jeg klager ofte hvis min mann ikke hjelper nok til i huset eller da han ikke hjalp meg nok med barna når de var yngre og da tenker jeg på alenemødre. Jeg innså at de ikke har en mann å lene seg på, en hjelpende hånd når barna skulle bades, noen andre som skulle overta lesingen av historier eller å noen som skulle være oppe hele natten når de var syke. Alenemødre har ikke dette, og likevel tør jeg å klage når jeg har noen til hjelp meg.

Vet jeg hvor vanskelig det er å være enslig forsørger? Jeg tror ikke det. Det jeg vet er at en alenemor har dobbelt, om ikke tredoblet press for å sørge for barnet eller barna sine, hun må være bekymret for jobben sin, for å ikke miste den, og ikke være i stand til å sørge for familie sin. Og selvfølgelig må hun tilbringe søvnløse netter, mens hun lurer på hva som ville skje med barnet hennes om noe skulle skje med henne.


Det er ingenting noen kan si eller gjøre som kan få en alenemor til å ikke være bekymret for henne selv og barnas fremtid. Med mindre vi faktisk går i deres sko, kan vi ikke forestille oss eller kjenne frykten, tvilen og bekymringene disse sterke kvinnene må takle hver dag. Ja, jeg sier sterke fordi det skal en sterk kvinne til, for å være enslig forsørger og være på jorden hele tiden fordi hun er alt de har.

Alenemødre holder ut med dette fordi å bare gråte og gi opp vil ikke hjelpe deres barn til å bli sterke, uavhengige, stolte og trygge personer. Det er derfor jeg hedrer alle alenemødre der ute som til tider føler seg alene, triste, redde eller usikre på deres fremtid.

Til dem sier jeg: Ikke gi opp eller tvil på dere selv. Når dere føler dere som om verden kommer ned på dere og dere føler at dere ikke kan fortsette, stopp, ta en pause, pust inn og ut og se på ditt verdifulle barn eller barna og innse at de er grunnen til at du fortsetter fremover. De er grunnen til at du vil gå videre og ikke gi opp, fordi det tar en sterk kvinne å gjøre det du gjør, og ingen andre kan stoppe deg, enn deg selv.

Alenemødre jobber hardere, tvinger smilene sine frem når de er bekymret, sjelden klager fordi de har valgt å være som de er. Best av alt, de gir all den kjærligheten de har til barna sine fordi de er lykkeligst når de får et smil, en takk og en “Jeg elsker deg mamma” fra de personene i deres liv som de ofrer alt for.
Jeg beundrer hver eneste alenemor som har vært der, er der og aldri ga opp.
Jeg hedrer dere “Alenemødre”!

Samme gjelder alenefedre. Dere fortjener også en hederlig omtale!