Hvordan narsissister ødelegger hver eneste ferie og hver eneste familieutflukt

Kjære kvinner, forestill dere følgende, altfor velkjente situasjon: Dere har planlagt flere uker i forveien. Koffertene er pakket, snacks til turen er klargjort, reiseruten er lagt. Dere har tenkt på absolutt alt, fra solkrem til barna til førstehjelpssettet.

Dypt inne i dere bærer dere på denne lille, hardnakkede gnisten av håp: Denne gangen blir det annerledes. Denne gangen får vi en fin, fredelig familieutflukt. Denne gangen kan vi bare være lykkelige.

Don’t miss
Hvordan narsissister ødelegger hver eneste ferie og hver eneste familieutflukt10 typer kvinner som tiltrekker seg narsissister50 sleipe vaner til svært giftige narsissister (og hvorfor de gjør det de gjør)

Men allerede noen timer senere sitter dere der med en klump i halsen. Stemningen er iskald, en krangel har eskalert helt ut av det blå, barna er usikre og har blitt stille. Dere spør dere selv nok en gang: Hva har jeg gjort galt? Har jeg sagt noe feil? Var turen planlagt for stressende? Var jeg ikke avslappet nok?

Det viktigste svaret dere skal ta med dere fra denne artikkelen, er: Dere har absolutt ikke gjort noe galt. Oppfatningen deres er helt riktig, og dere er ikke alene om denne smerten.

Hvis dere bor sammen med en person som har sterkt utpregede narsissistiske trekk, altså er ekstremt selvopptatt, har et dyptgående underskudd på ekte medfølelse for andre og hele tiden trenger bekreftelse eller absolutt kontroll over omgivelsene sine, så følger fiaskoen til ferier og utflukter et nesten uhyggelig presist mønster. Det skyldes ikke reisemålet, ikke været, ikke barna og absolutt ikke dere.

Explore more
Hva skjer med narsissister når folk innser at de er narsissister?Knust narsissistNarsissister lurer deg med falsk empati på denne måten…

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva som egentlig skjer på disse utfluktene. Vi skal se på de nakne fakta og ta en titt bak kulissene på denne atferden. For først når man klart gjenkjenner og forstår mønsteret, kan man slutte å utrettelig lete etter skylden hos seg selv.

Hvorfor nettopp ferier og utflukter så ofte eskalerer

Før vi går nærmere inn på de enkelte atferdsmønstrene, må vi forstå hvorfor nettopp fridagene, som er ment å være til avslapning, så ofte blir til et følelsesmessig slagfelt. I en strukturert hverdag har sterkt selvopptatte mennesker sine faste rutiner, sitt miljø og ofte sin jobb, der de finner anerkjennelse og kan diktere reglene.

En ferie eller en familieutflukt krever imidlertid akkurat det som er vanskeligst for dem: å inngå kompromisser, tilpasse seg andres behov (spesielt barnas), tåle delt oppmerksomhet og gi fra seg kontrollen til en viss grad. På ferie handler det om «oss». Det handler om likeverd og felles glede.

You might like
Du bør aldri prøve parterapi med en narsissist og dette er hvorfor…Hvorfor er narsissister besatte av å være i oppmerksomhets sentrum?7 tegn på at en kvinne er en fullstendig narsissist

For noen som innerst inne er ekstremt usikker og må skjule dette gjennom konstant kontroll, dominans og en ubetinget trang til å stå i sentrum, er en ferie ikke avslappende. Den utgjør en trussel mot selvbildet deres.

La oss se på de konkrete situasjonene som gjentar seg gang på gang:

1. De går langt foran deg og barna, som om de vil gi inntrykk av å være alene på tur.

Det er et klassisk bilde i fornøyelsesparker, i dyreparker, på byvandringer eller på strandpromenader: Du skyver barnevognen, bærer kanskje også ryggsekken med vannflasker, jakker og proviant, og prøver samtidig å holde det eldre barnet i godt humør.

Og partneren din? Han går fem, ti eller til og med tjue meter foran dere. Når du ber ham om å vente på dere, blir han ofte irritert, sukker irritert eller senker tempoet bare i et minutt, for så uunngåelig å øke avstanden igjen.

Continue reading
Narsissisten ignorerer meg7 tegn på at du har kommet over en narsissistisk overgrepHvordan tenker egentlig en narsissist (Advarsel

Hva ligger bak dette?
Denne oppførselen har to avgjørende nivåer. For det første viser det seg her en påfallende følelsesmessig og fysisk distansering. En familie er et team, spesielt når man er på tur. En som vedvarende løper langt foran, signaliserer nonverbalt: Tempoet deres er for slitsomt for meg, jeg bryr meg ikke om deres behov, jeg gjør min egen greie. Dere er en klamp om foten.

For det andre handler det om det inntrykket man gir utad. Sterkt selvopptatte mennesker ønsker ikke å bli sett på av fremmede som familiens «ordretaker», som en pakkesel eller som en vanlig, stresset familiefar. Ved å gå alene foran opprettholder de, både for seg selv og for observatører, illusjonen av absolutt frihet og uavhengighet.

De trekker seg rett og slett unna det felles familieforsvaret og tvinger dere samtidig inn i rollen som de som må «løpe etter». Han bestemmer retningen og tempoet – en svært subtil, men effektiv form for kontroll.

Don’t miss
11 ting som forvirrer en narsissistNarsissismeNarsissisme og dets innvirkning på mellommenneskelige relasjoner

2. Du må nesten trygle dem om å ta ett eneste normalt familiebilde.

Egentlig ønsker du bare denne ene, helt vanlige tingen: Et fint minnefoto av dere alle foran en severdighet, i skogen eller på stranden. For de fleste familier er dette en kjærlig selvfølge. For deg er det en utmattende kamp.

Når du spør om dere kan ta et fellesbilde, ruller han med øynene. Han stønner høyt. Når dere så stiller dere opp, ser han bevisst irritert ut, nekter å smile, lager en upassende grimase eller snur seg bort akkurat i det øyeblikket utløseren trykkes inn. Etterpå har du enten ikke noe bilde i det hele tatt, eller et der den anspente, fiendtlige stemningen tydelig merkes.

Hva ligger bak dette?
Et familiebilde dokumenterer enhet, samhørighet og fremfor alt likestilling. Det viser en gruppe mennesker som står på samme nivå. Dette bildet handler ikke bare om ham i all sin storhet, men om dere som et kollektivt hele. Dette strider mot hans innerste vesen, for han føler ikke ekte tilknytning i dette øyeblikket.

Discover next
Narsissisme vs. Høy selvtillit17 ting som irriterer en narsissistMyteavsløring

I tillegg nyter han maktposisjonen i denne situasjonen i høyeste grad. Han vet helt nøyaktig hvor mye dette harmoniske bildet betyr for deg. Ved å nekte deg det, latterliggjøre det eller gjøre det uendelig vanskelig for deg, har han full kontroll over følelsene dine i dette øyeblikket.

Du havner i rollen som den som ber om noe. Dette maktforholdet – du vil ha noe, han nekter deg det – nærer hans behov for overlegenhet.

3. Så snart du begynner å virkelig nyte dagen, klager de plutselig over pengene og hvor dyrt alt er.

Det er ettermiddag. Solen skinner. Kanskje sitter dere akkurat nå på en liten kafé ved strandpromenaden, barna får is, du drikker en kaffe og har i et kort, dyrebart øyeblikk følelsen av at livet er vakkert. Vi har det bra.

Akkurat i dette øyeblikket, akkurat da du begynner å stråle og lener deg tilbake, faller blikket hans på menyen eller kvitteringen. Plutselig, som fra ingensteds, holder han en rasende tirade om hvor uhyrlig dyrt alt dette er. Han regner høyt ut for deg hva denne utflukten har kostet så langt.

Explore more
Forståelse av narsissisters besettelse av maktHelbredelse etter en narsissistisk barndomStyrk din egen selvfølelse og motstå narsissistisk innflytelse

Han gir deg direkte eller indirekte følelsen av at du er sløsaktig og utakknemlig. I løpet av sekunder er din ubekymrede glede borte og erstattes av en enorm dårlig samvittighet og total anspenthet.

Hva ligger bak dette?
Faktum er: Dette handler absolutt ikke om penger. Det som er påfallende ved dette mønsteret, er den perfekte timingen. Det handler utelukkende om din glede. Mennesker som dypt inne bærer på et stort følelsesmessig tomrom og misnøye, har ekstremt vanskelig for å tåle at andre er ubekymret lykkelige, spesielt når denne lykken kommer fra deg selv og de ikke er det strålende midtpunktet eller skaperen av denne lykken.

Penger er i mellommenneskelige relasjoner et universelt, samfunnsmessig akseptert maktverktøy. De egner seg utmerket til å umiddelbart vende en positiv stemning og presse et alvorlig, tyngende tema i forgrunnen.

Ved å ta opp temaet «kostnader» river han deg umiddelbart ut av din følelsesmessige letthet, tvinger deg inn i en posisjon hvor du må rettferdiggjøre deg selv og ødelegger øyeblikket. Hans uuttalte budskap er: Du har ikke rett til å glede deg så bekymringsløst her, mens jeg angivelig bærer den tunge økonomiske byrden.

Further reading
Narsissisme eller psykopatiNår stjerner møter narsissisterGrunner til at narsissistisk stillhet kan være skadelig

4. Selv små behov i familien får dem til å fremstå som en enorm byrde.

En utflukt med barn medfører uunngåelig naturlige behov. Noen er tørst. Noen må på toalettet med en gang. Noen fryser eller har vondt i beina. Dette er helt normale, biologiske og menneskelige prosesser som skjer utallige ganger på en tur som varer flere timer.

Men når du eller barna gir uttrykk for et slikt behov, reagerer han som om dere nettopp hadde bedt om noe helt ufattelig, ja nesten fornærmende. Et dypt, irritert utpust. Et skarpt «Ikke dette igjen!». Når han må stoppe bilen for at et barn skal kunne gå på toalettet, lar han alle merke gjennom blikk, kroppsspråk og kommentarer at dette ødelegger hele tidsplanen hans og setter nervene hans på en hard prøve.

Den triste konsekvensen: Du begynner å bagatellisere barnas behov. Du hvisker til dem: «Kan du holde ut litt til?», bare for å unngå hans dårlige humør.

Explore more
Narsissisme10 strategier for å håndtere narsissistiske personerMåten narsissister stjeler personligheten din på, ifølge en ekspert

Hva ligger bak dette?
Her kommer en helt grunnleggende mangel på ekte empati til syne. Ekte empati innebærer å sette seg følelsesmessig inn i en annens situasjon og å anse dennes følelser og fysiske behov som like viktige og legitime som sine egne. For sterkt egosentriske personligheter er det imidlertid utelukkende deres egen tilstand som har betydning.

Hvis han ikke er tørst, gir det objektivt sett ingen mening for ham å ta en pause. Hvis han ikke må på toalettet, er deres behov en unødvendig forstyrrelse av hans perfekte plan. Alt, virkelig alt, som avviker fra hans personlige rytme og komfort, blir ikke oppfattet som omsorg fra familien, men som et personlig angrep på ham.

5. I det øyeblikket du endelig slapper av, ler og har det hyggelig, blir de irriterte eller skaper dårlig stemning.

Dette punktet er for mange kvinner det mest smertefulle og forvirrende av alle. Det finnes disse sjeldne øyeblikkene på utflukter hvor alt tilsynelatende går bra. Barna leker i harmoni, du lener deg tilbake og ler hjertelig av en situasjon.

Recommended for you
Tomme unnskyldningerSelvoppdagelse etter å ha vært involvert med en narsissistLes mellom linjene

Du senker skuldrene, og den konstante, utmattende årvåkenheten (det indre spørsmålet: «Hvordan er humøret hans akkurat nå? Hva må jeg gjøre for å holde ham rolig?») viker for en ekte, dyp avslapning.

Men det er nettopp dette som utløser det. Uten noen åpenbar logisk grunn endrer ansiktsuttrykket seg. Han begynner plutselig å klage på deg. Han kritiserer måten du kjører på, antrekket ditt, måten du bestilte maten på, eller en uttalelse du kom med for flere timer siden. Eller så trekker han seg brått tilbake i en iskald, straffende stillhet. Dagens letthet går øyeblikkelig i tusen stykker.

Hva ligger bak dette?
Mennesker med sterkt narsissistisk atferd trenger oppmerksomhet like mye som oksygen for å puste. Når du er lykkelig og dypt avslappet, er du i ro med deg selv. I dette spesielle øyeblikket er du følelsesmessig helt uavhengig av ham. Du forguder ham ikke, du løser ingen av problemene hans, du unngår ingen farer, du er bare deg selv, og du har det bra.

Discover next
Bak fasadene til en narsissist

Denne tilstanden skaper i ham en ubevisst, men enorm følelse av tap av kontroll og dyp misunnelse. For å trekke den absolutte oppmerksomheten tilbake til seg selv, må han endre den «emosjonelle temperaturen» i rommet drastisk. Hvis han ut av det blå blir irritert eller fornærmet, dreier hele tankeverdenen din seg umiddelbart bare om ham igjen.

Du blir usikker, du spør: «Hva er det? Har jeg gjort noe galt?», og akkurat i dette øyeblikket er målet hans nådd. Han er igjen familiens følelsesmessige sentrum, som alle må forholde seg til. Din uavhengighet er med hell kvalt i fødselen.

6. Allerede før utflukten eller ferien er over, oppstår det en eller annen krangel eller en anspent situasjon, og til slutt er det knapt noen som husker de fine øyeblikkene før det.

Ferien eller dagen nærmer seg slutten. Kanskje var det slitsomt innimellom, men det var absolutt også noen veldig fine, fredelige timer. Nå er det på tide å reise hjem. Den siste kvelden, den siste kofferten som pakkes på hotellrommet eller den timevis lange hjemturen i bilen.

Akkurat i tide til den store finalen kommer det til et brudd. En nærmest latterlig anledning – et feil brettet håndkle, en forpasset motorveiavkjørsel, et barn som gråter kort på baksetet – fører til en voldsom, høylydt og ofte timevis lang eskalering. Beskyldninger flyr, og gamle, for lengst begravde konflikter blir nådeløst dratt frem i lyset.

Når dere endelig låser opp døra om kvelden, er dere alle bare helt utmattede, dypt triste og på gråten. Ingen snakker lenger om de fine dagene på stranden.

Hva ligger bak dette?
Den menneskelige hjernen husker slutten av en opplevelse spesielt godt (i atferdsforskningen ofte kalt «Peak-End-Rule»). Den siste følelsen overskygger svært ofte alle tidligere inntrykk. At akkurat på slutten av en ferie regelmessig eskalerer alt, er absolutt ingen tilfeldighet og ikke uflaks. Det er en ubevisst, men systematisk mekanisme for å manipulere «balanseoppgjøret» for ferien i sin egen retning.

Hvis ferien skulle avsluttes harmonisk, ville dere alle være fornøyde. Det ville ikke være noen grunn til misnøye og ingen grunn for ham til å klage. Gjennom den eskaleringen han provoserer frem mot slutten, sørger han imidlertid for at alle kommer hjem med en følelse av skyld, tyngde og anspenthet.

Det gjør at han fortsatt kan se på seg selv som «offeret» for sin så utmattende og utakknemlige familie. De fine minnene, der dere faktisk fungerte som en familie, blir bokstavelig talt slettet fra familiens hukommelse på grunn av den dramatiske avslutningen. Det eneste som gjenstår, er følelsen: Det gikk ikke denne gangen heller.

7. Den triste avslutningen: Etter hvert gleder du deg ikke lenger til felles ferier og familieutflukter, fordi du allerede på forhånd vet hvordan de sannsynligvis vil ende.

Dette er den uunngåelige, tragiske konsekvensen av alle de ovennevnte punktene. Når man som kvinne har prøvd alt i årevis, når man har planlagt alt perfekt på forhånd, bedt barna om å være stille, når man har satt egne behov til side, bare for å bli skuffet og såret om og om igjen, da forandrer noe seg dypt inne i ens egen sjel.

Der det før var barnslig forventning, breder det seg nå, allerede uker før en planlagt utflukt, en tung følelse av frykt og anspenthet i magen. Når venninner svømmer over av begeistring for sine fantastiske ferieplaner, forblir du stille.

Du begynner i smug å lete etter unnskyldninger for å avlyse visse helgeturer. Når det likevel er en felles ferie i vente, planlegger du i det skjulte allerede nødstrategier for å unngå at situasjonen eskalerer. Du er i konstant beredskap. Du fungerer bare som en maskin, i stedet for å nyte livet. Bare tanken på «felles familietid» klemmer deg i halsen.

Hva betyr dette for deg?
Kjære kvinner, hvis dere har kommet til dette punktet, er det av enorm betydning at dere er helt milde, forståelsesfulle og overbærende mot dere selv. Denne følelsen av manglende forventning er definitivt ikke et tegn på at dere er dårlige, utakknemlige mødre eller at dere ikke elsker familien deres! Tvert imot.

Dette er en svært intelligent, biologisk beskyttelsesmekanisme i psyken deres, som kan sammenlignes med en innlært beskyttelsesreaksjon. Nervesystemet deres har gjennom årene lært av harde erfaringer: Glede gjør vondt, fordi den til slutt uansett blir straffet.

Disse utfluktene er ikke til avslapning, de er et følelsesmessig minefelt. Kroppen deres beskytter dere ganske enkelt ved å slå av forventningsgleden, slik at dere ikke gang på gang styrter uhemmet fra så stor høyde ned i den bitre skuffelsen. Det er en helt normal, sunn reaksjon på en dypt usunn og belastende langvarig påkjenning.

Et avsluttende ord: Hva alle disse mønstrene har til felles

Når vi oppsummerer alle disse syv punktene objektivt, ser vi en krystallklar rød tråd. I alle disse konfliktene handler det egentlig aldri om den for dyre isen, det tapte bildet eller toalettpausen. Det handler alltid om tre grunnleggende ting:

1. Den absolutte kontrollen over stemningen: Han bestemmer når man skal le og når alle skal være stille.
2. Kontrollen over oppmerksomheten: Fokuset må ufravikelig ligge på ham, ikke på familiens felles glede.
3. Å forhindre ekte samhørighet: Ekte følelsesmessig nærhet, ubekymrede minner og en ekte «vi-følelse» blir systematisk sabotert, fordi de er fremmede og truende for ham.

Hvordan går det videre nå?

Det aller viktigste skrittet mot helbredelse og for å takle denne harde virkeligheten er erkjennelsen. I årevis har dere sannsynligvis tenkt: Hvis jeg bare planlegger bedre neste gang, hvis jeg er enda mer hensynsfull, så vil han være fornøyd.

Vennligst si farvel til denne tanken i dag. Det finnes ingen perfekt plan, ingen perfekt logistikk og ingen perfekt tilpasning i hele verden som kan stoppe denne dynamikken. Hans oppførsel har absolutt ingenting å gjøre med deres organisering, deres utseende, deres oppførsel eller de helt normale barnlige behovene til deres barn.

Det skyldes utelukkende hans egen, dype indre manglende evne til å tåle harmoni, ekte medfølelse og å sette egne behov til side, selv om det bare er for én dag.

Hva kan dere gjøre konkret? Neste gang dere befinner dere i en slik situasjon, ta et mentalt skritt tilbake. Når han igjen løper tjue meter foran dere, tenk for dere selv: Aha, der har vi punkt 1 fra artikkelen. Han gjør det igjen.

Når han klager over pengene, si stille til dere selv: Aha, punkt 3. Han tåler ikke min glede. Det alene fjerner ofte den verste, smertefulle brodden fra situasjonen, fordi det løfter dere ut av den emosjonelle forvirringen og bringer dere inn i en klar, sterk observatørposisjon.

Slutt å gjøre deres egne behov og barnas behov usynlige. Ta ganske enkelt de vakre familiebildene av dere og barna alene – disse bildene er like verdifulle, om ikke enda mer verdifulle! Nyt isen, selv om han sitter ved siden av og klager. Si til dere selv: Det er hans problem, ikke mitt. Min glede tilhører meg.

Og noen ganger er den mest helbredende erkjennelsen også å gi seg selv tillatelse til å ta små utflukter i fremtiden helt bevisst, uten dårlig samvittighet, uten å planlegge ham. Dra alene med barna til dyrehagen. Dra alene til sjøen.

Fritiden deres, nervene deres og de verdifulle følelsesmessige minnene med barna deres er dyrebare. Ikke la noen andre ødelegge dem systematisk for dere, bare fordi han selv innerst inne ikke er i stand til å være bekymringsløst lykkelig en gang i blant.

Gleden deres er berettiget, den er nydelig, og dere må aldri be om unnskyldning for den. Dere er sterke, kjærlige kvinner, og dere har ikke gjort noe galt.