Måten narsissister stjeler personligheten din på, ifølge en ekspert

For en tid tilbake hadde jeg lunsj med en god venninne som er utdannet psykolog. Vi begynte å snakke om narsissister og hun begynte å fortelle meg om narsissister som stjeler personligheter, noe jeg aldri før hadde hørt om. Her kan du lese hva jeg har fått med meg når det gjelder dette.

Forestill deg at en narsissistisk eller psykopatisk person ser seg i speilet hver morgen og spør: “Hvem skal jeg være i dag?”

Mange overlevende etter narsissistiske personer forteller at de ble frastjålet “identiteten” sin i løpet av disse utnyttende relasjonene. Enten det dreier seg om et vennskap, et kjærlighetsforhold eller til og med i familie- eller jobbsammenheng, kan narsissistiske og psykopatiske personer “forvandle” seg til en forvrengt versjon av deg, ved å adoptere dine trekk, væremåter, ord, stil og til og med dine livshistorier i et forsøk på å få ros og oppmerksomhet de ellers ikke ville fått.

Dette kan føles som en uthuling og fornektelse av offerets egen identitet. Vi har sett manipulative taktikker som ondartet speiling diskutert i forbindelse med idealiseringsfasen i forholdet til narsissisten, men hvordan ser det ut utenfor denne fasen?

I begynnelsen er det vanlig at narsissisten speiler deg på ondskapsfulle måter for å kjærlighetsbombe deg inn i et forhold, vennskap eller forretningspartnerskap; han eller hun later som om han eller hun er din sjelevenn og hevder å ha de samme hobbyene, interessene, målene og egenskapene som deg for å få deg til å stole på ham eller henne.

Men imitasjonen stopper ikke der, og ondartet speiling er heller ikke begrenset til romantiske forhold eller kjærlighetsbombing. Det kan eskalere til stalkerlignende, patologisk atferd i ulike sammenhenger.

Denne typen “speiling” er svært forskjellig fra interaksjoner der vi naturlig speiler andre på grunn av empati, tiltrekning eller forsøk på å etablere en sosial kontakt – den inkluderer en drivkraft av ondsinnet misunnelse, bitterhet og forsøk på å sabotere andre eller til og med ta over livene deres.

Legg merke til at “identitetstyveri” som vi snakker om i denne artikkelen, refererer spesifikt til narsissistisk og psykopatisk atferd og motivasjon, og ikke til andre tilstander. Det bør bare leses i sammenheng med emosjonelt misbruk og ondsinnede hensikter.

Hvorfor ondsinnet identitetstyveri ikke er et kompliment

Tusenvis av overlevende etter narsissister har i årevis fortalt meg at de føler seg dypt krenket av det psykologiske identitetstyveriet de har opplevd fra narsissistiske og psykopatiske personer. Som overlevende forteller meg, kan det føles som å bli slukt av en manipulerende person – en person som ser ut til å følge alle dine bevegelser, etterligne og speile alt de ser for å få seg selv til å fremstå som mer interessant og tiltalende for andre mennesker rundt seg, samtidig som de ikler seg din personlighet.

Vi har alle hørt det vanlige ordtaket om at “imitasjon” er den høyeste form for smiger.

Likevel er dette en fornektelse, ugyldiggjøring og avvisning av identitetstyveriets utnyttende og krenkende natur. Det er som å si til et ransoffer: “Du burde være smigret over at de stjal noen av dine hardt opptjente sparepenger fra deg! De vil ha det du har, og nå kan de late som om det er deres eget, samtidig som de nyter godt av det!

Nå forteller de alle at de har jobbet hardt for pengene de stjal. Er ikke det en kompliment?” La oss gjøre det helt klart: Det er ikke smigrende at noen overtar personligheten din, stjeler ordene dine, jobben din, livshistoriene dine, målene dine, drømmene dine eller stilen din i den grad narsissistiske og psykopatiske personer gjør, spesielt ikke når de ikke gir deg behørig anerkjennelse fordi de tjener på noe de ikke har skapt.

Gjennom psykologisk identitetstyveri og erosjon kan manipulatorer og patologiske svindlere forsøke å tilrane seg den samme oppmerksomheten fra mennesker de ellers ikke ville fått ved å “bli” deg. De prøver å etterligne talenter og ferdigheter de ikke har, legemliggjøre energien som gjør deg unik og spesiell, dyrke hobbyer og interesser de ikke har noen genuin interesse for, og høste fruktene av et liv de ikke har levd og et arbeid eller en kreativitet de ikke har utført. Det er dette som gjør identitetstyveri til en så forvirrende og krenkende opplevelse for så mange.

Nedenfor finner du eksempler på hvordan identitetstyveri kan se ut i ulike sammenhenger. Eksemplene belyser vanlige scenarier basert på tusenvis av beretninger fra overlevende.

Eksempler: Narsissistisk identitetstyveri – hvordan ser det ut?

Stine ble opprørt da hun fant ut at eksen hennes, Lars, hadde gått rundt og gjentatt en traumatisk livshistorie fra barndommen hennes og brukt den som sin egen for å få sympati fra potensielle partnere og venner.

Da hun snakket med vennene og familien hans, fortalte de henne at han ikke bare hadde gjentatt denne livshistorien, men at det virket som om han hadde tatt på seg Stines identitet. Lars lot plutselig som om han var lidenskapelig opptatt av dyr og jiu-jitsu, to av Stines lidenskaper som hun hadde fortalt Lars om i løpet av deres forhold.

Likevel virket Lars aldri særlig interessert i disse lidenskapene før han kunne utgi dem for å være hans egne og late som om han var mer fascinerende, atletisk og medfølende overfor folk han ønsket å imponere.

Han hadde til og med begynt å gulpe opp de samme vitsene som Stinehadde fortalt ham. Stine hadde også begynt å utdanne seg til tannlege, en drøm hun hadde snakket med Lars om mange ganger, og plutselig lot Lars som om han søkte på medisinstudiet og fortalte familien om sin nyvunne lidenskap for ett bestemt fagfelt – tannlegeyrket.

Et annet eksempel…

Karoline begynte å legge merke til at en av medarbeiderne hennes, Monika, stadig tok opp ideer hun hadde fortalt henne under en-til-en-samtaler på personalmøter, og tok æren for disse ideene foran andre.

Monika hadde også adoptert måten Karoline snakket på, og gikk så langt at hun ofte brukte samme gester, tonefall og ordrette fraser som henne. Hun begynte å kle seg som Karoline, og hun begynte til og med å uttrykke interesse for temaer som hun aldri tidligere hadde hatt noen interesse for eller ekspertise i, men som hun visste at Karoline virkelig brant for.

Karoline ble grundig skremt av denne oppførselen, spesielt da Monika plagierte en kopi av forslaget hennes før et annet personalmøte og prøvde å gi det ut for å være hennes eget.

En til…

Linda følte seg forstyrret av oppførselen til naboen Frida. Frida hadde virket snill og hyggelig i begynnelsen, men nå infiltrerte hun livet hennes på en måte hun ikke følte seg komfortabel med. Hun inviterte seg jevnlig hjem til Linda, selv når hun ikke var invitert til å leke med Lindas barn, og prøvde til og med å flørte med Lindas mann og gjøre ham tjenester som han aldri hadde bedt om.

Det var nesten som om hun prøvde å være mor for Lindas barn og mannens “nye” kone. Linda la merke til at Frida begynte å bruke de samme smykkene som henne og til og med farget håret i samme farge som Lindas platinablonde hår.

Først trodde Linda at disse “interessante” endringene bare var en tilfeldighet. Men etter hvert som tiden gikk, begynte hun å innse at Frida ikke bare stjal stilen hennes, hun begynte også å snakke som Linda og tilegne seg hennes personlighetstrekk, hobbyer og interesser.

Hun fortalte de andre naboene Lindas historier om ferier og reiser som hun selv aldri hadde vært på, og lot som om disse historiene var hennes egne. Hun begynte til og med å imitere karrieren hennes. Linda var terapeut og professor, og plutselig oppførte Frida seg som om hun var ekspert på psykisk helse, selv om hun ikke hadde noen universitetsutdannelse, for ikke å snakke om en karriere som Lindas. Hun ville være Linda og ta over livet hennes.

Hva man kan gjøre med psykologisk identitetstyveri?

Identitetstyveri kan utøve en form for psykologisk vold mot offeret som de som støtter giftige personer, kanskje ikke anerkjenner eller forstår. Overlevende etter narsissister har fortalt meg at de føler seg misbrukt og krenket av denne typen ondartet etterligning, og at de ofte trenger tid og rom for å komme seg etter denne typen psykologisk vold og gjenvinne sin identitet og psykiske helse etter en slik opplevelse.

Hvis du har blitt utsatt for psykologisk identitetstyveri og erosjon, er det viktig at du søker støtte hos en fagperson som er godt kjent med narsissistiske manipulasjonstaktikker og har empati for dine behov. Du må finne tilbake til det som gjør deg unik og spesiell, og ta skritt for å gjenvinne eierskapet til det som rettmessig er ditt.

Det er du som fortjener å høste fruktene av livet, ferdighetene og personligheten din – ikke en forvrengt kopi. Noen av samfunnets støttespillere vil kanskje belære deg om dette fenomenet, men det er viktig å stå imot.

Psykologisk identitetstyveri er ikke normalt og bør heller ikke oppmuntres. Det er en åpenbar krenkelse av personvernet og av grunnleggende rettigheter.

Vi bør ikke lære folk å imitere andre eller late som om det er et kompliment. Å adoptere de samme hobbyene, lidenskapene og interessene i et forsøk på å virke fascinerende er en fornærmelse mot den som er genuint interessert i dem og har ekspertkunnskap på disse områdene.

En ting er å hente inspirasjon og oppgi kildene, noe annet er å plagiere. Å fremstille andres livshistorier som dine egne er direkte utnyttende og krenkende. Å dele felles drømmer på en naturlig måte er noe annet enn plutselig å forfølge en drøm du aldri har hatt, bare for å få “skryterettigheter” og overgå noen du er misunnelig på.

Hva må samfunnet forstå om ondartet identitetstyveri?

Psykologisk identitetstyveri faller inn under emosjonelle overgrep, stalking og trakassering. Hvis noen følger med på alt du gjør for å tilpasse sin egen personlighet til din, prøver de å utnytte det som gjør deg til den du er, samt å tjene penger på din arbeidskraft og dine naturlige talenter, gaver og evner.

Og det er ikke bare identitetstyvene som må stilles til ansvar: Potensielle støttespillere må også ta affære.

Venner og familiemedlemmer må legge merke til disse urovekkende mønstrene når de ser dem, og avsløre dem for hva de er. Sjefer og kolleger må oppmuntre til mer kreativitet, åpenhet og originalitet, og gjøre det til en regel å kreditere andre når det er berettiget, i stedet for å la utnyttende medarbeidere mobbe, trakassere, forfølge og stjele fra sine mer talentfulle og hardtarbeidende kolleger.

De bør aldri straffe dem som sier fra om slike åpenbare overgrep, og samtidig belønne og rose dem som ikke har de nødvendige ferdighetene eller talentene til å produsere originalt arbeid, slik at de ikke risikerer å støte fra seg de som har bidratt med det beste arbeidet.

De fleste terapeuter og forskere som er traumebevisste, tar denne atferden på alvor fordi de vet hvilken effekt den har på den psykiske helsen. Men de som ikke er så godt kjent med disse taktikkene, må være spesielt nøye med å sette seg inn i dem og være forsiktige med å avvise eller ugyldiggjøre slike erfaringer.

Vi er alle unike på hver vår måte, og disse forskjellene bør feires og anerkjennes. De narsissistiske personene som har behov for å kopiere for å fremstå som unike, vil reise fra person til person for å finne den perfekte “personligheten” som de kan bruke som maske for å nå sine mål, og når de først er avslørt, mislykkes de i å nå sine langsiktige mål.

For de “orginale” vil livet fortsette å være autentisk og blomstrende, slik de fortjener. Som en av de overlevende sa til meg: Du kan forsøke å lage en lignende oppskrift, men den opprinnelige “sausen” kan aldri gjenskapes.