Hva som sårer en narsissist mest: å bli ignorert eller blokkert
Det finnes opplevelser som forandrer oss for alltid, og en av dem er møtet med en narsissist. Den som en gang har havnet i et slikt forhold, vet at det ikke bare handler om kjærlighet, men om makt, kontroll, spill og en uuttalt kamp om dominans.
Jeg har ofte lurt på hva som egentlig treffer en narsissist på det mest følsomme punktet. Er det når man ignorerer ham og dermed setter spørsmålstegn ved hans betydning?
You might likeHva som sårer en narsissist mest: å bli ignorert eller blokkert10 typer kvinner som tiltrekker seg narsissister50 sleipe vaner til svært giftige narsissister (og hvorfor de gjør det de gjør)
Eller er det når man blokkerer ham og endelig nekter ham tilgang? Dette spørsmålet har opptatt meg lenge – ikke teoretisk, men ut fra smertefulle erfaringer.
Som en kvinne som har stått ved siden av en narsissist, kjenner jeg til begge scenariene. Jeg vet hvordan det føles når man tier, når man ikke svarer på meldingene, når man innerst inne bestemmer seg for: «Du skal ikke få noe mer fra meg.»
Og jeg vet også hvordan det er å sette en endelig grense, trykke på blokkeringsknappen og dermed kutte all kontakt.
Begge måtene har en virkning – på ham, men også på meg. Og når jeg ser tilbake i dag, kan jeg svært nøyaktig beskrive hvorfor begge deler gjør vondt, men på forskjellige måter, og hvorfor svaret til slutt har mye å gjøre med den indre strukturen til en narsissist.
Further readingHva skjer med narsissister når folk innser at de er narsissister?Knust narsissistNarsissister lurer deg med falsk empati på denne måten…
Stillheten ved å ignorere
Når jeg ignorerer en narsissist, tar jeg fra ham det han trenger mest: reaksjon. En narsissist lever av oppmerksomhet.
Den er som oksygen for hans skjøre ego. Selv når han gjør deg sint, provoserer eller sårer deg – handler det aldri bare om handlingen, men alltid om reaksjonen den utløser. Din smerte, dine tårer, ditt forsvar, til og med din sinne – alt er næring for ham. Det bekrefter hans makt, det viser ham at han kan styre deg.
Å ignorere betyr å nekte ham denne næringen. Ingen svar, ingen blikk, ingen livstegn. Det betyr at spillet hans går i tomgang. Og nettopp det er uutholdelig for en narsissist. Jeg husker dager da jeg bevisst ikke svarte.
Meldingene ble stadig hyppigere, samtalene stadig mer påtrengende. Først sjarmerende, så rasende, så fortvilet. «Hvorfor svarer du ikke?» – det var mindre et spørsmål enn et rop om kontroll.
Discover nextDu bør aldri prøve parterapi med en narsissist og dette er hvorfor…Hvorfor er narsissister besatte av å være i oppmerksomhets sentrum?7 tegn på at en kvinne er en fullstendig narsissist
Å ignorere ham tar scenen fra ham. Han står der og spiller stykket sitt, men salen forblir tom. Det er ikke lenger noe publikum for rollen hans. Og nettopp det treffer ham på et ømt punkt, fordi han føler at han ikke er så viktig som han prøver å overbevise seg selv om.
Men å ignorere ham har også en annen side: Det krever enorm styrke av meg. For mens han raser, er det min oppgave å forbli standhaftig.
Ingen svar, ingen forsøk på å forklare, ingen behov for å rettferdiggjøre meg selv. Å ignorere betyr å bevisst ikke gjøre noe. Og det er vanskelig når man er følelsesmessig involvert.
Det endelige ved å blokkere
Å blokkere er en annen form for smerte. Det er det klare signalet: «Det er ikke lenger tilgang til meg.» For en narsissist betyr dette det ultimate tapet av kontroll.
Mens å ignorere fortsatt lar døren stå på gløtt – han kan jo skrive, han kan håpe at du en gang vil reagere – betyr blokkering at han ikke engang lenger får lov til å prøve.
More like thisNarsissisten ignorerer meg7 tegn på at du har kommet over en narsissistisk overgrepHvordan tenker egentlig en narsissist (Advarsel
Jeg husker nøyaktig øyeblikket da jeg blokkerte ham. Det var et klikk, et bittelite teknisk skritt – og likevel en enorm symbolsk handling.
Han var rasende, brukte nye numre og prøvde å ta kontakt via venner. Alt dette bare for å slippe å akseptere at jeg hadde bestemt meg for å stenge ham helt ute.
Å blokkere gjør vondt, fordi det er endelig. Det sier ikke bare: «Jeg reagerer ikke», men:«Du eksisterer ikke lenger i min verden.» For noen som har hele sin selvfølelse avhengig av bekreftelse fra omverdenen, er det som et slag i ansiktet. Det tvinger ham til å leve med en sannhet han hater dypt: at han er maktesløs.
Men også her er det en bakside. Å blokkere kan føre til en eskalering. En narsissist som blir ignorert, raser i det skjulte. En narsissist som blir blokkert, søker nye måter å føle sin makt på – og noen ganger blir han mer aggressiv, høylydt og enda mer manipulerende. Å blokkere er et beskyttelsestiltak, men også en provokasjon.
Recommended for you11 ting som forvirrer en narsissistNarsissismeNarsissisme og dets innvirkning på mellommenneskelige relasjoner
Hva smerter ham mest?
Svaret er ikke entydig, fordi det avhenger av hvor han befinner seg – og hvor jeg befinner meg. Å ignorere ham fratar ham energien han henter fra mine reaksjoner. Å blokkere ham fratar ham tilgangen til meg. Begge deler gjør vondt, men på forskjellige måter.
Å ignorere gnager på egoet hans, fordi han føler seg uviktig. Han blir stadig høyere i tonen, stadig mer ekstrem, for likevel å få en reaksjon.
Å blokkere treffer ham dypere, fordi det er endelig og fordi det viser ham at han virkelig ikke har noen makt lenger. Men det innebærer en fare for at han vil søke nye måter å nå meg på – om så bare for å bevise at han fortsatt eksisterer.
Hva som sårer ham mest, avhenger altså også av hva jeg ønsker. Hvis jeg vil beskytte meg selv, er blokkering den mest konsekvente beslutningen. Hvis jeg vil frata ham makten gradvis, er ignorering det sterkeste våpenet. For ham er begge deler et stikk, men blokkering er kniven som kutter båndet.
Related readsNarsissisme vs. Høy selvtillit17 ting som irriterer en narsissistMyteavsløring
Min sannhet
Når jeg ser tilbake i dag, vet jeg at verken å ignorere eller å blokkere i første rekke er ment for ham, men for meg. Det handler ikke om hva som sårer ham mest, men om hva som beskytter meg best.
Å ignorere har vist meg at jeg selv kan styre energien min. Å blokkere har vist meg at jeg har lov til å sette grenser. Begge deler var skritt mot frigjøring.
Og likevel vet jeg også: For narsissisten var det å bli blokkert det som såret ham dypest. Fordi det var slutten. Fordi han ikke lenger kunne håpe på å vinne meg tilbake gjennom spillene sine.
Fordi han ble tvunget til å akseptere at makten hans hadde grenser. Og det er nettopp det narsissister hater mest: å innse at de ikke er uantastbare.