9 grunner til at narsissister gjerne vil ha barn
Det finnes temaer som gjør vondt så snart man snakker om dem. Et av dem er å være foreldre til narsissister. Mange av oss har nemlig lært å automatisk sette likhetstegn mellom foreldre og kjærlighet, omsorg og uselvisk hengivenhet.
Vi ønsker å tro at en person som setter et barn til verden, også ønsker å elske og beskytte det. Men sannheten er at det ikke alltid er slik. Det finnes mennesker som ikke får barn av kjærlighet, men av motiver som er dypere, mørkere og mer skremmende.
Explore more9 grunner til at narsissister gjerne vil ha barn10 typer kvinner som tiltrekker seg narsissister50 sleipe vaner til svært giftige narsissister (og hvorfor de gjør det de gjør)
Narsissister hører til blant disse menneskene.
Ved første øyekast virker det nesten selvmotsigende. Narsissister er mennesker som sliter med å knytte ekte bånd, fordi deres indre er preget av en blanding av tomhet, usikkerhet og storhetsvanvidd. De frykter nærhet, fordi det setter deres fasade i fare.
De trenger kontroll fordi de er indre ustabile. Og likevel er det ofte nettopp disse menneskene som bevisst velger å få barn. Ikke fordi de ønsker å gi, men fordi de ønsker å ta. Ikke fordi de føler kjærlighet, men fordi de søker bekreftelse.
Den som en gang har vokst opp som barn i en narsissistisk familie, vet at barn her ikke bare er barn. De er funksjonærer. De blir til speil, til symboler, til projeksjonsflater.
De trengs for å støtte foreldrenes skjøre selvfølelse, for å sikre deres makt, for å skape et inntrykk utad. Bak fasaden av «familielykke» skjuler det seg et system som ikke er rettet mot barnet, men mot foreldrenes ego.
Further readingHva skjer med narsissister når folk innser at de er narsissister?Knust narsissistNarsissister lurer deg med falsk empati på denne måten…
I dette innlegget vil jeg vise deg de ni viktigste grunnene til at narsissister ønsker å få barn – ikke for å elske dem, men for å utnytte dem. Hver av disse motivasjonene har en dyptgripende innvirkning på barna. Og hver av dem forklarer hvorfor det å vokse opp med en narsissistisk forelder er så pregende og sårende.
1. Barn som speil og forlengelse av egoet
For en narsissist er det egne barnet ikke et selvstendig vesen. Det er snarere en forlengelse av ens eget selv. Narsissister ser i barna sine et speilbilde som tjener til å bekrefte deres eget ego.
Hvis barnet ser bra ut, er talentfullt eller lykkes på skolen eller i idretten, tar de denne suksessen som sin egen. De skryter av det og nyter det i fulle drag. Det handler aldri om barnet, men alltid om det inntrykket de kan formidle til omverdenen gjennom barnet.
Men hvis barnet ikke oppfyller forventningene, hvis det virker «svakt», er annerledes eller ikke lever opp til forestillingene, oppfatter narsissister dette ikke som en normal særegenhet, men som en trussel. Barnets svakheter er i deres øyne svakheter hos dem selv.
Explore moreDu bør aldri prøve parterapi med en narsissist og dette er hvorfor…Hvorfor er narsissister besatte av å være i oppmerksomhets sentrum?7 tegn på at en kvinne er en fullstendig narsissist
De tar det personlig og reagerer med nedvurdering, press eller skam. For barnet betyr dette: Det får ikke bare være. Det må fungere, slik at narsissisten kan føle seg stor.
2. Barn som eiendom og kontroll
For narsissister er et barn noe som tilhører dem. Akkurat som en bil eller et hus er det en del av eiendelene deres, som de kan bestemme over. De ser ikke på barn som selvstendige mennesker, men som objekter som de kan styre og kontrollere.
Og nettopp det er det som gjør barn så attraktive for dem: Barn er avhengige. De er små, sårbare, de trenger omsorg – og det skaper et maktforhold som narsissister setter pris på.
Mens en partner på et tidspunkt kan sette grenser eller gå sin vei, er et barn i utgangspunktet helt utlevert. Det må adlyde, det har ikke noe valg. For narsissister er dette et perfekt scenario.
Continue readingNarsissisten ignorerer meg7 tegn på at du har kommet over en narsissistisk overgrepHvordan tenker egentlig en narsissist (Advarsel
De kan diktere regler, nekte barnet kjærlighet og utøve kontroll uten at barnet har noen sjanse. Denne typen makt gir dem følelsen av å være store og overlegne – og det er nettopp det de trenger for å kompensere for sin indre tomhet.
3. Barn som kilde til beundring og oppmerksomhet
Narsissister er avhengige av beundring. De lever av å være i sentrum, å bli sett og å få komplimenter. Barn gir dem rikelig med muligheter til dette. Utad kan de spille rollen som den kjærlige moren eller den engasjerte faren.
De viser stolt frem bilder, forteller om suksesser og fremstiller seg selv som perfekte foreldre. Barnet blir et rekvisitt i et teaterstykke der narsissisten er hovedrolleinnehaveren.
Og omgivelsene faller ofte for det. «For en flott far!», «For en hengiven mor!» – slike setninger er næring for narsissister. Barnet er ikke målet, men et middel.
Det blir brukt for å oppnå anerkjennelse som de ikke klarer å opprettholde på andre måter. For barnet betyr dette at det ikke blir sett for den det er. Det blir sett for den nytten det har for foreldrene.
Discover next11 ting som forvirrer en narsissistNarsissismeNarsissisme og dets innvirkning på mellommenneskelige relasjoner
4. Barn som projeksjonsflate for uoppfylte drømmer
Mange narsissister bruker barna sine til å oppnå det de selv ikke har klart. Kanskje var faren aldri en vellykket idrettsutøver, så nå skal sønnen bli det. Kanskje var moren aldri på scenen, så nå skal datteren danse. Narsissister overbelaster barna sine med forventninger som ikke har noe med barnas egne ønsker å gjøre.
Barnet får ikke lov til å drømme, det skal oppfylle forventningene. Det skal prestere, slik at narsissisten kan være stolt. Og hvis det mislykkes, opplever barnet ikke trøst, men press eller hån. For i narsissistens øyne er barnets fiasko et speilbilde av hans egen.
For barn er dette en byrde som tynger dem ned. De mister kontakten med sine egne behov, fordi de hele tiden prøver å leve andres drømmer.
5. Barn som sikkerhetsnett og forsyningskilde
Bak fasaden av styrke skjuler det seg en stor frykt hos narsissister: frykten for å være alene, frykten for å ikke ha noen betydning. Barn fremstår derfor for dem som en garanti.
Discover nextNarsissisme vs. Høy selvtillit17 ting som irriterer en narsissistMyteavsløring
De tror at barna senere vil være der for dem, at de vil bli trengt, beundret, kanskje til og med forsørget. De forventer takknemlighet og lojalitet, som om det var en avtale.
Et barn er for dem en slags forsikring: Det skal sikre at de fortsatt står i sentrum selv når de blir eldre, at de ikke forsvinner inn i betydningsløshet. Barnet blir ikke sett på som et fritt menneske, men som en investering i deres egen fremtid.
6. Barn som statussymbol
For narsissister er barn også et symbol utad. De er en del av det perfekte bildet de ønsker å tegne av seg selv: en vellykket karriere, et vakkert hus, en attraktiv familie – og selvfølgelig barn.
Familien fungerer som et statussymbol, som pynt for deres image. Om familiens indre liv er sunt, spiller ingen rolle. Det viktigste er at fasaden skinner.
For barnet betyr dette at det blir en del av en iscenesettelse. Bilder, opptredener, historier – alt tjener til å opprettholde det ytre bildet. Bak lukkede dører kan virkeligheten se helt annerledes ut, men det bryr ikke narsissisten seg om. Han trenger scenen – og barna er en del av rekvisittene hans.
Further readingForståelse av narsissisters besettelse av maktHelbredelse etter en narsissistisk barndomStyrk din egen selvfølelse og motstå narsissistisk innflytelse
7. Barn som publikum for deres iscenesettelser
Narsissister elsker å bli beundret. Og barn er det perfekte publikummet for dette. De er små, de tror de ser opp til ham. I barnets øyne ser narsissisten den beundringen som voksne ofte ikke lenger gir ham.
En stund er barnet fascinert, tror på og idealiserer. Og det er nettopp dette narsissister lever av. De nyter å bli sett på som helter eller perfekte mødre i barnets øyne.
Men denne beundringen er ikke ekte – den er basert på avhengighet. Før eller senere begynner barnet å stille spørsmål, å tvile, å se. Og i det øyeblikket vender narsissisten seg ofte bort eller reagerer med nedvurdering, fordi han ikke lenger får det speilbildet han trenger.
8. Barn som redskap mot partneren
I narsissistiske forhold blir barn ofte brukt som redskaper. De blir brukt til å utkjempe maktkamp, til å binde partneren til seg og til å utøve press. «Du kan ikke forlate meg, vi har barn.» «Barna tilhører meg.» Barn blir brikker i et drama som ikke har noe med dem å gjøre, men hvor de bærer den største byrden.
You might likeNarsissisme eller psykopatiNår stjerner møter narsissisterGrunner til at narsissistisk stillhet kan være skadelig
For narsissister er barn et middel til å nå et mål. De sikrer kontroll, de forhindrer separasjoner, de fungerer som våpen i konflikter. Barnet er ikke målet, men verktøyet. For barna selv er dette ødeleggende, fordi de ikke blir behandlet som mennesker, men som objekter i et maktspill.
9. Barn som rettferdiggjøring og fasade for normalitet
Til slutt tjener barn også til at narsissister fremstår som normale utad. Familie, barn, hverdagsliv – alt dette får dem til å virke upåfallende. De vet at samfunnet har visse forventninger, og barn hjelper dem med å opprettholde denne fasaden.
De kan si: «Se her, jeg er en familiemann, jeg er ansvarlig.» I virkeligheten handler det ikke om ansvar, men om beskyttelse. Fasaden holder kritikken unna, den gir dem dekning.
Konklusjon
Narsissister får ikke barn av de samme grunnene som mennesker som er i stand til å elske. For dem er barn ikke frie sjeler som skal ledsages. De er speil, symboler, verktøy, projeksjonsflater. De er en del av et system som støtter narsissistens ego, men aldri barnet selv.
Continue readingNarsissisme10 strategier for å håndtere narsissistiske personerMåten narsissister stjeler personligheten din på, ifølge en ekspert
For barna betyr dette et liv fullt av press, skyldfølelse, nedvurdering og misbruk – ofte subtilt, noen ganger åpent. De lærer at kjærlighet er betinget, at de aldri bare får lov til å være seg selv. De blir formet, kontrollert og utnyttet.
Og likevel: Mange av disse barna klarer senere å frigjøre seg fra dette systemet. De innser at det aldri var deres skyld, at rollen deres ble påtvunget dem. De begynner å gjenvinne sin egen identitet.
Derfor er det så viktig å snakke om dette. Slik at det blir synlig at bak den glansfulle fasaden av «familielykke» ofte ligger helt andre realiteter. Og slik at de som vokste opp som barn av narsissister, forstår: Du er ikke alene. Og fremfor alt: Du var aldri problemet.