Kan man være forelsket i noen og likevel forelske seg oppriktig i en annen?
Tidligere ville jeg ha sagt: Nei. Helt klart nei.
Jeg ville ha sagt at den som virkelig elsker, ser ikke andre steder. Den som er lykkelig i et forhold, får ikke svake knær av en annen person.
Related readsKan man være forelsket i noen og likevel forelske seg oppriktig i en annen?Året 2021Jeg vil ikke tillate usikkerhetene mine ødelegge alle aspekter av mitt liv
Den som er i et forhold, lar ikke hjertet være utro før kroppen har gjort noe som helst.
Og så skjedde det med meg selv.
Ikke planlagt. Ikke søkt. Ikke engang ønsket.
Jeg var i et forhold. Jeg hadde en partner, en hverdag, felles planer og et liv som fra utsiden virket stabilt. Ikke et perfekt liv, men heller ikke noe åpenbart kaos.
Vi kranglet ikke hele tiden. Vi hatet ikke hverandre. Det var ikke noe stort svik, ingen dramatisk brudd, ikke noe øyeblikk hvor jeg kunne si: Det var derfor det skjedde.
Kanskje var nettopp det det verste.
For jeg kunne ikke gjemme meg bak en enkel forklaring.
Det begynte ikke med en hensikt, men med en følelse jeg ønsket å ignorere
I begynnelsen var han bare noen jeg likte å snakke med.
Ikke lenger. I hvert fall har jeg overbevist meg selv om det.
Han lyttet på en annen måte. Ikke spektakulært, ikke overdrevet, ikke med store ord.
Don’t missHvis du ikke klarer å slutte å tenke på ham, her er ting du kan prøve å gjøre istedetHvordan kan reise hjelpe deg med hjertesorg?Dårlig humør? Ikke la det ødelegge dagen din.
Men når jeg snakket, hadde jeg følelsen av at setningene mine nådde frem et sted. At jeg ikke var til bry. At jeg ikke først måtte bevise hvorfor noe var viktig for meg.
Jeg la merke til at jeg gledet meg til å få nyheter. At jeg oppdaget at jeg først ville fortelle visse ting til ham.
At jeg kjente den lille kriblingen i magen når jeg så navnet hans på skjermen, en følelse jeg umiddelbart undertrykte.
Jeg sa til meg selv at det var ufarlig.
Bare sympati. Bare gode samtaler. Bare litt oppmerksomhet som jeg kanskje hadde savnet.
Men etter hvert ble det «harmløse» til noe jeg ikke lenger klarte å sette ord på. Jeg sammenlignet ikke bevisst, men hjertet mitt gjorde det likevel.
I hans nærvær følte jeg meg levende. Hjemme følte jeg meg ofte bare som om jeg bare fungerte.
More like thisNår du er knustNår du sliter med livetHjertesorg
Og nettopp denne forskjellen skremte meg.
Jeg elsket ikke plutselig partneren min mindre, men på en annen måte
Det er denne delen mange ikke forstår.
Jeg sluttet ikke å elske partneren min fra den ene dagen til den andre. Det var ikke slik at en annen kom og slettet alt.
Forholdet mitt ble ikke plutselig verdiløst. Minner våre var ikke løgner. Vår nærhet var ikke oppdiktet.
Men noe hadde forandret seg.
Kjærligheten til partneren min hadde blitt noe kjent. Trygg, kanskje. I alle fall vanlig. Vi visste hvordan den andre var om morgenen, hvilke humørsvingninger som kom, hvilke samtaler man helst unngikk og hvilke temaer som uansett endte opp i en ond sirkel.
Der var kjærlighet, ja.
Men den hadde samlet støv.
Ikke fordi den var feil. Men fordi vi hadde sluttet å virkelig se på den. Vi levde side om side, delte avtaler, måltider, regninger og TV-kvelder.
Continue readingJeg hedrer dere alenemødreDate noen som utfordrer degFor å få en god start på dagen, trenger du å gjøre dette…
Men noen ganger hadde jeg følelsen av at mitt indre knapt kom til uttrykk i forholdet vårt.
Og så kom det noen som så akkurat dit.
Det gjorde ham farlig.
Ikke fordi han var bedre. Kanskje var han det ikke i det hele tatt. Kanskje kjente jeg bare en liten del av ham.
Kanskje forelsker man seg noen ganger ikke i et helt menneske, men i den følelsen man får av seg selv når man er sammen med ham.
Men denne følelsen var ekte.
Og nettopp derfor kunne jeg ikke bare avfeie det som en forelskelse.
Skyldfølelsen var svak, men den var alltid der
Jeg har ikke gjort noe fysisk. Ingen kyss. Ingen hemmelige netter. Ingen åpenbar grense som alle umiddelbart ville kalle utroskap.
Og likevel følte jeg meg skyldig.
Fordi jeg hadde tanker jeg ikke kunne fortelle partneren min om. Fordi jeg noen ganger satt ved siden av ham, mens jeg i tankene var sammen med en annen.
Related readsStol alltid på magefølelsen din, spesielt i disse 10 situasjonerUbetinget kjærlighetSamlivsbrudd
Fordi jeg smilte når det kom en melding, og la bort mobilen raskere enn det hadde vært nødvendig.
Jeg hatet meg selv for det.
Jeg spurte meg selv om jeg var en dårlig kone. Om jeg var utakknemlig. Om jeg bare var lei og blåste opp hele saken mer enn den var.
Jeg prøvde å være fornuftig. Å skrive mindre. Å reagere mindre. Å konsentrere meg om forholdet mitt.
Men følelser forsvinner ikke alltid bare fordi man moralsk sett forklarer dem at de ikke passer inn.
Noen ganger blir de bare sterkere når man forbyr dem.
Det verste var ikke engang lengselen. Det verste var splittelsen i meg. En del av meg ønsket å være lojal.
En annen del ville føle det som endelig var våknet til liv igjen. Og midt imellom sto jeg, trøtt av min egen uoppriktighet.
Jeg måtte innrømme for meg selv at han ikke var problemet, men et speil
Slik lærte jeg å stole på noen igjen etter utroskapJenter som holder seg single mye av tiden, ender opp til å være de lykkeligsteJeg vil heller være singel enn å være i et forhold som gjør at jeg føler meg alene
På et tidspunkt forsto jeg noe som gjorde vondt.
Den andre mannen var ikke den egentlige årsaken til kaoset mitt. Han var utløseren. Speilet. Beviset på at noe i meg ikke hadde stått i orden på lenge.
Han viste meg hvor sterkt jeg lengtet etter oppmerksomhet som ikke føltes som en plikt. Etter samtaler der jeg ikke må vente på det rette øyeblikket.
Etter et blikk som ikke sier: «Jeg kjenner deg jo allerede.»
Kanskje hadde jeg forelsket meg i ham.
Men kanskje hadde jeg også forelsket meg i den versjonen av meg selv som dukket opp igjen når jeg var i nærheten av ham.
Kvinnen som lo uten å måtte holde seg tilbake. Som snakket uten å føle seg til bry. Som følte seg begjært, ikke bare nødvendig.
Den som plutselig igjen innså at hun ikke bare var partner, organisator og en pålitelig person, men også en kvinne med lengsel.
More like thisVelg deg selv uansett hvor vanskelig det kan væreLykke11 ting sterke kvinner aldri gjør
Denne erkjennelsen var ubehagelig.
For den betydde at jeg ikke bare kunne si: Det er hans skyld. Fristelsen er skyldig. Livet er skyldig.
Jeg måtte se på forholdet mitt. Se ordentlig på det. Ikke bare de gode sidene. Ikke bare vanen. Men også ensomheten, som jeg altfor lenge hadde kalt «normalt».
Ærlig kjærlighet begynner kanskje der man slutter å lyve for seg selv
Kan man være forelsket og likevel forelske seg oppriktig i en annen?
I dag tror jeg: Ja, det kan man.
Men dette svaret gjør ikke ting enklere.
For ærlige følelser rettferdiggjør ikke automatisk uærlig oppførsel. Bare fordi en følelse er ekte, betyr det ikke at man må følge hver eneste impuls.
Bare fordi man forelsker seg i en annen, blir ikke partneren plutselig en birolle uten verdighet.
Nettopp derfor måtte jeg slutte å gjemme meg bak romantikken.
Jeg måtte stille meg selv de spørsmålene jeg var redd for.
Don’t miss15 tegn på at du er for vanskelig på deg selvNår forholdet er over10 ting å huske på nå som det nye året har begynt
Vil jeg virkelig fortsatt ha dette forholdet? Savner jeg partneren min, eller er det bare tryggheten jeg savner?
Er jeg klar til å redde noe, eller holder jeg bare fast fordi jeg er redd for å være den skyldige?
Og også: Er den andre virkelig kjærligheten, eller bare den utveien hjertet mitt har lett etter?
Jeg vet ikke om det finnes et entydig svar. Kanskje finnes det aldri et svar i slike historier der ingen blir såret.
Men jeg vet nå at taushet også sårer. Hemmelige håp sårer. Et følelsesmessig dobbeltliv sårer.
Fremfor alt seg selv.
Jeg har lært at man ikke alltid kan kontrollere hvem man forelsker seg i. Men man er ansvarlig for hva man gjør med denne følelsen.
Man kan se det som et advarselssignal. Som en sannhet. Som en oppfordring til å være ærlig. Ikke nødvendigvis overfor den andre mannen først, men overfor seg selv.
Recommended for you19 ting du trenger å gjøre mer av i livet ditt10 ting vi må slutte å forvente fra andreHjelp med depresjon
Kanskje betyr kjærlighet noen ganger å bli værende og endelig igjen være virkelig interessert i sin egen partner.
Kanskje betyr kjærlighet noen ganger å gå, før den indre avstanden blir til et stille svik.
Og kanskje begynner ekte ærlighet akkurat i det øyeblikket man innrømmer: Jeg er i et forhold, men hjertet mitt er ikke lenger så entydig som jeg hadde ønsket.