Jeg ga ham den kjærligheten han aldri fikk, og fikk smerte tilbake
Det finnes setninger som man bare forstår når man har opplevd dem selv.
Dette er en av dem. Jeg har båret den inni meg så ofte, uuttalt, som en stille sannhet som først blir håndgripelig når du endelig finner mot til å se på den:
Explore moreJeg ga ham den kjærligheten han aldri fikk, og fikk smerte tilbakeÅret 2021Jeg vil ikke tillate usikkerhetene mine ødelegge alle aspekter av mitt liv
Jeg ville gi ham den kjærligheten han aldri fikk før – og nå bærer jeg på den smerten jeg aldri fortjente.
Jeg tror nå at det finnes mennesker som vekker et instinkt i oss som vi ikke helt kan forstå selv. Et ønske om å holde rundt noen som stadig glipper unna. Å varme noen som fryser innvendig, selv om de aldri innrømmer det.
Å elske noen som aldri har lært seg å ta imot kjærlighet, enn si å gi den tilbake. Kanskje det var derfor jeg ble så lenge. Hvorfor jeg trodde jeg kunne elske for to. Hvorfor jeg trodde at min tålmodighet var sterkere enn hans kulde.
Jeg tok feil.
Det jeg ikke skjønte den gangen, var at man kan gi en person så mye kjærlighet at man selv ender opp med å føle seg tom. Og noen mennesker tar imot den uten å skjønne hva de får. De drikker det som vann som bare lindrer dem en kort stund, uten å spørre hva det koster å fylle på.
Continue readingHvis du ikke klarer å slutte å tenke på ham, her er ting du kan prøve å gjøre istedetHvordan kan reise hjelpe deg med hjertesorg?Dårlig humør? Ikke la det ødelegge dagen din.
Han var en av dem.
Jeg så i ham et såret hjerte, en historie med savn, uoppfylte behov, undertrykte følelser. Jeg trodde at hvis jeg bare var forsiktig nok, forsiktig nok, lojal nok, ville han til slutt finne tilbake til den delen av seg selv som kunne elske.
Jeg ville bevare det gode i ham, selv om jeg selv smuldret opp for det. Og kanskje var det den største feilen: å tro at kjærlighet helbreder noen som ikke ønsker å helbrede seg selv.
Det begynte stille og rolig. De første ukene hadde jeg en følelse av at han trengte meg. Han åpnet seg ikke, men jeg så tilbakeholdenheten hans som en slags beskyttende rustning. Jeg sa til meg selv at han trengte tid. At hans kulde var et gammelt mønster, ikke en beslutning.
At hans avstand bare skyldtes frykt, ikke likegyldighet. Men på et tidspunkt visste jeg det: Jeg elsket ham ikke – jeg elsket det potensialet jeg så i ham. En versjon av ham som han selv aldri ønsket å oppnå.
Check this outNår du er knustNår du sliter med livetHjertesorg
Jeg ga ham kjærlighet, og han ga meg tomhet.
Ikke med vilje, ikke med ondskap, men fordi han følelsesmessig var bygget på et fundament som aldri hadde vært stabilt. Og noen ganger er det like destruktivt som bevisst grusomhet: en manglende evne til å føle, til å kommunisere, til å være til stede.
En umodenhet som avviser alt som betyr nærhet. En indre tilbaketrekning som får deg til å tro at du er for mye, selv om du rett og slett er for lite.
Jeg kjempet for noe han aldri hadde bygget opp sammen med meg.
Etter hvert som jeg forsøkte å forstå ham, forstod jeg meg selv mindre og mindre. Jeg fortapte meg i hans mangler, i sårene hans, i ønsket om å gi ham noe han aldri ville ha.
Jeg holdt ut, selv når han skjøv meg følelsesmessig fra seg. Jeg ble, selv når han ignorerte meg. Jeg fortsatte å elske, selv når jeg følte at det holdt på å rive meg i stykker.
Further readingJeg hedrer dere alenemødreDate noen som utfordrer degFor å få en god start på dagen, trenger du å gjøre dette…
Noen ganger er vi ikke forelsket i noen, men i tanken på at kjærligheten vår kan være nok til å forandre dem.
Men kjærlighet er ikke terapi, og du er ikke en erstatning for alt det som noen gikk glipp av lenge før de ble kjent med deg.
Smerten kom senere, sakte, men sikkert. Den kom som tvil. Som utmattelse. Som følelsen av å hele tiden være den som føler mer, investerer mer, holder ut mer.
Den kom som stillhet i situasjoner der ord hadde vært nødvendig. Som fravær når jeg trengte det. Som tilbaketrekning når jeg søkte nærhet. Og så på et tidspunkt som klarhet: Han kunne ikke ta imot min kjærlighet – og jeg skulle ikke kjempe for en som bare ville miste meg i stedet for å holde om meg.
Lenge trodde jeg at smerten var et tegn på at jeg hadde sviktet. At jeg ikke var nok. Men i dag vet jeg: Smerten var regningen for noe som aldri kunne balanseres.
Explore moreStol alltid på magefølelsen din, spesielt i disse 10 situasjonerUbetinget kjærlighetSamlivsbrudd
Det var prisen jeg betalte for mitt eget mønster med å gi for mye i håp om endelig å bli sett.
Jeg har lært at kjærlighet bare helbreder når den er gjensidig. Kjærligheten må ikke be om å bli lagt merke til. Den trenger ikke å bevise at den har rene hensikter. Den trenger ikke å bli gitt bort til en person som bare tar den for å fylle sitt eget hull uten noen gang å gi noe tilbake.
Setningen høres hard ut, men den er sann:
Ikke alle vi ønsker å gi kjærlighet til, kan håndtere kjærlighet.
Noen mennesker er så opptatt av sin egen overlevelse at de oppfatter din nærhet som en trussel. De holder deg på avstand fordi de har lært at ingen blir værende. Og av frykt for tap ødelegger de forbindelsen før den oppstår. Ikke fordi du tar feil, men fordi de ikke er i stand til det.
Check this outSlik lærte jeg å stole på noen igjen etter utroskapJenter som holder seg single mye av tiden, ender opp til å være de lykkeligsteJeg vil heller være singel enn å være i et forhold som gjør at jeg føler meg alene
Det er den typen smerte du ikke fortjener. Men det er den typen erkjennelse du trenger.
For på et eller annet tidspunkt – etter mange nok netter, etter mange nok tårer, etter mange nok øyeblikk der du har lurt på hvorfor du ikke var nok – innser du det:
Du ønsket å helbrede det som ikke var ditt å helbrede.
Du ville redde det som ikke ville redde seg selv.
Du ville elske noen som ikke engang elsket seg selv.
Og du betalte prisen.
Men det viktigste i denne historien er kanskje ikke smerten, men det som kommer etterpå: å finne tilbake til deg selv. Til kvinnen som føler dypt. Som elsker sterkt.
Som gir alt hun har når noen fortjener det. Som ikke er følelsesløs, men modig. Som ikke er ødelagt, men voksen.
I lang tid trodde jeg at jeg hadde mistet det. I dag vet jeg det: Jeg har funnet meg selv igjen.
More like thisVelg deg selv uansett hvor vanskelig det kan væreLykke11 ting sterke kvinner aldri gjør
Jeg ville gi ham den kjærligheten han aldri fikk.
Men nå gir jeg meg selv den kjærligheten jeg alltid har fortjent.
Og for første gang føles det ikke som smerte, men som helbredelse.