Hva gjenstår når moren ikke var en trygghet?
En kvinne som har vokst opp uten en pålitelig mor, bærer på en historie som bare få kjenner til, og enda færre virkelig forstår.
Ikke fordi hun ønsker å skjule den, men fordi hun selv først sent innser hvor sterkt barndommen hennes, som en usynlig tråd, går gjennom hele livet hennes. Måten hun elsker på, måten hun tviler på, måten hun opplever nærhet på, måten hun knytter seg til andre eller trekker seg tilbake på – alt dette er ikke tilfeldig.
Continue readingHva gjenstår når moren ikke var en trygghet?Året 2021Jeg vil ikke tillate usikkerhetene mine ødelegge alle aspekter av mitt liv
Alt dette begynner der hennes første skritt i livet førte henne: i armene til en kvinne som ikke ga henne den tryggheten hun trengte.
Mange kvinner som i dag fremstår som sterke, har ikke lært å være sterke. De ble gjort sterke, preget av situasjoner som var for store for et barn. Og mens andre jenter fikk oppleve trygghet som en selvfølge, har hun lært at kjærlighet ikke alltid er varm og nærhet ikke alltid er mild.
I hennes verden betydde kjærlighet ofte å være stille, å ikke gjøre seg bemerket, å gå forsiktig gjennom dagene, slik at det ikke oppstår noen bølger som ødelegger den skjøre roen. Disse tidlige opplevelsene preger en kvinne så dypt at ingen relasjon i verden forblir helt fri for dem.
Når et barn ikke hadde et trygt sted
Kroppen husker alt det sjelen fortrenger. Og hvis moren var ustabil, uforutsigbar eller følelsesmessig fraværende, utvikler barnet et nervesystem som hele tiden er i beredskap.
Continue readingHvis du ikke klarer å slutte å tenke på ham, her er ting du kan prøve å gjøre istedetHvordan kan reise hjelpe deg med hjertesorg?Dårlig humør? Ikke la det ødelegge dagen din.
Ingen sirener, ingen panikk, ingen synlig dramatikk – bare en vedvarende tilstand av overfølsomhet som gjør at selv den minste forandring oppleves som en potensiell fare.
En slik datter utvikler en form for årvåkenhet som senere ofte forveksles med «høy empati». Denne empatien er imidlertid mindre en gave enn en tilpasningsmekanisme som har oppstått ut fra et rent behov: behovet for å gjenkjenne stemninger tidlig for å beskytte seg selv.
Denne fine intuisjonen gjør at en kvinne senere i forhold ofte føler mer enn det som er bra for henne. Hun oppfatter spenninger før ordene blir sagt. Hun merker avstand før den blir synlig. Hun blir stille før krangelen bryter ut. Og hun ber om unnskyldning før hun i det hele tatt vet hva hun skal be om unnskyldning for. Ikke på grunn av sin karakter, men på grunn av betingning.
Den usynlige byrden til jentene som måtte bli voksne for tidlig
Mange kvinner ble voksne på innsiden lenge før de var voksne fysisk.
Related readsNår du er knustNår du sliter med livetHjertesorg
De trøstet mødre som selv ikke hadde noen ressurser. De støttet fedre som vaklet. De tok ansvar for følelser som ikke var deres egne. De ble små hjelpere, små rådgivere, små følelsesmessige støtter – roller som ikke er ment for barn.
Og i voksen alder kommer denne gamle rollen til syne igjen:
Hun blir kvinnen som alltid lytter.
Til kvinnen som alltid forstår.
Til kvinnen som alltid megler.
Til kvinnen som alltid unnskylder.
Til kvinnen som alltid bærer byrden.
Men verden kaller henne «sterk», «pålitelig», «moden», «klok».
Bare få innser at denne styrken er født av en mangel, ikke av et overflod.
Hvorfor forhold blir så kompliserte for disse kvinnene
En kvinne som opplevde usikkerhet i sitt første forhold, har ikke et stabilt bilde av hva kjærlighet er.
Kroppen hennes kjenner til oppturer og nedturer, men ikke roen. Sjelen hennes kjenner til lengselen, men ikke tilfredsstillelsen. Og hjertet hennes kjenner til smerten, men ikke til den selvfølgelige følelsen av å bli virkelig elsket.
Related readsJeg hedrer dere alenemødreDate noen som utfordrer degFor å få en god start på dagen, trenger du å gjøre dette…
Derfor føler hun seg ofte tiltrukket av menn som er følelsesmessig uforutsigbare. Ikke fordi hun søker drama, men fordi dramaet virker kjent. Intensitet forveksles med lidenskap.
Utilgjengelighet som en utfordring. Avstand som et gåte hun må løse. Nærhet som en fare, fordi kroppen ikke vet hvordan man slapper av i stabilitet.
En trygg mann virker merkelig. En kjærlig mann virker fremmed. En stabil mann virker nesten uhyggelig.
Ikke fordi hun ikke vil ha ham, men fordi hennes system ikke kjenner til fred.
Den dype selvtvilen hos en kvinne som ikke hadde en trygg mor
Den som ikke ble akseptert ubetinget som barn, prøver senere å fortjene kjærlighet. Ikke bevisst, ikke rasjonelt, ikke med ord – kroppen tar seg av det helt på egen hånd.
Disse kvinnene:
- holder fast for lenge,
- gir for mye,
- tilgir for raskt,
- holder for ofte munn,
- tilpasser seg for mye,
- mister seg selv for lett.
Mange tror til og med at deres behov er en belastning. De prøver å løse problemene selv, slik at ingen blir forstyrret. De ber ikke om hjelp, fordi de ikke har lært at folk kommer når man trenger dem.
Discover nextStol alltid på magefølelsen din, spesielt i disse 10 situasjonerUbetinget kjærlighetSamlivsbrudd
En kvinne uten en trygg mor utvikler en farlig oppfatning av kjærlighet:
«Hvis jeg er god nok, blir han.»
Denne overbevisningen følger henne gjennom forhold, vennskap og hvert eneste forsøk på å knytte bånd.
Hvordan barndommen forsterker senere smerte
Såret fra barndommen er ikke synlig, men det påvirker henne helt inn i voksenlivet. Det kommer særlig tydelig til syne i øyeblikk som egentlig virker banale – et forsinket svar, et avvisende blikk, en uventet distanse. For mange kvinner føles disse øyeblikkene som om en svært gammel smerte blir revet opp på nytt.
Problemet ligger ikke hos den nåværende partneren, men i det indre barnet, som plutselig igjen føler det samme som før:
«Jeg er ikke viktig.»
«Jeg er for mye.»
«Jeg blir erstattet.»
«Jeg har gjort noe galt.»
Disse følelsene er uforståelige for utenforstående, men for kvinnen selv virker de virkelige, smertefulle og overveldende.
Continue readingSlik lærte jeg å stole på noen igjen etter utroskapJenter som holder seg single mye av tiden, ender opp til å være de lykkeligsteJeg vil heller være singel enn å være i et forhold som gjør at jeg føler meg alene
Helbredelse begynner der klarhet oppstår
En kvinne som på et tidspunkt forstår at reaksjonene hennes ikke er et uttrykk for svakhet, men et uttrykk for hennes historie, tar det første skrittet mot indre frihet. Hun innser at problemet ikke er hennes følsomhet, men det faktum at hun aldri fikk lov til å leve den ut i et trygt miljø.
Denne klarheten er smertefull, men nødvendig. For først når en kvinne forstår hvor mønstrene hennes har sitt utspring, kan hun bryte dem. Ingen ekskjæreste, ingen giftig partner, intet mislykket forhold er kilden til smerten hennes – de er alle bare speilbilder av fortiden.
Når hun innser at hun ikke er ødelagt, men preget, begynner en ny fase. En fase der hun tillater seg å se ting på en annen måte. Å behandle seg selv annerledes. Å beskytte seg selv på en annen måte.
You might likeVelg deg selv uansett hvor vanskelig det kan væreLykke11 ting sterke kvinner aldri gjør
Veien tilbake til seg selv
Veien tilbake til seg selv er ikke et spektakulært øyeblikk, ikke et stort smell, ikke en plutselig opplysning. Den begynner stille.
Med motet til å ikke lenger skjule sine behov.
Med beslutningen om å gi slipp på ansvaret for andres lykke. Med forståelsen av at lojalitet er verdifullt, men ikke må bety selvødeleggelse. Med det indre vendepunktet der en kvinne sier: «Jeg blir ikke der jeg føler meg liten.»
Denne forandringen skjer i små skritt. Å si nei for første gang. Å ikke be om unnskyldning for første gang. Å sette grenser for første gang. Å gå for første gang, selv om frykten skriker. Å bli for første gang, selv om nærhet er skremmende.
Og en dag innser hun: For første gang har hun stått opp for seg selv.
Det som virkelig varer
Fra en barndom uten mors trygghet blir mye igjen: usikkerhet, overtilpasning, dyp lengsel, en overveldende følelsesmessig innsats. Men alt dette er ikke slutten på historien.
Don’t miss15 tegn på at du er for vanskelig på deg selvNår forholdet er over10 ting å huske på nå som det nye året har begynt
Det som blir igjen, er kvinnen som tross alt har bygget seg opp.
Det som blir igjen, er styrken hun aldri ønsket seg, men som hun bærer i seg i dag.
Det som blir igjen, er evnen til å leve bevisst i kjærligheten, fordi hun vet hvordan det motsatte føles.
Det som gjenstår, er en dybde som bare de besitter som tidlig måtte lære å lytte til seg selv.
Og en dag innser hun:
Moren var ikke trygghet – men i dag kan hun selv være det.
For seg selv. For sitt hjerte. For jenta som måtte gjennomgå for mye den gangen.
Og nettopp der ligger hennes største frihet.