9 grunner til at narsissister liker å få barn
Det finnes temaer som gjør vondt så snart man snakker om dem. Et av dem er narsissisters foreldreskap. Mange av oss har nemlig lært oss å sette et automatisk likhetstegn mellom foreldre og kjærlighet, omsorg og uselvisk hengivenhet.
Vi ønsker å tro at den som setter et barn til verden, også ønsker å elske og beskytte det. Men sannheten er at dette ikke alltid er tilfelle. Det finnes mennesker som ikke får barn av kjærlighet, men av motiver som er dypere, mørkere og mer skremmende.
Continue reading9 grunner til at narsissister liker å få barnÅret 2021Jeg vil ikke tillate usikkerhetene mine ødelegge alle aspekter av mitt liv
Narsissister er blant disse menneskene.
Ved første øyekast virker det nesten selvmotsigende. Narsissister er mennesker som har vanskelig for å bygge ekte relasjoner fordi deres indre er preget av en blanding av tomhet, usikkerhet og stormannsgalskap. De frykter nærhet fordi det truer fasaden deres.
De har behov for kontroll fordi de er ustabile i sitt indre. Likevel er det ofte nettopp disse menneskene som bevisst bestemmer seg for å få barn. Ikke fordi de ønsker å gi, men fordi de ønsker å ta. Ikke fordi de føler kjærlighet, men fordi de søker trygghet.
Alle som har vokst opp som barn i en narsissistisk familie, vet at barn ikke bare er barn. De er funksjonærer. De blir speil, symboler, projeksjonsflater.
De brukes til å underbygge foreldrenes skjøre selvfølelse, til å sikre deres makt, til å skape et ytre image. Bak fasaden av «familielykke» skjuler det seg et system som ikke er sentrert rundt barnet, men rundt foreldrenes ego.
Discover nextHvis du ikke klarer å slutte å tenke på ham, her er ting du kan prøve å gjøre istedetHvordan kan reise hjelpe deg med hjertesorg?Dårlig humør? Ikke la det ødelegge dagen din.
I denne artikkelen vil jeg vise deg de ni viktigste grunnene til at narsissister ønsker å få barn – ikke for å elske dem, men for å bruke dem. Hver av disse motivasjonene har en dyptgripende effekt på barna. Og hver og en av dem forklarer hvorfor det å vokse opp med en narsissistisk forelder er så formativt og sårende.
1. Barn som speil og forlengelse av egoet
For en narsissist er ikke barnet et selvstendig vesen. I stedet er de en forlengelse av deres eget selv. Narsissisten ser på barnet som et bilde som bekrefter hans eller hennes eget ego.
Hvis barnet ser bra ut, er talentfullt, har suksess på skolen eller i idrett, så tar de denne suksessen som sin egen. De skryter av den, de soler seg i den. Det handler aldri om barnet, men alltid om det bildet de kan projisere til omverdenen gjennom barnet.
Men hvis barnet ikke innfrir forventningene, hvis det fremstår som «svakt», er annerledes, ikke lever opp til forventningene, ser ikke narsissistene dette som en normal egenskap, men som en trussel. I deres øyne er barnets svakheter deres egne svakheter.
Explore moreNår du er knustNår du sliter med livetHjertesorg
De tar dem personlig og reagerer med devaluering, press eller skam. For barnet betyr dette at det ikke må være lett. Det må fungere slik at narsissisten kan føle seg stor.
2. Barn som eiendom og kontroll
For narsissisten er et barn noe som tilhører ham eller henne. Akkurat som en bil eller et hus er det en del av deres eiendom som de kan kontrollere. De ser ikke på barn som selvstendige mennesker, men som objekter som de får lov til å styre og kontrollere.
Og det er nettopp det som gjør barn så attraktive for dem: Barn er avhengige. De er små, sårbare, de trenger oppmerksomhet – og dette skaper en maktubalanse for narsissister som de liker.
Mens en partner på et tidspunkt setter grenser eller kan gå, er et barn i utgangspunktet prisgitt deres nåde. Det må adlyde, det har ikke noe valg. Dette er et perfekt scenario for narsissister.
More like thisJeg hedrer dere alenemødreDate noen som utfordrer degFor å få en god start på dagen, trenger du å gjøre dette…
De kan diktere regler, trekke tilbake kjærlighet og utøve kontroll uten at barnet har en sjanse. Denne typen makt gir dem en følelse av å være store og overlegne – og det er akkurat det de trenger for å kompensere for sin indre tomhet.
3. Barn som kilde til beundring og oppmerksomhet
Narsissister er avhengige av beundring. De trives med å være i sentrum for oppmerksomheten, bli sett og få komplimenter. Barn gir rikelig med materiale til dette. Utad kan de projisere bildet av den kjærlige moren eller den engasjerte faren.
De viser stolt frem bilder, forteller om sine suksesser og presenterer seg selv som perfekte foreldre. Barnet blir en rekvisitt i et teaterstykke der narsissisten er hovedrolleinnehaveren.
Og omgivelsene faller ofte for det. «For en fantastisk far!», «For en hengiven mor!» – disse setningene er mat for narsissister. Barnet er ikke målet, men middelet.
More like thisStol alltid på magefølelsen din, spesielt i disse 10 situasjonerUbetinget kjærlighetSamlivsbrudd
Det brukes for å få anerkjennelse som de ikke kan få på noen annen måte. For barnet betyr det at det ikke blir sett som den det er. Det blir sett for hvordan det gagner foreldrene.
4. Barn som projeksjonsflate for uoppfylte drømmer
Mange narsissister bruker barna sine til å kompensere for det de selv ikke har oppnådd. Kanskje faren aldri var en vellykket idrettsutøver, så sønnen skal bli det. Kanskje moren aldri sto på scenen, så datteren skal danse. Narsissister belaster sine barn med forventninger som ikke har noe med deres egne ønsker å gjøre.
Barnet får ikke lov til å drømme, det forventes å oppfylle. De skal prestere slik at narsissisten kan være stolt. Og hvis det mislykkes, opplever barnet ikke trøst, men press eller latterliggjøring. For i narsissistens øyne er barnets fiasko et speil for deres egen.
For barn er dette en byrde som knuser dem. De mister kontakten med sine egne behov fordi de hele tiden forsøker å leve ut andres drømmer.
Further readingSlik lærte jeg å stole på noen igjen etter utroskapJenter som holder seg single mye av tiden, ender opp til å være de lykkeligsteJeg vil heller være singel enn å være i et forhold som gjør at jeg føler meg alene
5. Barn som sikkerhetsnett og kilde til støtte
Bak fasaden av styrke skjuler narsissisten en stor frykt: frykten for å være alene, frykten for ikke å ha noen betydning. Barn virker derfor som en garanti for dem.
De tror at barn vil være der for dem senere, at de vil være nødvendige, beundret og kanskje til og med tatt vare på. De forventer takknemlighet og lojalitet som om det var en kontrakt.
Et barn er en slags forsikring for dem: Det skal sikre at de fortsatt vil være i sentrum for oppmerksomheten når de blir gamle, at de ikke vil forsvinne i ubetydelighet. Barnet blir ikke sett på som en fri person, men som en investering i deres egen fremtid.
6. Barn som statussymbol
For narsissisten er barn også et symbol for omverdenen. De er en del av det perfekte bildet de ønsker å fremstille av seg selv: vellykket karriere, vakkert hus, attraktiv familie – og selvfølgelig barn.
Discover nextVelg deg selv uansett hvor vanskelig det kan væreLykke11 ting sterke kvinner aldri gjør
Familien fungerer som et statusobjekt, som dekorasjon for deres image. Det spiller ingen rolle om det indre livet i denne familien er sunt. Det viktigste er at fasaden skinner.
For barnet betyr dette at det blir en del av en produksjon. Bilder, opptredener, historier – alt tjener til å opprettholde bildet utad. Bak lukkede dører kan virkeligheten være en helt annen, men det er narsissisten ikke interessert i. Han trenger scenen – og barna er en del av hans rekvisitter.
7. Barn som publikum for deres forestillinger
Narsissister elsker å bli beundret. Og barn er det perfekte publikum for dette. De er små, de tror de ser opp. Narsissisten ser den beundringen i barnets øyne som voksne ofte ikke lenger gir dem.
For en stund er barnet fascinert, tror, idealiseres. Og det er nettopp dette narsissister trives med. De nyter å bli sett på som en helt eller en perfekt mor i barnets øyne.
You might like15 tegn på at du er for vanskelig på deg selvNår forholdet er over10 ting å huske på nå som det nye året har begynt
Men denne beundringen er ikke ekte – den er basert på avhengighet. Før eller senere begynner barnet å stille spørsmål, å tvile, å se. Og i dette øyeblikket vender narsissisten seg ofte bort eller reagerer med devaluering fordi de ikke lenger får den refleksjonen de trenger.
8. Barn som et instrument mot partneren
I narsissistiske forhold er barn ofte også redskaper. De brukes til å utkjempe maktkamper, til å binde partneren, til å utøve press. «Du kan ikke gå fra meg, vi har jo barn.» «Barna tilhører meg.» Barna blir brikker i et drama som ikke har noe med dem å gjøre, men som de bærer hovedbyrden i.
For narsissisten er barna et middel til å nå et mål. De sikrer kontroll, de forhindrer separasjoner, de fungerer som våpen i krangler. Barnet er ikke målet, men redskapet. Dette er destruktivt for barna selv, fordi de ikke blir behandlet som mennesker, men som objekter i et maktspill.
Don’t miss19 ting du trenger å gjøre mer av i livet ditt10 ting vi må slutte å forvente fra andreHjelp med depresjon
9. Barn som rettferdiggjøring og en fasade av normalitet
Barn hjelper tross alt også narsissisten til å fremstå som normal utad. Familie, barn, hverdagsliv – alt dette får dem til å fremstå som iøynefallende. De vet at samfunnet har visse forventninger, og barna hjelper dem med å oppfylle denne fasaden.
De kan si: «Se, jeg er en familiefar, jeg er ansvarlig.» I virkeligheten handler det ikke om ansvar, det handler om beskyttelse. Fasaden holder kritikken unna, den gir dem beskyttelse.
Konklusjon
Narsissister får ikke barn av de samme grunnene som mennesker som kan elske. For dem er ikke barn frie sjeler som bør følges. De er speil, symboler, verktøy, projeksjonsflater. De er en del av et system som støtter narsissistens ego, men aldri barnet selv.
For barna betyr dette et liv fullt av press, skyldfølelse, devaluering og overgrep – ofte subtile, noen ganger åpenlyse. De lærer at kjærligheten er betinget, at de aldri får lov til å være seg selv. De blir formet, kontrollert, brukt.
Recommended for youIkke vent til i morgen, fordi det kan være for sent…Mentalt sterke kvinner vet at livet går videreBegynn i dag
Likevel er det mange av disse barna som senere klarer å frigjøre seg fra dette systemet. De innser at det aldri var deres feil at de ble påtvunget denne rollen. De begynner å gjenvinne sin egen identitet.
Det er derfor det er så viktig å snakke om det. Slik at det blir klart at bak den skinnende fasaden av «familielykke» finnes det ofte en helt annen virkelighet. Og slik at de som har vokst opp som barn av narsissister forstår: Du er ikke alene. Og fremfor alt: Det var aldri du som var problemet.