11 tegn på at du er oppdratt av en narsissistisk mor og en fraværende far
Det finnes barndommer som ingen ser. Fra utsiden ser de normale ut, kanskje til og med ordnede, noen ganger kjærlige. Men i virkeligheten vokser et barn opp med en stille forvirring:
Det føler at noe mangler, selv om det har alt. Hvis du vokste opp i et hjem der moren din hele tiden var i sentrum for oppmerksomheten og faren din knapt nok var til stede – verken følelsesmessig eller fysisk – lærte du å miste deg selv før du kjente deg selv.
More like this11 tegn på at du er oppdratt av en narsissistisk mor og en fraværende farÅret 2021Jeg vil ikke tillate usikkerhetene mine ødelegge alle aspekter av mitt liv
Denne blandingen av kontroll og tomhet former mennesker på en måte som er vanskelig å beskrive. Du fungerer, du tilpasser deg, du vil ikke være til byrde for noen. Og du tror at kjærlighet er en tilstand der du må gjøre alt riktig for ikke å bli avvist.
Her er 11 tegn på at du har vokst opp som barn av en narsissistisk mor og en fraværende far – og hvordan denne barndommen har formet deg.
1. Du er hele tiden oppmerksom på hvordan andre har det – men nesten aldri på hvordan du selv har det
Barn av narsissistiske foreldre lærer tidlig å lese stemningen i rommet. De gjenkjenner hva som kommer til å skje ut fra et blikk, et tonefall, en bevegelse. Denne årvåkenheten er ikke et talent, men en overlevelsesmekanisme. Du har lært deg å tilpasse deg andres følelser for å unngå konflikter eller dempe sinne.
Som voksen har du vanskelig for å gjenkjenne dine egne behov. Du merker med en gang når noen er såret, men du kjenner knapt når du selv er sliten. Og fordi du har lært at fred er viktigere enn ærlighet, har du en tendens til å tilpasse deg, selv om det brenner deg ut innvendig.
You might likeHvis du ikke klarer å slutte å tenke på ham, her er ting du kan prøve å gjøre istedetHvordan kan reise hjelpe deg med hjertesorg?Dårlig humør? Ikke la det ødelegge dagen din.
2. Kjærlighet betyr anstrengelse for deg
I barndommen var kjærlighet ikke noe du tok for gitt. Du måtte gjøre deg fortjent til den – med gode karakterer, omtanke, perfeksjon eller stillhet. Du har internalisert at kjærlighet er knyttet til prestasjoner, og dette mønsteret bærer du med deg videre.
Derfor tiltrekker du deg mennesker som utfordrer deg følelsesmessig. Forhold føles bare «ekte» når de er kompliserte. Stille, stødig kjærlighet irriterer deg fordi du ikke kjenner den. En del av deg tror fortsatt at du må kjempe for å bli elsket.
3. Nærhet gjør deg engstelig
Mødre med narsissistiske trekk overskrider ofte grenser. De er for nære, for krevende, for dømmende. En fraværende far er på den annen side lite emosjonelt håndgripelig. Denne kombinasjonen fører til at du ønsker og frykter nærhet på samme tid.
Don’t missNår du er knustNår du sliter med livetHjertesorg
Du lengter etter tilknytning, men så snart den oppstår, er det noe som strammer seg til inni deg. Du søker trygghet, men kroppen husker kontroll. Du ønsker tillit, men underbevisstheten forventer å bli såret. Dette skaper relasjoner der du enten klamrer deg fast eller distanserer deg – aldri helt der, aldri helt borte.
4. Du tar ansvar for alt og alle
Et barn som opplever at mor reagerer med sinne eller skuffelse når ting ikke går etter planen, utvikler en dyp skyldfølelse. Det tror at det må gjøre alt riktig for at ingen skal bli lei seg eller sint.
Denne innprentingen har effekt den dag i dag. Du ber refleksivt om unnskyldning, selv om du ikke har gjort noe galt. Du føler deg ansvarlig for andres følelser. Og hvis noen er ulykkelige, leter du først etter feilen hos deg selv. I virkeligheten prøver du fortsatt å slutte fred – akkurat som du gjorde mellom foreldrene dine den gangen.
Check this outJeg hedrer dere alenemødreDate noen som utfordrer degFor å få en god start på dagen, trenger du å gjøre dette…
5. Du har lært å forsømme deg selv
I en familie der den ene styrer alt og den andre trekker seg tilbake, er det ikke plass til deg. Du var nødvendig for å fungere, ikke for å føle. Dine behov var sekundære, og derfor lærte du å undertrykke dem.
I dag synes du det er vanskelig å si nei eller bare ta vare på deg selv uten å få dårlig samvittighet. Du tror at egenomsorg er egoisme, men det er helt nødvendig for å overleve. Du har brukt livet ditt på å lære deg å tjene andre – og har glemt at du selv er en person, ikke en rolle.
6. Du leter etter mennesker som overser deg
Hvor paradoksalt det enn høres ut: Vi tiltrekkes av det vi kjenner, ikke det som får oss til å føle oss bra. Hvis følelsesmessig kulde og avstand var normalt i barndommen, virker hengivenhet merkelig til å begynne med. Du befinner deg i forhold der du kjemper om oppmerksomhet – og ubevisst gjentar den samme dynamikken.
Don’t missStol alltid på magefølelsen din, spesielt i disse 10 situasjonerUbetinget kjærlighetSamlivsbrudd
Du håper at denne gangen vil det være annerledes, denne gangen vil du bli sett. Men det er nettopp denne trangen til å bevise deg selv som holder deg fanget i giftige mønstre. Du prøver å helbrede i andre det foreldrene dine har ødelagt.
7. Du idealiserer mennesker som skuffer deg
Som barn lærte du å klamre deg til håpet. Kanskje overbeviste du deg selv om at moren din faktisk var god når hun ville, eller at faren din ville være der en dag. Denne evnen til å få folk til å føle seg bra reddet deg den gangen – men i dag gjør den deg vondt.
I parforhold ser du ofte potensialet, ikke virkeligheten. Du tror på det gode i mennesker, selv om noen fortsetter å såre deg. Denne idealiseringen holder deg fast fordi du tror at kjærlighet må være ensbetydende med tålmodighet og forståelse. I virkeligheten er det ofte et selvbedrag – et forsøk på å berolige barnet i deg som fortsatt håper at noen vil bli.
You might likeSlik lærte jeg å stole på noen igjen etter utroskapJenter som holder seg single mye av tiden, ender opp til å være de lykkeligsteJeg vil heller være singel enn å være i et forhold som gjør at jeg føler meg alene
8. Det føles feil å sette grenser
Alle som har vokst opp med en narsissistisk mor, kjenner frykten for konsekvenser. Ethvert nei ble sett på som et angrep, enhver selvstendig handling som utakknemlighet. Samtidig viste den fraværende faren deg aldri at grenser kan respekteres.
Derfor føles det rart å sette grenser i dag. Du føler deg skyldig når du sier nei. Du tror du må rettferdiggjøre deg selv hvis du rett og slett ikke er tilgjengelig lenger. Men det er ikke egoisme – det er helbredelse. Hver grense du trekker, er en påminnelse om deg selv: Du har lov til å ta plass, uten frykt.
9. Du føler ofte en tomhet som du ikke kan forklare
Denne tomheten er ikke latskap, ikke en manglende evne til å føle, men et resultat av emosjonell sult. Du har blitt matet med oppgaver, forventninger og skyldfølelse – men aldri med trygghet. Du har lært deg å gi alt, men aldri å ta imot.
Discover nextVelg deg selv uansett hvor vanskelig det kan væreLykke11 ting sterke kvinner aldri gjør
Derfor leter du i dag ubevisst etter noe som kan «fylle deg opp» – gjennom arbeid, kjærlighet, bekreftelse. Men ingen suksess og ingen person kan gi deg det du trengte som barn: betingelsesløs aksept.
Denne tomheten er ikke et tegn på at det er noe galt med deg. Det er et ekko fra den tiden da ingen spurte hvordan du hadde det.
10. Du forveksler styrke med overlevelse
Du måtte fungere fra tidlig alder. Du lærte deg å smile når du var trist, og å være sterk når du var desperat. Andre kaller det styrke, men i virkeligheten var det overlevelse.
I dag er du den som kan gjøre alt, den man kan stole på. Men inni deg er du sliten. Du lengter etter å gi slipp, men du vet ikke hvordan. Du er redd for at ingen skal fange deg, for ingen har noen gang fanget deg.
Check this out15 tegn på at du er for vanskelig på deg selvNår forholdet er over10 ting å huske på nå som det nye året har begynt
Det er ikke svakhet når du føler deg utmattet. Det er et tegn på at du ikke vil kjempe lenger – og det er bra. For det er først når du slutter å være sterk, at du virkelig kan begynne å leges.
11. Du bærer din mors stemme og din fars stillhet inni deg
Noen ganger kan du fortsatt høre dem. Den stille, kritiske stemmen som driver deg til å være perfekt, til ikke å skuffe noen, til ikke å skille deg ut. Og noen ganger kjenner du stillheten – følelsen av at ingen egentlig forstår deg. Begge deler lever videre inni deg fordi du aldri fikk lov til å si dem høyt.
Men i dag har du valget om å endre disse stemmene. Du kan fortelle deg selv at du er nok. Du kan si fra når du føler deg urettferdig behandlet.
Du kan holde om deg selv når ingen andre vil. Moren i deg kan være omsorgsfull, den du trengte. Faren i deg kan være beskyttende, den du aldri hadde.
You might like19 ting du trenger å gjøre mer av i livet ditt10 ting vi må slutte å forvente fra andreHjelp med depresjon
Helbredelse betyr ikke å glemme fortiden. Det betyr å ikke lenger la den definere deg.
Når du kommer fra en slik barndom, betyr det å vokse opp ofte å utdanne deg selv – kjærlig, tålmodig, ærlig. Du lærer å gi deg selv det du har savnet: Bekreftelse, forståelse, beskyttelse.
Du begynner å skille mellom din historie og din identitet. Du er ikke summen av dine foreldre. Du er resultatet av din beslutning om å gjøre ting annerledes.
Og kanskje er det det største beviset på styrke: at du kan elske på tross av alt, at du har valgt empati på tross av smerte. Du er det som har vokst ut av taushet og kontroll – det motsatte av det som har preget deg.