Angst er egentlig så mye mer enn å være redd

Written by: Zally L.

Published on: March 6, 2019

Angst er den tøffe søvnen, hvor du kaster og svinger deg rund på sengen. Det er når hjernen din ikke er i stand til å slå av. Det er tankene du går gjennom før sengetid, og alle dine verste frykt blir en realitet i drømmer og mareritt.

Det er å våkne opp trøtt, selv om dagen din nettopp har begynt.

Angst er å lære å fungere med søvnmangel fordi det tok deg til langt på natta før du lukket øynene dine.

Det er hver tekstmelding du lurer på hvordan du skal formulere riktig. Det er en dobbel eller trippel tekst i tilfelle du har rotet det til. Angst er å svare på tekstmeldinger pinlig fort.

Angst er tiden du bruker når du venter på svar fra noen, mens du tenker på hva det er som går gjennom hodet til mennesker du har sendt meldingen til?

Angst er en ubesvart tekstmelding som dreper deg på innsiden, selv om du forteller deg selv at de kanskje er opptatte og vil svare senere.

Angst er den kritiske stemmen som sier “kanskje de bevisst ignorerer deg.” Det er å tro på hvert negativt scenario du kan komme opp med.

Angst venter. Det føles alltid som om du venter på noe.

Det er de unøyaktige konklusjonene som strømmer til, når hjernen din tar av og du har ikke annet valg enn å følge det destruktive styret.

Angst er unnskyldninger for ting som ikke en gang krever ordene, “Jeg beklager.”

Angst er å tvile på seg selv og manglel av selvtillit både i deg og menneskene rundt deg.

Angst er å være bevisst på alt og alle. Så mye at du kan fortelle om det er en forandring i noen bare ved tone- eller ordvalg.

Angst ødelegger forhold før de begynner. Den forteller deg, “du tar feil, de liker deg ikke, de kommer til å forlate deg.” Så hopper du til feil konklusjoner og ødelegger det.

Angst er en konstant tilstand av bekymring og panikk og det å være på kanten. Det er irrasjonell frykt.

Angst er å tenke for mye, å bry seg for mye. Fordi roten til mennesker med angst er å være omsorgsfull.

Det er svette palmer og hjertet som slår altfor fort. Men på utsiden kan ingen se det. Du ser rolig ut, lettet og smilende, men under huden er alt annet enn det.

Angst er kunsten til å lure folk som ikke kjenner deg. Og for de menneskene som gjør det, er det en konstant strøm av setninger som, “du skal ikke bekymre deg” eller “du tenker for mye på det” eller “slapp av”. Det er venner som lytter til disse konklusjonene du har kommet frem til selv om de ikke forstår hvordan du kom deg dit. Men de prøver å støtte deg, ettersom ting går fra dårlig til verre i tankene dine.

Angst er ute etter å fikse noe som ikke engang er et problem. Det er strømmen av spørsmål som gjør at du tviler på deg selv.

“Låste jeg døren før jeg dro?”

“Slo jeg av komfyren?”

Er strykejernet fortsatt på?

Og du vender tilbake bare for å dobbeltsjekke.

Angst er uroen på en fest fordi du tror at alle øyne ser på deg og ingen vil ha deg der. Angst er det siste drikke du tar og det virker som om du endelig slapper av. Inntil du våkner dagen etter med bakrus, og du er full av anger og lurer på hva du sa til folk og om du skylder dem unnskyldning?

Angst er overkompensering og når du prøver så hard å tilfredsstille folk.

Angst er å være punktlig overalt fordi tanken på å være sen ville sette deg over kanten.

Angst er frykt for fiasko og når du strever etter fullkommenhet. Deretter skader du deg selv nå du ikke får det til.

Det er at du alltid trenger en tidsplan eller en plan.

Angst er den stemmen i hodet ditt som sier “du vil mislykkes.”

Det er når du prøver å overgå folks forventninger, selv om du psykisk skader deg selv for å gjøre det. Angsten tar på seg mer enn du kan håndtere bare så du er distrahert og ikke overtenker noe.

Angst er utsettelsen fordi du er lammet av frykten for å mislykkes, slik at du setter alt på siden.

Den er utløseren som får deg i gang.

Det er når du går i stykker og når du gråter, men ingen vil se den siden av deg. Angst fanger opp og prøver igjen fordi det eneste som er verre enn å overvinne andre mennesker, er å overvinne deg og dine egne demoner.

Det er den kritiske stemmen som sier, “du har virkelig feilet nå.” Eller “du burde føle deg forferdelig akkurat nå.”

Angst er ønske og behov for å kontrollere ting, fordi det føles at alt er utenfor din kontroll, og du må lære å leve med det.

Men mer enn noe er angsten det å være omsorgsfull. Du vil aldri med vilje skade noens følelser. Du vil aldri gjøre noe galt. Mer enn noe, du ønsker og trenger å bare bli akseptert og likt. Så du prøver for hardt noen ganger.

Og når du kommer over venner som begynner å forstå, hjelper de deg gjennom det. Da skjønner du at dette kan være en kamp du møter hver dag, men det er en kamp du ikke trenger å gå alene gjennom.