Jeg sliter med angst: Udyret kalt angst
Når ser du på meg, hva ser du?
På overflaten, som en person som går forbi, som en bekjent, ser du en jente med mørkebrunt hår og grønne øyne, en bitte liten ting, ikke engang 1,5 meter høy. Du ser mitt smilende ansikt, og du hører min smittsomme latter.
Discover nextLIVETJeg vil ikke akseptere at du har forandret deg!Optisk illusjon
La oss nå ta et skritt nærmere. Du er en venn, hva ser du?
Mitt brune hår, grønne øyne og min korte figur. Du ser min smilende munn, men du merker at øynene mine forteller deg noe annerledes, noe som ikke er lykke. Du hører min latter, men du skjønner at den bare dekker smerten.
Og nå, et skritt nærmere, skal jeg fortelle deg hva jeg ser.
Når jeg ser meg selv i speilet, ser jeg alt du ser. Men jeg ser også de usynlige tingene, tingene inni meg som hjemsøker meg dag inn og dag ut. Jeg ser udyret som egentlig skal ligge under sengen, men den følger meg overalt hvor hen jeg går.
Jeg skal fortelle deg om disse udyrene som eier meg, de kalles angst, obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD) og panikk. Disse udyrene kommer som «påtrengende tanker.» Hver gang jeg tenker, hver gang jeg lukker øynene mine, kommer de.
Recommended for youEtter denne hjertesorgen, er jeg OKOppmuntrende ord og en varm klemTil deg (dere damer som jobber i helse i Norge nå)
De produserer et bilde av smerte og lidelse i hodet mitt. Jeg kryper. Hver tanke jeg har, blir spunnet i noe forferdelig. Udyrene bygger et nett av løgner, og selv om jeg vet at de ikke er sanne, vender jeg tilbake, gir opp og gråter.
Å leve med angst: Du blir vant til å fortelle løgner
For eksempel, hver gang jeg tenker på å kjøre, eller til og med komme inn i en bil, ser jeg meg selv havne i en bilulykke. Hver. Eneste. Gang. Dette er en typisk bekymring for mange mennesker, men det er ikke alltid så drastisk.
Jeg tenker på hvordan jeg vil spise iskrem og se meg selv kvele, slippe den på bakken, fordi jeg fikk en allergisk reaksjon. Det er ting om disse udyrene – de liker å forandre historien, holde den interessant.
Innsiden av hodet mitt er et støyende sted. Forskjellige tanker hopper stadig rundt i hodet. Jeg tenker på ting jeg sa eller gjorde for mange år siden, om hvor «dum» jeg var. Jeg angrer på beslutninger jeg har tatt.
You might likeSelvskadingSelvhjelpHvordan er livet når du vokser opp uten far
Jeg tenker på ting jeg gjorde i går, og ting jeg skal gjøre i morgen, jeg spiller ut scenarier i hodet mitt og jeg lager samtaler jeg vil ha med folk før jeg har dem. Jeg tenker på at hjernen min trenger en pause, bare slå seg av for en liten stund. Jeg tenker på alt og ingenting, og det stopper aldri.
Udyrene har fulgt meg overalt de siste 25 årene. Jeg har hatt angst siden jeg var 3 år gammel. Jeg husker da jeg var 7 og lærte om at når du er allergisk mot noe, kan halsen din lukke seg. Jeg husker at jeg gikk hjem fra skolen, satte meg selv foran speilet og så på halsen min, mens jeg hyperventilerte fordi jeg trodde den begynte å lukke seg.
Jeg er en selvbevisst hypokonder. Min bror er allergisk mot sesamfrø. Jeg er ikke det, men min angst forteller meg at jeg er. Jeg har ikke spist noe med sesamfrø på eller i noe, siden vi fant ut om hans allergi.
Recommended for youKonsekvensene av mobbingKjære 2021, alt jeg ber om er en kjærlighet som forblirVisste du at lykke kan læres?
Hvis jeg gjør det, etterligner kroppen min en allergisk reaksjon, men alle mine vitale organer forblir fine. Sinnet mitt gjør dette ofte, spesielt med mat jeg aldri har spist eller når jeg ikke kjenner til ingredienser av en oppskrift.
Min angst gjør det vanskelig å bestemme hva jeg skal ha på meg eller hva jeg skal svare når noen stiller meg spørsmål. Angst holder meg tilbake og holder meg fra å gjøre ting andre gjør så lett. Jeg kan ikke spise lunsj et sted hvor det er høyt og overfylt, og det er vanskelig å være med folk.
Å slite med angst: Ting om angst som ingen ser ut til å forstå
Jeg husker da jeg vær 11 år gammel og hadde mitt første panikkanfall. Jeg har hatt panikkanfall siden. For de av dere som ikke vet, er et panikkanfall som et angstangrep, bortsett fra at de ikke har en avtrekker og kommer tilfeldig. For meg, et panikkanfall inkluderer hyperventilering, risting, svimmelhet og begrenset pust.
More like thisHva betyr drømmene dine30 ting å gjøre i stedet for å bli forelsket igjenSavner du livet før Covid-19? Les hvordan du kan gjøre livet litt lettere
Disse kan vare mindre enn fem minutter eller helt opp til to eller tre timer. Jeg pleide å gå hjem fra skolen når jeg hadde en, men jeg har blitt så god til å gjemme dem slik at jeg kan komme meg gjennom uten at noen merker det.
Siden januar i år har jeg hatt 310 panikkanfall. Jeg lever hele tiden i frykt for et nytt anfall, og jeg begrenser meg selv på grunn av dem. Jeg unngår mange matvarer, steder, mennesker og hendelser i håp at det vil hjelpe.
Angst gjør meg til en vanskelig venn. Det er tatt hardt innpå meg og min familie. Jeg kan ikke gjøre mange ting, ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg er redd for å gjøre de. Jeg er så redd for å dø, at jeg er rett og slett redd for å leve.
