Selvskading: Et kutt er nok

Det er skremmende hvordan tiden er blitt. Hvor det er en trend at unge jenter, kanskje ned i barneskolen starter med selvskading.

Tenk om det ene kuttet blir for djupt og hvilke konsekvenser dette kan medføre.

Jeg personlig har vært en selvskader i mange år, men trangen og tankene på selvskadingen kommer hver gang livet går meg imot eller at jeg atter en gang havner ned i en dyp depresjon.

Jeg har i perioder klart å slutte med selvskading i opptil 2 år, men det er skummelt hvor lett det er å falle tilbake.

Derfor syns jeg det er så viktig å få frem at et kutt er nok, til slutt kan en ende opp med å kutte seg mange ganger bare i løp av en dag. Ikke nødvendigvis at en har et behov for det, men du blir avhengig.

Nå skal det selvfølgelig sies at det ikke kun er jenter som sliter med selvskading. Samtidig finnes det så ufattelig mange former for selvskading, selv om mange kun tenker på selvskading om noen kutter seg selv, noe som er helt feil.

Vi er mange mennesker som har vært utsatt for så mye vondt her i livet, det kan vær så
Mye forskjellig f.eks. overgrep, mishandling, mobbing og mye, mye mer.

Livet er ikke rettferdig, noen mennesker må gå gjennom så mye at det er grusomt å tenke på.

Jeg var på en måte heldig som vokste opp uten internett, så selv om jeg ble mobbet daglig på skolen, fikk jeg i det minste en pause fra mobbingen på fritiden. Selv om det enkelte ganger også skjedde på fritiden, så kan det ikke sammenlignes med nåtiden.

Les også: Velg deg selv uansett hvor vanskelig det kan være

Nå får man jo som regel aldri pause, har man fri fortsetter bare mobbingen gjennom
internett.

Jeg kan på en måte forstå hvorfor selvskading samt selvmord blant unge mennesker har blitt et så stort problem, men hvor er foreldrene og lærerne?

Jeg personlig skjulte selvskadingen for alle, det var kun noen få venner som viste at jeg slet med dette.

Når ting kom frem i lyset, opplevde jeg en dag at pappaen min kom inn på rommet mens jeg satt og kuttet meg selv. Reaksjonen hans var å lukke døren å gå bort. Den dagen var jeg så lettet over dette, men i dag føler jeg et så stort svik.

Hvorfor gikk han bare? Mest sannsynlig ble han så satt ut at han ikke visste hva han skulle gjøre. Men likevel føler jeg meg sviktet den dag i dag.

Det er ikke alle som har et nært forhold til foreldre og lærere, men det finnes vel en
person? Søsken, tante, onkel, søskenbarn, besteforeldre eller andre bekjente.

Om du ikke føler noe nært forhold til noen av disse, vær så snill og oppsøk helsesøster på skolen eller helsestasjon for ungdom. Det er alltid noen du kan snakke med, noen du kan stole på, men vær så snill og søk hjelp.

Å starte med et kutt er nok til at du blir avhengig og det kan bli et problem du kan slite med resten av livet. Da tenker jeg ikke på alle arrene som aldri vil forsvinne, men tankene og trangen som vil dukke opp hver gang noe hender som du ikke vet hvordan du skal klare å komme deg gjennom.

Dette er et alvorlig problem som man må søke hjelp for før det går forlangt. Dessverre kan en møte motstand selv i hjelpesystemet, men det vil alltids finnes noen der ute selv i hjelpesystemet som vil
forstå og hjelpe deg.

Det finnes også selvhjelpsbøker som kan være til hjelpe for noen.

Les også: Elsk deg selv: Lov deg selv disse tingene…