Når du har angst, blir du vant til å fortelle løgner

Written by: Zally L.

Published on: April 12, 2019

Mange mennesker i verden sliter med angst. Noen holder det skjult fordi de skammer seg, fordi de tror at mennesker rundt dem vil behandle dem annerledes, eller at de kan tenke om dem som noen rare personer. Jeg synes at alle som sliter med angst bør snakke åpent om det. Det er ingenting å være flau over, det er en psykisk sykdom som mennesker trenger hjelp med, både fra en terapeut, familie og selvfølgelig venner. De som synes at personer som sliter med angst er annerledes på hvilken som helst måte, de trenger jeg heller ikke i livet mitt. Det er bare slik jeg tenker.

Men det er mennesker som sliter med angst og som lyver om ting når angsten tar over dem. Det vanligste er å si noe som dette:

“Det er ingen problem i det hele tatt.”

Når noen beklager for at det tok dem så lang tid på å svare på tekstmeldingen din, lager du ikke et problem ut av det, selv om du tilbrakte de tre siste timene med å stirre på telefonen din, mens du lurte på om du skrev noe feil. Når noen spør deg om å endre planer i siste sekund, later du som om det ikke er et stort problem, selv om du liker å vite og ha oversikt over dine planer på forhånd. Du vil aldri få noen til å føle seg dårlig. Du vil aldri at de skal vite hvor mye du egentlig sliter med det, så du later som alt er bra.

“Jeg har det bra. Jeg er bare trøtt.”

Noen mennesker er ikke sjenerte og de sier direkte ut til deg at du ser elendig ut eller de spør rett ut hvorfor du er så stille. Når de spør om alt er i orden, har de bare gode hensikter. De prøver bare å passe på deg, de bryr seg bare om deg. Men du vil ikke gå i detaljer om hvor engstelig du er. Du vil hellere hoppe over hele samtalen og det er derfor du bare later som du er sliten. Du forteller dem at du nesten ikke fikk sove natten før. Du nevner bare ikke at det var angsten som holder deg oppe. At det er på grunn av angsten du ikke får sove.

“Jeg kan ikke gå ut i kveld. Jeg har allerede planer.”

Det hender at du lyver om at du må jobbe. Det hender at du lyver om at du skal møte andre venner eller gå til en familie middag. Uansett hva du ender opp med å si, er sannheten egentlig at du bare ønsker å tilbringe den “travle” natten din i sengen med din bærbare datamaskin. Du liker ikke å lyve til vennene dine, men du vet at de aldri vil akseptere det du ønsker for deg selv for øyeblikket. De vil nok aldri akseptere at du egentlig ikke er i humør i kveld og at du bare ønsker å bli hjemme. De vil nok insistere på å se deg. Og du kan ikke takle det presset.

“Jeg beklager så mye for at jeg må kansellere i siste liten – men jeg føler meg ikke bra.”

Selv om vennene dine vet at du har angst, er det vanskelig for dem å forstå at du kan ha angst på grunn av dem. Tross alt er du glad i dem. Du har det alltid gøy med dem. Å høre at du blir engstelig når du skal se dem, kan sende en feil melding. Det kan få det til å høres ut som om det er en jobb å se dem – noe som ikke er tilfellen i det hele tatt. Du vil ikke at de skal misforstå det du sier. Det er lettere å lyve. Tross alt, å si at du ikke føler deg bra, er teknisk sett sant. Det er bare ikke fysisk. Det er mentalt.

“Jeg er ikke interessert, det er egentlig ikke min ting.”

Du kan lyve om at du ikke ønsker å være med vennene dine på scenen for å synge karaoke eller at du ikke ønsker å danse på en nattklubb. Sannheten er at du egentlig ikke hater disse tingene så mye som du sier at du gjør. Du er bare nervøs for å gjøre dem. Du skulle ønske at du kunne finne motet, men angsten din gjør det vanskelig å komme ut av din komfortsone.

“Det er noe galt med meg.”

Du har sikkert sagt dette på et eller annet tidspunkt, enten til terapeuten eller et familiemedlem eller ditt eget speilbildet, men det er heller ikke tilfellen. Du er sterk. Du er intelligent. Du er vakker. Du er verdt. Angsten din endrer ikke på noen av disse tingene.