Du kan kjenne igjen en narsissist på unnskyldningene hans
Ulven i fåreklær: Hvordan gjenkjenne en narsissist på unnskyldningene deres
Det tok meg mange år å forstå hva som var galt med unnskyldningene i mine tidligere forhold.
Don’t missDu kan kjenne igjen en narsissist på unnskyldningene hansÅret 2021Jeg vil ikke tillate usikkerhetene mine ødelegge alle aspekter av mitt liv
Fra utsiden virket alt ofte perfekt: De rette ordene ble sagt, blikket ble senket, stemmen var fyldig, og noen ganger rant til og med tårene. Men etter disse øyeblikkene, som egentlig skulle handle om forsoning, følte jeg meg aldri virkelig sett.
Jeg følte meg misforstått, respektløs og, merkelig nok, ofte mer ensom enn før krangelen.
Setningen «En narsissist gjenkjennes på sine unnskyldninger» traff meg som et slag i magen da jeg leste den første gang. Plutselig utspilte alle de tidligere scenene seg foran mitt indre øye som en gammel film.
Jeg tenkte på de endeløse «Unnskyld, men …»-setningene, de forvridde samtalene som endte i tåke, og de absurde øyeblikkene da jeg endte opp med å be om unnskyldning selv, selv om det var jeg som var blitt såret.
I dag vet jeg at man kan gjenkjenne problematisk dynamikk i et parforhold mye mindre på det som skjer i den blanke hverdagen enn på de øyeblikkene der det kverner. I de øyeblikkene hvor noen faktisk burde ta ansvar.
Explore moreHvis du ikke klarer å slutte å tenke på ham, her er ting du kan prøve å gjøre istedetHvordan kan reise hjelpe deg med hjertesorg?Dårlig humør? Ikke la det ødelegge dagen din.
Det er nettopp der, i unnskyldningen, at sannheten kommer til syne. Et «unnskyld» er som en DNA-test for den emosjonelle modenheten i et forhold.
Denne teksten handler ikke om medisinske diagnoser eller om å sette folk i bås. Den handler om magefølelsen som advarer oss når ord og energi ikke stemmer overens.
Den handler om hvordan visse unnskyldninger føles – sett fra perspektivet til en som har opplevd og overlevd dem gang på gang. Og den handler om hvordan du kan lære å skille mellom ekte anger og retoriske manøvrer uten å miste deg selv i prosessen.
Den iøynefallende kraften i en unnskyldning
Før trodde jeg naivt nok at en unnskyldning bare var et «unnskyld». En sosial gest for å glatte over ting. I dag innser jeg at det er mye mer. Det er et sted for sannhet.
En ekte unnskyldning betyr noe for meg i dag:
More like thisNår du er knustNår du sliter med livetHjertesorg
- Noen erkjenner at de har gått over streken.
- Noen sier konkret hva som skjedde, uten å mildne det.
- Noen tar ansvar uten å unngå det.
- Noen er forberedt på å endre atferd slik at overtredelsen ikke blir rutine.
Når jeg ser på fortiden min i dag, kjenner jeg igjen et smertefullt mønster: Unnskyldningene jeg fikk, var aldri ment å helbrede forholdet eller lindre smerten min.
De var verktøy. De ble brukt for å kontrollere situasjonen, få slutt på den ubehagelige samtalen og gjenopprette status quo. De var ikke tilbud om fred, men avtaler om våpenhvile på hverandres premisser.
Bedragets anatomi: Hvordan ord forvrenger virkeligheten
Med tiden og mye avstand begynte jeg å lytte nøyere. Ikke til volumet, ikke til dramatikken – men til setningenes struktur. Jeg innså at det finnes visse kategorier av «ikke-unnskyldninger» som nesten alle følger det samme manuset.
1. Regimet til «men»
Dette er den klassikeren som har tappet meg mest for energi. Det lille ordet «men» har ødelagt mer ekte kommunikasjon enn noen taushet.
Explore moreJeg hedrer dere alenemødreDate noen som utfordrer degFor å få en god start på dagen, trenger du å gjøre dette…
«Unnskyld at jeg ropte til deg, men du var også så utrolig provoserende.» «Beklager at jeg er sen, men du vet hvor stressende jobben min er.»
Alt som kommer før «men», er bare dekorasjon. Det er agn for å få deg til å lytte. Den egentlige setningen – og dermed det egentlige budskapet – begynner først etterpå. Et «men» i en unnskyldning fungerer som et viskelær.
Det visker ut angeren og erstatter den med en begrunnelse. Det subliminale budskapet som kom til meg, var ødeleggende: Min oppførsel er faktisk bare en logisk konsekvens av din oppførsel (eller omstendighetene). Jeg er ikke gjerningsmannen, jeg er bare et offer som har reagert.
2. «Jeg er lei for at du …»-fellen
Denne varianten er perfid fordi den høres så empatisk ut ved første øyekast. Det krever et ekstremt skarpt øre for å avsløre manipulasjonen.
You might likeStol alltid på magefølelsen din, spesielt i disse 10 situasjonerUbetinget kjærlighetSamlivsbrudd
«Jeg er lei for at du føler det slik.» «Jeg er lei for at du oppfattet det slik.»
Les disse setningene nøye. Hva er det de ber om unnskyldning for? Ikke for handlingen. Ikke for ordene som ble sagt. De ber om unnskyldning for din reaksjon.
Fokuset flyttes på en dyktig måte: Problemet er ikke det som ble gjort, men at jeg reagerte «for følsomt». At jeg «tok det på feil måte». Jeg husker godt hvordan jeg ofte satt der etter slike setninger og tenkte: «Kanskje jeg virkelig er for følsom? Kanskje jeg har overreagert?»
Det er det som er fellen. Denne setningen bekrefter ikke smerten din, den setter spørsmålstegn ved din oppfatning. Det er gaslighting pakket inn i innpakningspapir.
3. Unnskyldningen i passiv stemme
«Jeg antar at det skjedde feil.» «Situasjonen eskalerte på en eller annen måte.» «Det gikk bare dårlig.»
You might likeSlik lærte jeg å stole på noen igjen etter utroskapJenter som holder seg single mye av tiden, ender opp til å være de lykkeligsteJeg vil heller være singel enn å være i et forhold som gjør at jeg føler meg alene
Hvis du ber om unnskyldning på denne måten, tar du deg selv ut av historien. Feil skjer plutselig av seg selv, som et tordenvær om sommeren. Ingen handlet, det bare «skjedde». Det er ikke noe subjekt i setningen, så det er ingen som er ansvarlig.
Som motpart kunne jeg aldri forstå disse unnskyldningene, de gled gjennom fingrene mine som sand. Man kan ikke tilgi en «situasjon». Man kan bare tilgi en person som sier:«Jeg gjorde feil.»
4. Den transaksjonelle unnskyldningen
I sunne relasjoner er en unnskyldning en gave. Den tjener til å gjenopprette forbindelsen. I den dynamikken jeg opplevde, var den en valuta.
Du kan gjenkjenne dette mønsteret ved at unnskyldningen alltid er knyttet til en umiddelbar gjenytelse: din tilgivelse og, fremfor alt, din taushet. «Jeg har allerede sagt ‘unnskyld’! Hvorfor maser du fortsatt om det?»
Så snart ordene var sagt, var det forventet at hendelsen skulle viskes ut av historiebøkene. Det var ikke rom for meg til å bearbeide det, ikke tid til å gjenvinne tilliten. Unnskyldningen ble spilt som en joker som måtte avslutte spillet umiddelbart.
Recommended for youVelg deg selv uansett hvor vanskelig det kan væreLykke11 ting sterke kvinner aldri gjør
Hvis jeg ikke aksepterte den umiddelbart og utstrålte takknemlighet igjen, ble stemningen umiddelbart aggressiv. I ettertid viste dette meg tydelig at det aldri handlet om følelsene mine. Det handlet bare om å stoppe den irriterende forstyrrelsen (smerten min).
5. Det teatralske martyriet
Noen ganger, når argumentene ikke lenger hjalp og bevisbyrden ble for overveldende, opplevde jeg det stikk motsatte av arroganse: total selvpisking.
«Jeg er rett og slett den verste personen i verden.» «Jeg fortjener deg ikke i det hele tatt.» «Kanskje du ville hatt det bedre uten meg. Jeg ødelegger alltid alt.»
Ved første øyekast ser dette ut som dyp anger og innsikt. Men pass deg – det er ofte det mest manipulerende trekket av alle. Hvorfor er det slik? Fordi det er her tidevannet snur mest dramatisk. Ved å devaluere seg selv til det ytterste, tvinger den andre meg ut av rollen som den sårede og inn i rollen som den som trøster.
Recommended for you15 tegn på at du er for vanskelig på deg selvNår forholdet er over10 ting å huske på nå som det nye året har begynt
Plutselig handlet det ikke lenger om min smerte fra den opprinnelige krenkelsen. Plutselig måtte jeg ta vare på den andres skjøre ego. Jeg hørte meg selv si ting som: «Nei, du er ikke så ille, ikke si det.»
Og i samme øyeblikk hadde jeg tapt. Konflikten var glemt, jeg trøstet den personen som hadde såret meg. Det er strålende emosjonell akrobatikk.
Den følelsesmessige prisen: Hvordan det føles å bli bedt om unnskyldning på denne måten
Lenge gjennomskuet jeg ikke disse mønstrene intellektuelt. Jeg kjente bare de fysiske og følelsesmessige konsekvensene. Kroppen min visste ofte før hodet mitt at noe var galt.
Det var en følelse av forvirring. Jeg gikk inn i en samtale med den klare vissheten: «Det gjorde meg vondt, det var ikke greit.» Og jeg gikk ut av samtalen med den kjedelige følelsen: «Jeg er for krevende. Jeg har misforstått alt.» Det var som en tåke som la seg over min oppfatning.
Check this out19 ting du trenger å gjøre mer av i livet ditt10 ting vi må slutte å forvente fra andreHjelp med depresjon
Det var ensomhet. Det er en spesiell ensomhet man føler når man sitter ved siden av en person som nettopp har sagt «unnskyld», men hvis blikk forblir kaldt, eller hvis ord inneholder et usynlig angrep.
Du kjenner avstanden, selv om det er ord av nærhet som blir sagt. Denne kognitive dissonansen er utmattende.
Og til slutt var det tilpasningen. Jeg begynte å svelge ting slik at jeg ikke alltid fremsto som den «harme» eller «følsomme». Jeg tok sjeldnere opp skader.
Jeg godtok halve unnskyldninger bare for fredens skyld. Litt etter litt forrådte jeg mine egne grenser og mistet kontakten med mitt indre kompass.
Når ordene avslører det handlingene skjuler: mangelen på endring
Dette er kanskje det viktigste poenget jeg måtte lære. En ekte unnskyldning består av tre deler:
- Innrømmelsen (jeg gjorde dette).
- Angeren (jeg er lei for at det såret deg).
- Forandringen (jeg skal gjøre noe for at det ikke skal skje igjen).
For de menneskene vi snakker om her, manglet alltid den tredje delen. Alltid. Ordene var som røyk. De fordampet så snart situasjonen var avdramatisert. Jeg innså at jeg ba om unnskyldning for nøyaktig de samme tingene om og om igjen.
Check this outIkke vent til i morgen, fordi det kan være for sent…Mentalt sterke kvinner vet at livet går videreBegynn i dag
Det var som å være i en tidssløyfe. Hvis noen ber om unnskyldning for å ha vært respektløs, men neste uke er respektløs igjen, så var unnskyldningen en løgn. En unnskyldning uten at atferden endres, er bare en annen form for manipulasjon.
Hvordan en ekte unnskyldning føles
For virkelig å forstå forskjellen, måtte jeg først lære (ofte gjennom terapi eller sunnere vennskap) hvordan en ekte unnskyldning føles. En ekte unnskyldning har en fysisk effekt: Den roer deg ned. Kampimpulsen inni deg avtar.
Det høres omtrent slik ut: «Jeg avbrøt deg i går foran vennene våre og snakket over deg. Det var respektløst og arrogant av meg. Jeg kan forstå at du følte deg liten. Jeg er lei for det. I fremtiden skal jeg sørge for å gi deg plass i slike situasjoner, og hvis det skjer med meg igjen, vennligst gi meg et tegn.»
Continue readingUtforsk 10 veier mot personlig suksess og indre lykke
Det er ikke noe «men» her. Det er ikke noe «du fikk meg til å gjøre det». Dette er å bekrefte følelsen og legge en plan. Etter en slik unnskyldning føler jeg at jeg har ordnet opp. Jeg trenger ikke å bevise at smerten min er berettiget. Vi er i øyehøyde igjen.
En guide til deg
Hvis du leser denne teksten og nikker innvendig, hvis halsen din strammer seg fordi du kjenner igjen disse setningene – så ta det som en bekreftelse: Du innbiller deg det ikke.
Her er noen tanker som har hjulpet meg til å frigjøre meg fra denne tåken:
- Legg mindre vekt på ordene og mer vekt på hvordan du føler deg etterpå. Føler du deg lettet og forbundet etter unnskyldningen? Eller føler du deg forvirret, skyldig og tom? Kroppen din lyver ikke. Hvis du føler deg verre etter en unnskyldning enn du gjorde før, var det ikke en ekte unnskyldning.
- Ikke la noen bortforklare hvordan du føler deg. Smerten din er ekte, selv om noen kaller den «overdrevet». En moden person prøver ikke å korrigere følelsene dine, men å forstå dem.
- Slutt å gi instruksjoner, jeg prøvde i årevis å forklare: «Du må si unnskyld for det DU gjorde, ikke for hvordan jeg føler meg.» Det fungerte aldri. Det er ikke din jobb å lære en voksen hvordan empati fungerer. Hvis noen ønsker å forstå deg, vil de gjøre det. Hvis ikke, vil selv de mest perfekte forklaringer ikke endre noe.
- Sannheten om timing: Vær oppmerksom på når unnskyldningen kommer. Kommer den fra innsikt? Eller kommer den først når du pakker kofferten, når du trekker deg tilbake, når du fryser? En unnskyldning som kommer av frykt for tap, er noe annet enn en unnskyldning som kommer av anger over krenkelsen.
Min personlige konklusjon
Setningen «Du kan kjenne igjen en narsissist på unnskyldningen» har blitt et indre skjold for meg. Den hjelper meg til å slutte å falle for de fine ordene når musikken bak høres falsk ut.
Unnskyldninger er ikke bare tomme ord. De er sementen som holder relasjoner sammen. Men hvis denne sementen er laget av sand og vann – av unnskyldninger og betingelser – vil huset på et eller annet tidspunkt rase sammen, uansett hvor hardt du prøver å støtte det opp.
Noen ganger er det mest ærlige svaret på en falsk unnskyldning ikke en ny samtale, ikke mer forklaring og håp. Noen ganger er det eneste svaret som helbreder oss, en stille indre erkjennelse: «Jeg ser hva dette er. Jeg ser at du ikke «mener» meg. Og jeg velger meg selv nå.»
Du fortjener en unnskyldning som beroliger deg, ikke en som bringer deg til taushet.
