ADHD-datteren ser alt
Datteren som ser alt: Hvorfor ADHD-hjernen din ikke glemmer noe og oppdager alle løgner..
Luften i et rom forandrer seg allerede før det første ordet er sagt. Det kribler i huden, magen strammer seg nesten umerkelig, og du vet at noe er galt. Noen smiler, men øynene forblir kalde.
Don’t missADHD-datteren ser altÅret 2021Jeg vil ikke tillate usikkerhetene mine ødelegge alle aspekter av mitt liv
En historie blir fortalt, men ditt indre kompass går amok og skriker «løgn». Du har kanskje ofte snublet i dine egne føtter, glemt leksene dine eller forlagt husnøklene. Men følelsesmessig? Følelsesmessig har du alltid vært den skarpeste observatøren i rommet.
Kvinner med ADHD bærer ofte på en hemmelighet. Bak fasaden av distréhet eller impulsive utbrudd skjuler det seg en svært nøyaktig seismograf for menneskelige vibrasjoner. Vi snakker ikke om mystikk eller synske evner her.
Vi snakker om nevrobiologi som møter overlevelsesinstinktet. Hjernen din filtrerer mindre. Dette gjør hverdagen i supermarkedet til et helvete, men det gjør deg til en levende løgndetektor i mellommenneskelige relasjoner.
Du har sett ting som andre har ignorert. Du har følt sammenhenger som strider mot det som blir sagt. Og ofte, altfor ofte, har du blitt fortalt at du innbiller deg ting.
More like thisHvis du ikke klarer å slutte å tenke på ham, her er ting du kan prøve å gjøre istedetHvordan kan reise hjelpe deg med hjertesorg?Dårlig humør? Ikke la det ødelegge dagen din.
Denne teksten er til deg som i årevis har trodd at din persepsjon var feil, for så å innse det: Den var hele tiden mer korrekt enn den virkeligheten du ble solgt.
Filteret som aldri lukkes
Stimuli hagler ukontrollert over en ADHD-hjerne. Nevrotypiske mennesker har en innebygd dørvakt i hodet som sorterer ut uviktig informasjon.
Surringen fra kjøleskapet, merkelappen i nakken, den lille undertonen av forakt i stemmen til moren din – for de fleste blokkeres dette ut for å konsentrere seg om det «viktigste». Dørvakten din, derimot, er på permanent pause. Alt kommer inn. Alt er like høyt. Alt er like viktig.
Informasjon av emosjonell art blir ofte prioritert. Hjernen er hele tiden på jakt etter stimulering, etter dopamin, men også etter trygghet. I et ustabilt eller følelsesmessig kjølig hjem blir denne nevrologiske særegenheten en overlevelsesstrategi.
Du lærte å lese mikromimikk allerede før du kunne ordet. En kort rykning i munnviken, et pust som holdes et millisekund for lenge, den spesifikke lyden av fottrinn i korridoren.
You might likeNår du er knustNår du sliter med livetHjertesorg
Disse datamengdene behandles ikke lineært. Hjernen din er en mønstergjenkjenningsmaskin. Mens andre fortsatt befinner seg på punkt A, har du allerede trukket en linje til punkt Z ut fra tusenvis av mikroskopiske observasjoner de siste årene.
Du vet at krangelen kommer, ikke fordi du er klarsynt, men fordi du kjenner igjen mønsteret. Du ser arkitekturen i dine foreldres samlivsproblemer, dynamikken i vennekretsen, de skjulte agendaene.
Denne tilstanden har en pris. Den fører til en kronisk sensorisk overbelastning som ikke alltid føles som hyperaktivitet, men ofte som blytung utmattelse.
Du er trøtt, ikke fordi du ikke har sovet nok, men fordi du har utført et tungt emosjonelt arbeid hele dagen som ingen har sett.
«Du er bare for følsom»
Følelser rammer deg hardere. Avvisning, kritikk eller disharmoniske stemninger utløser nærmest fysisk smerte i hjernen din. Denne følelsesmessige dysreguleringen, kombinert med evnen til å oppfatte disharmoniske detaljer, fører ofte til en fatal syklus i barndommen.
You might likeJeg hedrer dere alenemødreDate noen som utfordrer degFor å få en god start på dagen, trenger du å gjøre dette…
Du tar tak i det du ser. Du spør:«Hvorfor er du sint?», selv om den andre personen smiler. Du bemerker: «Det erikke sant, sist gang sa du noe annet.»
Din persepsjon kolliderer frontalt med masken som omsorgspersonene dine har på seg. Ditt klare syn blir en trussel, særlig hvis foreldrene dine viser narsissistiske trekk eller følelsesmessig umodenhet.
De kan ikke tillate at den kaotiske, glemsomme datteren er den som gjennomskuer deres perfekt iscenesatte fasade. Så virkeligheten blir forvrengt.
Ord ble brukt som våpen: «Du innbiller deg ting.» «Du er alltid så dramatisk.» «Ikke ta alt så alvorlig.» «Du har bare en livlig fantasi.»
Etter hvert lærer man å mistro sine egne oppfatninger. Hvis alle sier at himmelen er grønn, men bare du ser den som blå, begynner du på et tidspunkt å tro at øynene dine er ødelagte. Du begynner å undertrykke intuisjonen din.
Discover nextStol alltid på magefølelsen din, spesielt i disse 10 situasjonerUbetinget kjærlighetSamlivsbrudd
Du ber om unnskyldning for følelser som var ekte. Du tar ansvar for stemninger i huset fordi det virker som om du er den eneste som registrerer dem.
Men kroppen glemmer ikke. Knuten i magen ble værende, selv når du nikket og smilte. ADHD-jenta ser alt, selv når hun lærer seg å holde kjeft.
Byrden av uoverensstemmelse
Kaos på utsiden, presisjon på innsiden. Dette er den store selvmotsigelsen i livet ditt. Hvordan kan det ha seg at du glemmer tannlegetimen din, men husker den nøyaktige ordlyden i et løfte som ble brutt for tre år siden?
Hvordan kan du miste nøkkelen din, men vite nøyaktig hvor likene i kjelleren befinner seg følelsesmessig?
Denne selvmotsigelsen gjør deg sårbar. Folk bruker din eksekutive dysfunksjon – senkommenheten, uorganiseringen, impulsiviteten – til å diskreditere dine emosjonelle observasjoner.«Hvordan vet du hva som foregår? Du får ikke orden på ditt eget liv.»
Related readsSlik lærte jeg å stole på noen igjen etter utroskapJenter som holder seg single mye av tiden, ender opp til å være de lykkeligsteJeg vil heller være singel enn å være i et forhold som gjør at jeg føler meg alene
Men det var nettopp denne svakheten i organisatoriske ferdigheter som trente opp din styrke i emosjonelle ferdigheter. Fordi du ofte ble kritisert, lærte du deg å skanne omgivelsene hele tiden for å kunne forutse den neste kritikken.
Du ble hypervigilant. Radaren din er permanent innstilt på «søk etter trusler». Et sukk er aldri bare et sukk. Det er en indikasjon. Et blikk på klokken er ikke en tidskontroll, det er et tegn på kjedsomhet eller avvisning.
Du leser mellom linjene fordi det lå en sannhet der som du aldri ble fortalt åpent. Nevrotypiske mennesker hører hva som blir sagt. Du hører det som ikke blir sagt. Du hører gapet mellom påstanden og virkeligheten. Og dette gapet skriker til deg.
Når mønsteret gjentar seg
Voksenlivet gir ikke automatisk forløsning hvis du ikke forstår mønsteret. Kvinner med denne predisposisjonen befinner seg ofte i forhold som føles merkelig velkjente. Ikke fordi de er sunne, men fordi hjernen foretrekker det kjente fremfor det ukjente.
Discover nextVelg deg selv uansett hvor vanskelig det kan væreLykke11 ting sterke kvinner aldri gjør
Du møter noen. Radaren din slår seg av. Det kribler i kroppen, en følelse av å «bli sett», ofte ledsaget av en intens tilnærmingshastighet. Den dopaminhungrige hjernen din elsker intensiteten. Men samtidig hvisker intuisjonen din advarende ord.
Du legger merke til de små uoverensstemmelsene i begynnelsen. Måten han snakker om eks-partneren sin på. De små unnskyldningene som høres logiske ut, men som føles feil.
Likevel blir du værende. Hvorfor blir du? Fordi du er opplært til å ignorere det du oppfatter. Du rasjonaliserer bort de røde flaggene. Du tenker:«Jeg må være for følsom igjen. Jeg legger for mye i det. Jeg må være mer avslappet.» Du prøver å være den «normale» jenta som ikke stiller spørsmål ved alt.
Senere, når korthuset faller sammen, når den andres maske faller og den kalde virkeligheten blir synlig, får du den mest smertefulle tanken av alle: » Jeg visste det. Jeg visste det fra første sekund.
Recommended for you15 tegn på at du er for vanskelig på deg selvNår forholdet er over10 ting å huske på nå som det nye året har begynt
Denne smerten er todelt. Smerten av sviket eller skuffelsen på utsiden, og smerten av sviket mot deg selv. Du hadde informasjonen.
ADHD-hjernen din hadde samlet inn alle dataene, analysert dem og presentert resultatet. Men barndommens betinging tvang deg til å kaste resultatet i søpla.
Sannheten om din «tynnhudethet»
Styrke forveksles ofte med uangripelighet. De som ikke føler noe, anses som robuste. De som føler alt, anses som svake. Dette er den store misforståelsen i vårt samfunn og ofte også feilen i selvoppfatningen til berørte kvinner.
Din evne til å absorbere stemninger er ikke en sykdom. Det er heller ikke en karakterbrist. Det er avansert nevrologisk utstyr i en verden som ofte nøyer seg med standardoppløsning.
At du ser alt, er slitsomt, ja. Det får deg ofte til å trekke deg tilbake i flere dager etter sosiale interaksjoner for å stresse ned systemet.
Innerst inne vet du at empati er din superkraft når den ikke blir brukt mot deg. Du kan forstå folk som knapt noen andre kan.
You might like19 ting du trenger å gjøre mer av i livet ditt10 ting vi må slutte å forvente fra andreHjelp med depresjon
Du føler en venns smerte uten at hun trenger å forklare den. Du ser skjønnheten i detaljer som andre skjødesløst går forbi.
Denne evnen blir bare problematisk i et miljø som trives med bedrag. I dysfunksjonelle familier eller giftige forhold blir den som ser og sier sannheten, oppfattet som bråkmakeren.
Du er ikke «vanskelig» fordi du sier ifra. Du er ubehagelig fordi du ødelegger illusjonen som andre trenger for å overleve. Du er speilet som ingen ønsker å se inn i.
Fra forbannelse til intuisjon
Helbredelsen begynner der du slutter å kjempe mot det du oppfatter. Veien tilbake til deg selv går gjennom radikal aksept av det du ser og føler.
Forestill deg at du sitter ved dette bordet igjen. Stemningen skifter. Magen din strammer seg til. I stedet for å tenke: «Ta deg sammen, ikke vær så hysterisk», tillater du deg å tenke: «Kroppen min forteller meg at jeg er i fare. Jeg stoler på den.»
Don’t missIkke vent til i morgen, fordi det kan være for sent…Mentalt sterke kvinner vet at livet går videreBegynn i dag
Du trenger ikke å konfrontere situasjonen umiddelbart. Du trenger ikke å vinne alle kamper eller avsløre alle løgnere. Kunnskap er makt, selv om du holder det for deg selv.
Å vite:«Aha, denne personen spiller et spill med meg», gir deg muligheten til ikke å spille med. Du kan ta et indre skritt tilbake. Du kan observere i stedet for å reagere.
Din høye sensitivitet for urettferdighet og usannhet, som er så typisk for ADHD-nervesystemet, er et moralsk kompass som sjelden tar feil. Før trodde du at dette kompasset ville få deg i trøbbel.
I dag kan du lære deg å bruke det som et navigasjonsinstrument for å finne frem til mennesker som nervesystemet ditt har fred med.
Ekte kontakt føles ikke som en konstant søken etter fare. Det føles rolig. Kanskje til og med kjedelig til å begynne med, fordi den mangler det vanlige dramaet som hjernen din har forvekslet med kjærlighet. Men der, i den roen, ligger friheten.
More like thisUtforsk 10 veier mot personlig suksess og indre lykke
Du er ikke gal
Tusenvis av minner kan dukke opp nå. Øyeblikk da du følte deg liten fordi du var «for mye». For høylytt, for emosjonell, for krevende, for kritisk.
Se på denne lille versjonen av deg selv med nye øyne. Hun var ikke defekt. Hun var et svært intelligent, høysensitivt barn som prøvde å forstå en verden full av skjulte budskap. Hun så alt for å beskytte seg selv.
Kanskje de sa til deg at du hadde en oppmerksomhetsforstyrrelse. Det ironiske er at du kanskje hadde problemer med å konsentrere deg om kjedelige matteoppgaver. Men oppmerksomheten din på menneskesjelen, på sannheten bak kulissene, ble aldri forstyrret. Den var hyperfokusert.
Du så ikke for mye. De andre så for lite. Du følte ikke for mye. De andre var for sløve.
Din persepsjon er ditt skjold og ditt verktøy. Den tilhører deg. Og for første gang i livet ditt kan du tro på det.
Hvis noe føles galt, er det galt. Hvis du fornemmer løgnen, så er den der. Du trenger ikke bevis som holder i retten. Følelsen din er bevis nok til å beskytte deg og sette grenser.
Ta av deg kappen av «gal». Du er den seende i en verden av blinde. Og det er ikke en byrde, men begynnelsen på en utrolig styrke, hvis du lærer deg å håndtere det.