Tenker du med egen hode, eller er du en av de middelmådige?

Written by: Zally L.

Published on: September 14, 2020

Vi lever i en verden hvor store fisker bestemmer over de små. Det virker kanskje ikke slikt, men om man tenker litt mer etter så vil man komme til en konklusjon at dette virkelig stemmer. Slik er det med enkelt personer også.

Ikke mange tør å si hva de egentlig mener og nøyer seg med det andre sier for dem. Men hvorfor er det slikt? Har vi ikke egne meninger? Har vi ingenting å stå for? Har vi en jobb vi ikke liker, og vi vet at vi egentlig er så mye mer enn det? Er vi i et forhold hvor vi føler at vi fortjener noen mye bedre?

Vet du fortsatt ikke hva det er snakk om her? Det er noe som heter middelmådighet.

Hva er egentlig det?

En middelmådig person har middelmådige reaksjoner, også på ekstraordinære hendelser. Det er som om de ikke er helt “våkne”. Der man kan fortelle om en absurd eller sterkt urettferdig hendelse til en mer våken person som da nærmest hopper ut av stolen i skrekk, vil en middelmådig person ha en veldig vag/utvetydig reaksjon hvis noen reaksjon overhodet.

En middelmådig person har begrenset empati og tankegang, som nevnt ovenfor har de få reaksjoner på ytre stimuli, og de har en lav egenfølelse rundt rett/galt/fakta/usannheter.

En middelmådig person definerer det meste etter “norm” fremfor å ta jobben med å tenke selv, de følger ofte autonomt flokk-instinkt, og har ofte lite problemer med å gjøre noe galt i f.eks. jobben sin rett og slett fordi de ikke har en individuell våken klar mening rundt rett og galt, overlater de det til autoriteter eller massen/majoriteter.

En middelmådig person har ofte ikke selvironi, like lite humor, og kan gå glipp av sarkasme og fornærmelser, de mangler karakter og har et svakt “jeg”/superego, og klarer ikke å fange opp “motiv” og kontekst fra andre.

Livet ditt: Det er lett å være et offer, prøv å være helten av ditt eget liv

En middelmådig person vil få en autist til å fremstå som følelsesrik, empatisk og utadvendt til sammenligning.

En middelmådig person er ofte ensporet og fortsetter ofte i en retning de har begynt på selv når den retningen er meningsløs, utad kan det fremstå som standhaftighet, det er i realiteten bare ingen hjemme i topplokket. De får derfor ofte oppnådd f.eks. karrieremål, heldigvis har de fleste middelmådige mennesker middelmådige og harmløse karrieremål, nok til at de kan leve middel9 og ambisjonsløst, men noen kan ha hørt på eller sett hva en ikke-middelmådig person gjør og fått for seg en ikke-middelmådig karriereretning.

Det andremiddelmådige ofte kopierer andre, en av grunnfunksjonene til middelmådige er å hjerneløst kopiere andre, og noen middelmådige kopierer innimellom ikke-middelmådige uten å vite hva de egentlig driver med.

Når middelmådige personer havner i maktposisjoner, får det ofte katastrofale alvorlige konsekvenser for andre mennesker, ofte på liv og død.

Når middelmådige gjør noe feil og blir konfrontert med det, vil de ofte se på konfrontasjonen som problemet, ikke årsaken til konfrontasjonen, de evner nemlig ikke å tenke resonnementer i flere ledd, ergo er den siste ubehageligheten i chain-of-events /rekken problemet fremfor å forstå at det er feilen de har gjort som er roten til problemet.

Middelmådige gjør mer av det samme når de møter veggen (skjuler en feil ved å begå en ny feil osv) fremfor å gjøre noe annet/nytt.

Middelmådige mennesker har liten eller ingen ansvarsfølelse, på samme måte som at de har sjeldent selvstendige meninger.

Middelmådige er så avhengig av flokk-mentalitet kombinert med manglende evne til å forstå resonnementer med større kompleksitet enn hva en 4 åring ville formidlet, at de ikke evner å se forskjell mellom førstehånds og annenhånds- informasjon. 99% av virkeligheten deres er meninger fra flokken, så for dem er det “fakta”. De forstår ikke viktigheten mellom “Hun så at han stjal bilen” og “hun sa at han sa at han stjal bilen”.

Å havne i en rettsak med en middelmådig dommer er med andre ord katastrofalt, det samme gjelder middelmådige barnevernskonsulenter, middelmådige NAV-saksbehandlere, middelmådige advokater m.m.

Middelmådige mennesker er hva som knekker systemer som burde fungert hvis alle forholdt seg til førstehåndsinformasjon, fakta, bevis og dokumentasjon.

En middelmådig person kan finne på å skrive ned “hun sa at han da han stjal bilen”, og anse det som dokumentasjon og dermed levere det som “dokumentasjon” når noen med et snev av intelligens spør “Kan du dokumentere dette?”.

Middelmådige personer svarer som regel alltid at de forstår noe når man snakker med dem eller forklarer noe til dem, selv om det egentlig er dødt i topplokket og de ikke har forstått noe.

Middelmådige er derfor vanskelig å vite hvor man har, det “skurrer” ofte, man merker at lyset er slukket og alarmklokkene skriker at man burde komme seg bort fra den personen så raskt som overhodet mulig hvis det er et alternativ, dessverre er det nettopp i situasjoner man ikke kan velge dem vekk at man møter på dem, som f.eks. en dommer, saksbehandler i NAV eller barnevern.

Det er ofte som å se katastrofe utfolde seg sakte og pinsomt, man vet og kan forutsi det forferdelige utfallet i god tid, kan forsøke å advare om det med fornuft og ved å forklare på en rasjonell at de beveger seg i helt feil retning, men det går som regel inn det ene øret og ut det andre.

Middelmådige personer må ikke forveksles med “normale” / medianpersoner i mediant samfunn der de fleste normale kan gjøre en god jobb i de aller fleste jobber. De må heller ikke forveksles med intelligente beskjedne personer. Er man normalt intelligent vil reaksjonene til normale medianpersoner og beskjedne intelligente allikevel lyse ut at det er noen hjemme.

Middelmådige mennesker er et avvik, rett og slett fordi gjennomsnittsmennesket – altså normale mennesker / “folk flest” – har ikke middelmådige reaksjoner, følelser og uttrykksformer, de har tvert imot ofte klare, tydelige reaksjoner. Det er med andre ord ikke normen å være middelmådig, ei heller normalt å hjerneløst følge all norm uten et snev av selvstendighet.

Normale mennesker / folk flest følger også normer, men ikke hjerneløst i den grad en middelmådig person gjør. Middelmådig gjør dette pga. manglende evner, mens en normal person følger normer av egen fri vilje, de velger normen innenfor rimelige grenser, mens middelmådige har ingen grenser, ingen meninger, ingen ansvarsfølelse, ingen karakter, ingen personlighet, de er som kopier, statister, og de er farlig inkompetente.

Les også: Gjør noe med livet ditt hvis du er ulykkelig

Forsøk å fornærm en middelmådig person med sarkasme, og de kan spørre hvor mye klokka er, man snakker over hodet på dem. Be en middelmådig person om et avvik, f.eks. cheeseburger uten sylteagurk, de vil svare ja – men du får allikevel en cheeseburger med sylteagurk (metafor).

En middelmådig person bare “er”, de vil aldri på eget initiativ gjøre noe nyttig eller ekstraordinært, som å gjøre noe for andre, oppmuntre noen.

Der andre kan være rigide av stahet og sterke meninger, vil en middelmådig være enda mere rigid simpelthen fordi de mangler en hjerne og går på autopilot.

Middelmådige forstår kun makt, ikke fornuft eller rasjonell tankegang, de hører ikke på rasjonelle medmennesker. De hører kun 100% ukritisk på mennesker som utviser makt, f.eks autoriteter, myndighet, arbeidsgivere.

En middelmådig person stopper aldri opp og tenker over meningen med sin egen eksistens, spør du en middelmådig person om noe slikt, vil de antageligvis gå, si at de må i et møte, spørre hvor mye klokken er, ikke som en bevisst unnvikelsestaktikk, de svarer helt autonomt på noe helt annet for hjernen (de ikke har) registrerte aldri spørsmålet.