Jeg trodde jeg var i litt dårlig humør, men det viste seg å være depresjon

Det starter som noe ganske smått. Du legger ikke merke til at det er noe annerledes i det hele tatt. Jo, du ønsket ikke å spise favorittmaten din som moren din har laget – du var bare ikke sulten akkurat da. Kanskje det har noe med at du hadde fri dag. Du tenker at det kanskje har noe med været å gjøre. Men depresjonen kan kle seg ut som andre ting og personer.

Du hopper over treningsstudioet, til tross for den nesten religiøse forpliktelsen til legg-dagen. Du hopper over din ukentlige kaffe-date med din bestevenn – “Jeg beklager jenta mi, jeg føler meg ikke så bra i dag.” Du føler ikke for noe i dag, du føler deg utmattet. Denne ene dagen går over til uker, og måneder. Hva skjer?

Ditt arbeid begynner å virke umulig – hvordan kan dette skje? Du var alltid en aktiv jente, hvordan kan det plutselig være at du ønsker å gjøre det minste av et minimum? Du sitter på rommet ditt og orker ikke en gang å se gjennom telefonen – du bare stirrer på det.

Du føler deg sliten, syk, tom og isolert til tross for at familie og venner er bare en telefonsamtale unna. Aldri har du hatt problemer med søvn, plutselig er du oppe til klokken 5 om natta hver dag – våkner full av ren frykt for ingenting mer enn en annen dag.

Du tilbringer timer med å rengjøre hver centimeter av hjemmet ditt på jakt etter klarhet – du er sikker på at når alt er plettfritt, vil du føle deg bedre. Men det var ikke nok til å gjøre smerten i brystet ditt bedre. Du forplikter deg til å gjøre noe som vil holde deg opptatt – for en uke? I en måned? Alt ser bra ut, hva så?

Du kjøper hundrevis av kroner verdt hudpleieprodukter. Du forsikrer deg selv om at folk med feilfri hud ikke er ulykkelige. Likevel sitter du der med små porer og klar hud og du føler deg mer tom enn tidligere. Du tar en bok og leser den. Du leser og leser på nytt, den samme setningen om og om igjen – ser, men ikke forstår.

Du tror at du egentlig kjeder deg og at du burde finne på en ny hobby. Kanskje matlaging vil hjelpe? Du går til matbutikken, kjøper alle ingrediensene, og det er så langt du kan gå. Når du har kjøpt dagligvarer, innser du at en full mage ikke hjelper deg til å føle deg mindre tom.

Depresjon er ikke en enkelt ting. Det starter som noe ganske smått – så treffer det deg, alt på en gang. Du tilbringer dager med å tømme hav av tårer du ikke visste at du hadde i deg. Du tilbringer timer med å føle et rom av tomhet så dypt, at det ikke en gang kan måles med det dypeste punktet på jorden, nemlig Marianas Trench.

Denne tomheten, hullene i brystet og tårene som du plutselig bærer på, kan ikke fylles av noen andre enn deg. Du hater når folk sier at deprimerte mennesker er bare triste, ingenting annet enn det. Med det er ikke sant, det er mye mer enn det.

Denne kampen er den som du har med deg selv, og ingen andre. Ironisk nok trenger du den sterkeste rustningen, for dette er det tøffeste slaget du står overfor; Imidlertid kan denne kampen bare bli vunnet med den mest ømme og milde berøringen.

Les også: Depresjon er ikke tristhet så slutt å fortelle meg at jeg skal velge lykke

Du må kjempe hensynsløst for selv-kjærlighet. Et sted mellom å elske deg selv nok til å prøve nye hobbyer, mellom å ha nok medfølelse til å investere i hudpleieprodukter, til å fylle det store og svarte hullet i brystet ditt og få det til å skamme seg.

Du vil le igjen. Du vil gå i timevis uten å gruble over ting. Dagene dine vil begynne å passere uten tårer. Du må bare ønske å elske deg selv. Jeg vet at det er mye lettere sagt enn gjort, men du kan aldri vite om du vil klare det hvis du ikke prøver. Du har gode venner og familie som du alltid kan gå til og be om hjelp.

Og før du vet ordet om det, plutselig er du interessert i den nye kaffebaren de åpner nedover veien. Du ringer bestevennen din og går på kaffe-date. Du gleder deg til treningsstudioet og legg-dagen. Du gjør ditt arbeid uten å tenke over det en gang.

Du vil våkne opp godt og uthvilt en dag, klar til å starte en ny dag. Du vil fylle deg selv med så mye lys at alt annet vil bli nedtonet. Gjenopprettingen starter også som noe ganske smått – så treffer det deg, alt på en gang. Ikke mist håpet. Elsk deg selv nok til å overvinne alt!