
Emosjonelle spor fra barndommen: Tegn på at det sårede indre barnet påvirker deg
Er du knyttet til denne delen av deg selv?
Alle har et indre barn. Det er en ubevisst, metaforisk del av hvem vi er som hjelper oss å forstå hvorfor vi reagerer på bestemte måter på bestemte mennesker og situasjoner. Vi er kanskje ikke knyttet til det, men det eksisterer.
Discover nextLIVETJeg vil ikke akseptere at du har forandret deg!Optisk illusjon
Dessverre, som voksne, har vi en tendens til å legge den delen bak oss.
Vi har denne ideen om at det er vårt ansvar å vokse opp og gi slipp på barnslige ting. Ikke rart vi blir så bekymret, deprimert og ulykkelig.
Det er viktig å merke seg at dette konseptet om det indre barnet, ikke bare er en ubegrunnet åndelig hypotese. Faktisk er det mye brukt og akseptert blant psykologer og kan føre til mange endringer i livet ditt.
Når du tillater deg selv å høre barnet i deg, skjer det noe magisk. Du blir ikke bare klar over dine styrker og svakheter – du forstår også gradvis hvor de kommer fra. Dette kan være ekstremt helbredende, selv om det er en lang, strabasiøs reise.

Som barn kan vi ikke dekke våre egne behov. Når vi opplever traumer, uansett hvor små, har vi ikke alltid de følelsesmessige verktøyene til å bearbeide det. Uunngåelig ender vi opp med følelsesmessige, psykologiske sår som påvirker relasjonene våre, helsen vår og karrieren vår.
Further readingEtter denne hjertesorgen, er jeg OKOppmuntrende ord og en varm klemTil deg (dere damer som jobber i helse i Norge nå)
Hvordan vet du om ditt indre barn trenger å bli hørt?
1. Du har en dyp frykt for å bli forlatt
Denne frykten kan manifestere seg som tilknytning, medavhengighet, overdreven usikkerhet eller til og med depresjon og angstlidelser.

Når du er redd for å bli forlatt, frykter du hele tiden at menneskene i livet ditt skal forlate deg, og det kan være nesten umulig å ha sunne forhold.
Selv om det ikke er en offisielt anerkjent fobi, er frykten for å bli forlatt en av de vanligste og mest skadelige fryktene av alle. Personer med frykt for å forlate kan vise atferd og tankemønstre som forstyrrer deres forhold.
2. Dine grenser er enten for svake eller for stive
For eksempel, da jeg vokste opp, følte jeg meg alltid kvalt i den forstand at jeg ikke kunne uttrykke meg fritt og trygt. Min plass, identitet og selvutfoldelse ble ikke respektert.

Jeg trodde det var normalt – nå vet jeg at det var et resultat av å leve med en autoritær far som hele tiden prøvde å kontrollere atferden min.
Recommended for youSelvskadingSelvhjelpHvordan er livet når du vokser opp uten far
Dette gjorde meg redd for å stå opp for meg selv fordi jeg alltid ble straffet for det. Jeg har virkelig problemer med å si nei eller uttrykke det jeg mener.
Jeg har også innsett at jeg har overkompensert for disse vanskelighetene ved å sette ekstremt rigide, lite fleksible grenser som ingen får lov til å krysse. En av dem er mitt privatliv.

I stedet for å fortelle folk at de ikke har respektert mitt behov for personlig plass, kutter jeg bare kontakten helt når jeg føler meg overveldet.
Jeg vet at det ikke er sunt, men det har vært min mestringsmekanisme for å beskytte meg selv mot min mangel på grenser. Jeg jobber med det.
3. Du er redd for å uttrykke følelser som tristhet eller sinne.
Skam skaper følelser av utilstrekkelighet, verdiløshet eller anger, og er en spesielt giftig følelse hos barn.
Les også:
De livslange effektene av følelsesmessig omsorgssvikt fra barndommen
Explore moreKonsekvensene av mobbingKjære 2021, alt jeg ber om er en kjærlighet som forblirVisste du at lykke kan læres?
6 overraskende fordeler av å overleve en vanskelig barndom
Mangel på morskjærlighet og dens langsiktige konsekvenser

Skam kan oppleves som en følelse av selvforakt så negativ, intens at den nektes eller, i tilfelle av en mobbende person, overføres til andre ved å fremkalle den følelsen hos andre.
Når barn blir følelsesmessig eller fysisk forlatt, misbrukt eller forsømt, tar de ofte på seg skammen over den voksne som forlot eller såret dem ved å tenke at det må være deres feil og at de er «dårlige».
Noen barn viser atferd som gjør dem skyldige i den skammen som egentlig tilhører foreldrene deres.

4. Du mistror alle, også deg selv
Tillitsproblemer er en forsvarsmekanisme for å unngå å oppleve den samme frykten og hjertesorgen igjen, og de er ofte et resultat av et såret indre barn som har lært på egen hånd at folk ikke er til å stole på.
Discover nextHva betyr drømmene dine30 ting å gjøre i stedet for å bli forelsket igjenSavner du livet før Covid-19? Les hvordan du kan gjøre livet litt lettere
Det hele blir mer komplisert når du også er fylt med selvtillit. Når du ble neglisjert, devaluert, gasslighted eller følelsesmessig misbrukt som barn, er det vanskelig å utvikle selvtillit.

Selv de minste tingene har innvirkning. For eksempel, hvis foreldrene dine fortsatte å fortelle deg: «Karakterene dine må bli bedre» eller «Ikke vær så følsom», tar du det som om noe er galt med deg og at du aldri kan bli god nok.
5. Du vil glede alle og unngå konflikt for enhver pris
Du er redd for å skuffe og frustrere andre mennesker fordi du ubevisst forbinder din verdi med ekstern validering.

Atferden med å ønske å tilfredsstille alle er vanligvis forankret i en barndom der du ble tvunget til å undertrykke dine behov, tanker og følelser på en måte som svekket selvfølelsen din.
6. Du er utsatt for avhengighet
Avhengighet er ofte et symptom på et underliggende traume som ikke er bearbeidet. I stedet for å møte problemene våre og tillate smerte, bedøver vi følelsene våre for å unngå å føle for enhver pris.
Related readsHvordan ser du på deg selv?Lykkelige menneskerPositive tanker

Sannhet er at man egentlig ikke er avhengig av selve stoffet, men av lindring og virkelighetsflukt det gir.
Still deg selv følgende spørsmål:
Hva prøver du å unngå?
Hva undertrykker du?
Hva benekter du?
Vårt indre barn forsvinner ikke når vi vokser opp. Tvert imot: den blir værende i oss og minner oss om alle sår som vi ennå ikke har leget.

For å begynne å helbrede, må du først erkjenne at ditt indre barn er tilstede – og også de ubehagelige delene av deg som uunngåelig vil dukke opp.
Er du klar for å gå på jobb og begynne å leve så autentisk som mulig?