
Til min kroniske migrene…
Du har vært med meg så lenge jeg kan huske. Du er alltid så grundig tilstede at jeg ikke kjenner identiteten min uten deg.

Flere år hvor hodet mitt føles som om det kommer til å eksplodere, som om en ishakke har blitt drevet gjennom tinningen og øyet og som det har blitt forlatt der i timevis eller til og med dager. Så mange tapte hendelser, så mange skuffelser, så mye smerte.
Don’t missLIVETJeg vil ikke akseptere at du har forandret deg!Optisk illusjon
Du var der da jeg var 12, og kom hjem fra barneskolen en ettermiddag. Jeg kollapset på gulvet foran sofaen og hulket. Knusingen av migrene var for overveldende, for ekte, for mye. Det var så mye mer enn et barn burde måtte gjennomgå, og da var det en regelmessighet.

Du var der på en kveldskurs for kreativ skriving på universitetet. Du gjemte deg bak solbrillene mine, og jeg tenkte på deg hver gang noen spurte om jeg hadde bakrus klokken 18 på en tirsdag.
Men de mørke linsene holdt deg i sjakk slik at jeg kunne motta kritikken av arbeidet mitt, holdt i hendene på mine jevnaldrende. Jeg telte ned timene til jeg kunne gå hjem, den kalde brisen kjølte ansiktet mitt og reduserte den intense migrenen ytterligere til jeg kunne komme meg hjem og krype til sengs.

Du er der hver gang jeg må bytte plass på kinoen fordi noen i nærheten har på seg parfyme. Skyene suser mot meg og maner frem migrene i den rosa disen deres.
Continue readingEtter denne hjertesorgen, er jeg OKOppmuntrende ord og en varm klemTil deg (dere damer som jobber i helse i Norge nå)
Og du var der i flyet fra Oslo til NYC da tenåringsgutten fra NYC satte seg ved siden av meg. Hans parfyme ble bare gjort tålelig takket være den personlige viften som blåste resirkulert luft rett inn i ansiktet mitt.
Hvis ikke det var for den trøsten, ville jeg ha brukt en 8 timers flytur på å prøve å ikke gråte av smerten av en fullverdig migrene.

Du er der, i ånden, hver gang jeg viser nevrologen min migrenesporer, full til full av dårlige dager. Hver gang hun prøver en annen medisin eller prosedyre. Hver gang kan jeg smile og si at noe fungerer, selv om det bare er en liten stund.
Og du er der mens vi begge fortsetter å håpe på at jeg endelig skal finne noe som fester seg så fullstendig at jeg kan bli en av suksesshistoriene.

Jeg kan føle deg nå, som et ekko. Migrenen er ikke så ille nå som den var i går kveld, og flekker drømmene mine med en knusende vekt. Stimulerer den kjente bekymringen for at jeg ikke kan jobbe når alarmen går om morgenen.
Continue readingSelvskadingSelvhjelpHvordan er livet når du vokser opp uten far
Nå hvisker den bare og forteller meg at den kan komme tilbake i full kraft når som helst. Hvis jeg ikke er forsiktig. Hvis jeg ikke tar pauser fra skjermen for å la øynene mine tilpasse seg den virkelige verden.

Hvis jeg ikke følger den lange listen over hva jeg må og ikke må, det jeg har dyrket gjennom et helt liv med kronisk migrene. Hvis, hvis, hvis.
Jeg håper jeg en dag bare vil snakke om deg i fortid, min tragiske kroniske migrene. Jeg håper vi en dag tar vårt siste farvel, og da vil din tilstedeværelse i livet mitt bare være et minne. Da vil jeg ikke trenger å bekymre meg for høye lyder eller skarpe lyset eller koffein eller mangel på søvn.

Jeg skal leve som de andre, som ikke vet hva jeg vet. Jeg vet ikke hvordan det er å leve uten deg, men jeg gleder meg til å forhåpentligvis finne ut av det.
Discover nextKonsekvensene av mobbingKjære 2021, alt jeg ber om er en kjærlighet som forblirVisste du at lykke kan læres?