Kan sjelevenner noen gang skilles?

En sjelevenn er en person som du har en sterk forbindelse med i det øyeblikket du blir kjent med dem, som tiltrekker deg på en så spesiell måte som du aldri har opplevd før. Vår sjelevenn forstår det og forbinder seg med oss på alle måter og på alle nivåer, noe som gir en følelse av fred, ro og lykke når vi er i nærheten av dem.

Uansett hvor hardt vi prøver, klare vi ikke å skille oss fra sjelevenner.

Vi blir kjent med våre sjelevenner på en vanlig dag. På en dag da vi ikke engang er klare over at de kommer og forandrer ting i våre liv.

I et øyeblikk lever vi et helt normalt liv, og i det neste endres det gjennom rus av energien vi føler fordi vi har møtt vår sjelevenn.

Det kan være mulig at vi møter dem på kaféen på en regnfull dag, eller kanskje blir bilen vår ødelagt mens vi kjører, og denne personen er plutselig tilgjengelig for å hjelpe oss. Det kan også være en person som vi har kjent for en stund, men vi åpner opp øyne våre og ser dem i et helt annet lys.

Vi blir kjent med denne personen, og mesteparten av tiden skjer det utilsiktet. Det eneste som teller er at denne personen har dukket opp i våre liv. Selv om våre liv ser akkurat som de gjorde ved første øyekast, endres det sterkt gjennom dette skjebnesvangre møtet.

Min sjelevenn: Tegn på at du har en kosmisk forbindelse men noen

Vi er tiltrukket av denne spesielle personen som nattsvermere av lys, og det spiller ingen rolle hva som er i veien for oss. Alt vi vet er at vi må være nær denne personen. Vi føler et sterkt behov for å være nær denne sjelen, noe som tiltrekker oss på en helt annen måte enn noen annet i verden.

Vi føler umiddelbart en forbindelse og helhet som kommer fra foreningen med en sjel som vi har delt mange liv med. Vi ser på sammenheng mellom våre tanker, dybden av våre følelser og åndelighetens høyder.

Når vi kysser for første gang føler vi den gnister vi aldri har følt før, og vi kommer straks ut av komfortsonen. Det var aldri tvil om vi kunne binde oss til hverandre, bare om hvordan det kan være mulig å ikke gjøre det.

Likevel lærer vi over tid at kjærlighet aldri er så lett, og at vi ikke alltid kan ende opp med våre sjelevenner.

Så vi kjempet mot denne forbindelsen, bekjempet den og begravde den. Vi gråt mens vi holdt det i armene våre og våre åndedrag ble tatt bort fra oss men vi elsket dem. Men uansett hva vi gjorde, kunne vi nesten aldri forstå denne forbindelsen.

Vi vet ikke hva det er, eller enda viktigere, hva vi skal gjøre med det.

Et sted mellom alle de gangene vi hadde tatt feil og alle de nettene da vi ikke kunne holde oss borte fra hverandre, innså vi, at uansett hva vi følte da, måtte vi si farvel til hverandre. Vi kunne ikke se hvordan dette forholdet ville klare å fungere.

Så vi gikk, eller kanskje vær det vår sjelevenn som forlot oss om natten da snøflak dekket bakken forsiktig rundt oss. Men det spiller ingen rolle hvem det er som forlater først, fordi begge sider føler smerte i sjelene sine som perfekt passet sammen en gang.

Og etter dette møtet er vi så opptatte med å gå videre med våre liv.

Vi finner lykke i hverdagens øyeblikk som bringer kjærlighet til våre hjerter, men uansett hvor opptatte vi er eller hvor distraherte vi er, er alt vi trenger et bestemt øyeblikk for å roe ned våre sinn og erkjenne at vi fortsatt er koblet til vår sjelevenn.

De er fortsatt i våre tanker og å være koblet til dem føles aldri galt. De tilhører oss som flammen til en brann, noe som vi aldri skulle forventet ville fortsette å brenne.

De er bare alltid ved vår side, alltid der, selv når de fysisk ikke er der!

Det spilte ingen rolle hvor vi går eller hvem andre vi elsker, fordi sjelevenn er fortsatt der – deres berøring brenner vår hud og leppene vår sjel.

Med våre sjeler som forstår det så godt, var det aldri mulig å gå tilbake. Vi kan ikke tenke på det livet vi hadde før, eller enda verre, oppføre oss som om våre sjelevenner aldri hadde eksistert.

Og så gikk vi frem og tilbake. En dag elsket vi hverandre og en annen dag løp vi vekk fra hverandre. Vi delte våre hemmeligheter, vi latet som om det er noe spesielt i måten vi snakker.

Vi danset til en umulig kjærlighet.

Selv etter all den tiden og alle sår som ikke leges, var vi ikke ferdige. Vi har fortsatt ikke oppdaget meningen med sjelevenner som kommer i våre liv. Og selv om vi har listet opp alle grunnene til at vi ikke skulle elske dem, gjør vi det likevel.

Les også: 6 tegn på at du allerede er med din sjelevenn

Igjen og igjen.

Kanskje vi gjør det fordi vi håper at vi endelig vil få et tegn, en forklaring på hvorfor vi ikke bør være i denne sammenhengen – men vi vi aldri finne det ut.

Til tross for illusjonen av tid og ødeleggelsen av vår egen menneskelighet, kommer vi fortsatt til å holde kontakten med vår sjelevenn – den personen som kom inn i våre liv og forandret alt ved å gjøre ingenting annet enn å være seg selv.

Og kanskje vi gir opp til slutt, med å prøve å skille oss. Kanskje vi gir inn i dette forholdet som vi aldri klarer å definere, og bare aksepterer denne kjærligheten som en gave, og som en del av vår guddommelige fremtid.

Sannheten er at uansett hvor hardt vi prøver – klarer vi ikke å skille oss fra en sjelevenn.

Ikke si et ord. Vi har aldri trengt dem til å kommunisere med hverandre. Enten det er en energi eller et gammelt slektskap mellom våre sjeler. Jeg vet ikke. Men hva vi har, går hinsides språket. Mellom oss er selve stillheten ekstraordinær. Selv stilheten snakker. -Beau Taplin