Jeg elsker å ha et stort hjerte men det er smertefullt

Written by: Zally L.

Published on: May 21, 2020

Jeg vil ikke endre hvem jeg er, men noen ganger ønsker jeg at ting var litt enklere for meg. Jeg er en veldig sensitiv, emosjonell, empatisk person. Jeg vil være slik fordi jeg vil være snill og medfølende. Samtidig blir jeg veldig skadet og det er forferdelig.

1. Jeg føler mine følelser veldig dypt.

Alt føles så forstørret når det går gjennom meg. Det kan være veldig vanskelig, men jeg vet ikke en annerledes måte å være på. Jeg føler tristhet og føler vondt for meg selv og andre så mye, at det noen ganger føles som fysisk smerte. Jeg vil ikke være en annen person – jeg elsker at jeg bryr meg, men det er fortsatt veldig utmattende noen ganger.

2. Jeg forstår smerten andre føler.

Jeg visste ikke engang hva empati var til nylig, og når jeg oppdaget begrepet, ga mange ting plutselig mer mening. Jeg blir overveldet noen ganger fordi jeg vil fikse alle verdens problemer som jeg åpenbart ikke kan. Jeg havner i nød, hjelpeløs og håpløs i stedet. Empati kan være utrolig ødeleggende.

3. Jeg vil hjelpe alle.

Jeg blir så forvirret om hvem som trenger hjelp mest, slik at jeg ikke gjør noe i det hele tatt. Jeg prøver å forandre dette, men jeg kan ikke hjelpe meg selv, og det får meg til å føle meg skyldig hver gang jeg ikke kan gi noen penger, tid eller krefter. Jeg vil ta vare på alt, men jeg kan ikke gjøre det. Jeg er bare en person, og ærlig talt, jeg vet egentlig ikke hvordan jeg kan distribuere hjelpen min mest effektivt.

4. Jeg blir overveldet veldig lett

Fordi jeg føler så mye, er det lett å bli overveldet. Jeg vil ligge i sengen og gjemme meg fordi alt føles for mye til å takle. Jeg må hengi meg til en god selvbeherskelse bare for å unngå å miste meg helt. Jeg trenger å puste og ta en ting om gangen, ellers så ender jeg ikke med å gjøre noe i det hele tatt.

Les også: Hvorfor blir vi hele tiden såret av de vi elsker?

5. Jeg er super følsom.

Jeg gjemmer det fint, men jeg blir skadet veldig lett. Jeg bryr meg om andre, og jeg blir lei meg hvis jeg føler at de ikke bryr seg om meg. Jeg misliker når folk behandler meg eller andre dårlig. Jeg blir fornærmet og noen ganger tar jeg ting personlig. Jeg hater at alle ikke er like snille og aksepterende og medfølende, som jeg strever etter å være, hver eneste dag.

6. Jeg er helt myk under den tøffe utsiden

Jeg har definitivt vegger. Jeg har bygget dem for å beskytte det store hjertet som jeg har under alt. Det var vondt for hjertet å vente til veggene ble bygd opp. Når du bestandig blir såret av folk som skulle ha elsket deg, gir den deg vegger til sjelen din. Til tross for det, er jeg bare myk når du kommer til kjernen.

7. Jeg faller altfor hardt.

Jeg mener dette spesielt i mitt romantiske liv. Jeg prøver å være forsiktig og gå sakte, men når jeg egentlig liker noen, har jeg det vanskelig for å holde tilbake. Det tar meg så lang tid å møte noen som jeg føler aksepterer og liker meg for hvem jeg er. Når jeg gjør det, blir jeg veldig spent og får følelser veldig fort. Det virker vanligvis ikke i min favør.

8. Jeg bryr meg for mye om andres meninger.

Jeg prøver ikke å bry meg, med det gjør jeg likevel. Jeg tror at jeg en person mange liker og jeg prøver å fungere bra med alle sammen, så når noen ikke liker meg, blir jeg forvirret. Jeg burde ikke bekymre meg for det – livet er altfor kort. Ikke alle vil like meg, og det er garantert. Jeg er bare så følsom at jeg kan ikke kan gjøre noe med det.

Les også: 10 ubehagelige milepæler som faktisk betyr at du er på riktig vei i livet

9. Jeg vil gjøre alle lykkelige.

Igjen, detter er umulig, men jeg prøver det uansett. Jeg vil gjerne få så mange til å smile så mye som jeg kan. Jeg vil at de rundt meg føler seg bra, fordi det får meg til å føle meg bra også! Jeg strever etter å være en person som bringer positivitet til verden. Problemet er at noen ganger blir jeg altfor stresset.

10. Det er vanskelig å huske at reaksjonene fra andre ikke er min feil.

Logisk vet jeg at andres reaksjoner ikke har noe med meg å gjøre og har alt med dem å gjøre. Jeg vet at jeg kan ikke kontrollere dem. Samtidig gjør det hjertet mitt vondt. Jeg vil at folk skal føle seg trygge og elsket, og noen ganger kan jeg ikke kontrollere det.

11. Jeg blir helt lei av urettferdigheten i verdenen.

Det er så mye av det og ingen måte jeg kan få det til å stoppe. Jeg har det vanskelig med å lese eller se på nyhetene, for å ikke å snakke om ved å grave dypere i det. Jeg vil vite hva som skjer, men samtidig gjør det meg trist at verdenen er så stygg. Jeg føler meg frustrert av det, og jeg vil redde alle. Det får meg til å gråte.

12. Jeg føler meg så ubrukelig mye av tiden.

Jeg jobber frivillig og prøver å være snill så mye som mulig generelt, fordi det føles bra å hjelpe folk og prøve å gjøre en forskjell. Likevel, omfanget av alle de problemene som så mange står overfor hver eneste dag, gjør meg trist. Jeg føler meg veldig takknemlig for livet jeg har, men jeg vil også gjøre mer for å hjelpe andre. Det kan være lammende å se hvor mye som må gjøres.

13. Jeg ønsker å gjøre en forskjell.

Det er vanskelig å ikke føle seg liten i verdenen. Jeg bryr meg så mye, at det bokstavelig talt gjør meg vondt å tenke på all smerte og lidelse i verdenen. Jeg kan faktisk ikke oppleve det selv, men jeg tenker absolutt på det hele tiden. Jeg kan ikke hjelpe det – det er bare sånn jeg virker.

14. Jeg bryr meg mye.

Jeg bekymrer meg mye og hele tiden – jeg har mye engstelig energi og dessverre, blir det slikt at jeg bekymrer meg for alt. Jeg vill ikke forandre det at jeg bryr meg, men jeg vet at det er mer produktive måter å vise det, enn å bekymre seg, noe som virkelig får meg ingen steder. Det er ubrukelig, så jeg prøver å trene meg selv for å handle positivt, i stedet for å bare sitte og passivt bekymre meg.