Ikke vær redd for å si farvel

Written by: Zally L.

Published on: November 7, 2020

Jeg er god til å si farvel.

Og jeg burde være det, jeg har sagt det regelmessig siden jeg var åtte år gammel. Da foreldrene mine ble skiltet, begynte søsteren min og jeg å pendle frem og tilbake mellom to forskjellige hjem. Å si farvel til noen jeg elsket, ble en vanlig ukentlig ting.

Jeg husker da jeg dro på høyskole med min videregående skole kjæreste. Lastebilen lastet, bilen var pakket, alle andre sto igjen men tårer i øyne mens de prøvde å holde oss igjen litt lenger enn det var nødvendig … bortsett fra meg. Jeg var klar til å gå.

Jeg husker også når jeg sa opp en av mine første jobber etter høyskolen. Dagen var over, filene var organisert, og sjefen min hadde nettopp gitt meg en søt liten gave. Alle samlet seg rundt og prøvde å holde meg igjen lengre enn det var nødvendig … bortsett fra meg. Jeg var klar til å gå. “Ser dere igjen!” sa jeg da jeg gikk ut mens jeg vinket til dem.

Ja, jeg er god til å si farvel. For det meste…

Det var en gang jeg måtte si farvel til noen jeg elsket med hele mitt hjerte. Til et liv og en fremtid som snakket til meg på et dypt nivå. Det var en av de vanskeligste tingene jeg måtte gå gjennom. Jeg ønsket å dvele litt lengere enn det var nødvendig. Jeg var ikke klar til å forlate. Men å la gå var det eneste som var igjen.

Vi har alle vært bort i det, ikke sant? Vi har alle vært bort i de øyeblikkene vi skulle ønske vi kunne ta tilbake, de vi skulle ønske aldri hadde skjedd. De som er vanskelige å forsone i våre hjerter. Likevel, selv om vi har blandende følelser, vet vi at vi gjorde det rette. Vi vet at det var nødvendig å si farvel og det vil til slutt vise seg å være en av de beste beslutningene i våre liv. Men vi prøver å dvele litt lengre enn det som er nødvendig på innsiden av et tap, mens vi tenker… “hva om”? Det er en helt normal og vanlig reaksjon. Vi snakker tross alt om noen som var av stor betydning for oss.

Noen ganger, å si farvel er vanskeligere enn andre ganger. Til vi innser at alle våre “farvel” fører oss til nye “hei”.

Hei til nye eventyr og opplevelser.
Hei til nye muligheter.
Hei til nye forbindelser og dypere obligasjoner.
Hei til ny kjærlighet, nye planer, nye grader av dype følelser.
Hei til en lykke vi aldri har kjent før.
Hei til de delene av oss selv som vi måtte gjemme bort.
Hei til et helt nytt liv, mer fantastisk enn før.

Les også: Si farvel til alt og alle som ikke verdsetter deg

Da jeg var yngre, visste jeg dette alt for godt. Jeg visste at å si farvel til folk, steder og erfaringer åpnet meg mulighet for noe nytt. Jeg visste at jeg var på vei til noen større og bedre ting. At livet alltid ville få meg til å måtte si farvel, så jeg kan like godt lære å flyte med det, i stedet for å dvele lengre enn det som er nødvendig.

Å si farvel er uunngåelig på den reiser vi går gjennom. Livet vil ta folk fra oss, knuse våre hjerter og forlate gapende hulrom i vår liv. Mulighetene vil gå uoppfylt og noen drømmer vil forbli urealiserte. Men sånn er det bare, live går videre selv om vi noen ganger ønsker å stoppe tiden.

Å feile er uunngåelig. Selv de store delene av livet krever farvel … nye muligheter kaller oss vekk fra steder som er trygge og kjente. Nye muligheter krever å gi slipp på komfort og rutine. Nye vekstnivåer ber oss om å gå ut av alt som er kjent og inn i noe nytt og ukjent.

Jo før vi kan omfavne det som er nytt for oss og slippe på det hengende som vi er nødt til å si farvel til, jo lykkeligere blir vi. Og mer vil vi vokse. Og mer justert vil våre liv være.

Samliv: Vi sier ikke farvel lenger, vi bare forsvinner

Jeg sier ikke det er enkelt. Å si farvel er hardt. Å miste noen eller noe er hjerteskjærende. Og slippe på livet du trodde du ville ha … det gir magesmerter. Vi trenger å sørge og alle trenger å føle de utfordrende delene, fordi det er enormt viktig og nødvendig for at vi skal komme oss videre i livet.

Men bare husk … Hver “farvel” fører til nye “hei”.

Og nye “hei”? Når vi står og tar dem godt imot, er de vanligvis mye mer fantastiske enn det vi måtte legge igjen bak oss.