Hun later som hun ikke bryr seg fordi hun ikke vil bli såret igjen

Hun har alltid vært den følsomme, myke, søte jenta. Jenta som innrømmet hvor mye hun brydde seg om en gutt, og som satte så mye innsats for å få forholdet til gutten til å fungere, bare for å bli forlatt til slutt.

Hjertesorgen hjemsøker henne fortsatt. Hver gang hun føler sommerfugler i magen rundt en ny person, blir hun påminnet om det som skjedde forrige gang hun følte på den samme måten.

Hun nøler med å komme inn i nye forhold fordi smerten av hennes siste kjærlighet er fortsatt frisk i hennes sinn.

Den siste hjertesorgen har gjort henne kald. Følelsesløs. Mekanisk. I det minste er det noe hun vil at alle skal tenke. Det er den rollen hun prøver å spille.

Hun nekter å være jenta som svimer over en gutt og dagdrømmer om å danse med ham hver eneste sekund av dagen. Hun nekter å sette seg i en så sårbar stilling igjen.

Når hun har sterke følelser for noen, i stedet for å innrømme sannheten, vil hun lyve for alle rundt henne. Når hun nevner ham til vennene sine, vil hun opptre som om han irriterer henne, som at hun ikke kan være rundt ham, som at hun ikke har noe med ham å gjøre.

I stedet for å flørte med ham, vil hun være sarkastisk med ham. Hun vil plage ham. Hun vil tulle med ham. Hun vil ikke engang innse at hun flørter med ham, fordi hun også lyver for seg selv.

Hun later som om hun er sterkere enn kjærlighetens trekk. At hennes hjerte er bevoktet med piggtråd og ingen får komme gjennom.

Selvfølgelig kan hun ikke leve på den løgnen for alltid. Når hun skjønner at hun har følelser for noen, er hun ikke spent på hva fremtiden kan bringe. Hun er skuffet over seg selv. Hun hater når noen har et grep om henne.

Modige kvinner: De tigger ikke etter kjærlighet, men forlater så snart de føler seg uønsket!

Hun hater når hun vet at en annen person har makten til å gjøre dagen fin for henne eller ødelegge den. Hun hater når hun vet at noen kan få henne til å bryte ned i tårer eller få henne til å le seg i hjel.

Hun later som om hun ikke bryr seg fordi det er lettere på den måten. Hun vil heller skade noen andre enn å skade seg selv. Hun vil heller presse fremmede bort enn å la dem bli venner – eller mer enn det – for så å miste hverandre et eller annet sted nedover veien.

Hun spiller som om hun ikke bryr seg fordi hun da har ingen sjanse for avvisning. På denne måten blir hun ikke etterlatt og alene, fordi noen snudde ryggen til henne. Hun er alene fordi hun valgte å holde seg slik.

Hun spiller som om hun ikke bryr seg om dem som betyr mest for henne fordi hun ikke vil bry seg. Hun ønsker ikke å komme inn i et annet forhold – fordi hun ikke tror at det er verdt enda en hjertesorg.

Selv om det kan hende at hun får oppleve noen måneder med lykke, ønsker hun ikke å pleie sine sår en gang til.

Hun later som om hun ikke bryr seg fordi hun ikke tror hun kan takle noe mer smerte – og hun vil ikke teste denne teorien for å finne ut av det.