Er du aldri sint? 10 råd til deg som tror at du aldri opplever sinne

Written by: Zally L.

Published on: October 27, 2020

“Jeg skjønner ikke at folk blir sinna på grunn av små ting. Det hender det går over til raserianfall. Det skjer aldri meg, jeg er aldri sint. Jeg tar det rett og slett med rå, teller til ti og slikt. Puster inn og ut, du vet…”

Om du oppriktig mener at du aldri er sint, så er sjansen stor for at personer rundt deg har et helt annet syn på saken. Passiv-aggressiv atferd oppstår når noen bruker en indirekte eller subtil måte å uttrykke sinne eller fiendtlighet på.

Det er litt komplisert dette med følelser. Hvorfor skulle ellers psykologien ha oppstått og fått så stort innpass i vår kultur som det den har fått?

Og sinne er i hvert fall en trøblete følelse. For noen er faktisk følelsen av sinne så skremmende og tabubelagt i at de har viklet seg inn i en overbevisning om at “jeg er aldri sint”, eller “det er farlig å være sint.”

Men stemmer disse antakelsene?

Aldri sint?

For å ta det litt steg for steg: Jo, du er nok sint du også. Men det ikke sikkert at du er veldig oppmerksom på det. Eksempler kan være:

• Det oppstår en uenighet, men istedenfor å vise sinne og ta kampen, blir du taus og mutt, og du lar være å kommunisere med den du er sint på (men du er jo ikke sint, eller hva?)
• Du er uenig med en oppgave du er pålagt, men istedenfor å ta en real diskusjon, tar du motvillig imot oppgaven – og gjør den på dårlig måte (altså: du saboterer,)
• Du innrømmer ikke feil eller mangler, men legger stadig skylden på andre rundt deg når noe ikke gikk helt etter planen
• Det er noe du er usikker på, men istedenfor å gi klart uttrykk for dette, så kommer du med kryptiske og tvetydige utsagn, som bare fører til at også de andre blir usikre
• Du har en stilltiende oppfattelse om at du har krav på andres hjelp og støtte, men du ber ikke om andres hjelp, og blir svært skuffet og innbitt over at de andre svikter deg
• Du har en lav terskel for å uttrykke misnøye og skuffelse, men ikke til den det gjelder.

Som du skjønner: det er mange måter å uttrykke sinne på, eller snarere å undertrykke og fordreie sinne på, som likevel “rammer” personene rundt deg – bare at det skjer på en indirekte, skjult eller mer subtil måte.

Og selv om du mener at du aldri er sint, er det en viss fare for at personene rundt deg mener det stikk motsatte.

Farlig å være sint?

Kanskje du har erfaring med at personene rundt deg ikke klarte å styre sitt sinne? Eller du fikk sjelden se noen i din familie at sinne eller uenighet ble tydelig utrykt? Kanskje du selv har blitt utsatt for mye passiv-aggresjon? Eller du har erfaringer med at noens sinne gikk utover deg på en særlig skremmende måte?

Da er det ikke rart om du føler at sinne er farlig.

Men ved nærmere ettersyn: Sinne i seg selv er da vel ikke farlig? Det er atferden som enkelte personer gjør i sinne som kan være farlig eller som kan virke truende.

Spørsmålet er om sinne kan løses på en måte som gjør at det ikke blir farlig. Det er godt grunnlag for å svare et klart og tydelig ja på dette. Håndtert på riktig måte kan nettopp det å være sint og å vise dette, være nødvendig for at problematiske forhold blir løst og håndtert, og hvor man faktisk oppnår å komme videre. Og det på en måte hvor ingen får varige mén for at et reelt sinne faktisk ble satt ord på.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse i forhold: Du er ikke skyldig!

10 råd til deg som er passiv-aggressiv i stilen

1. Ta på alvor og anerkjenn at du har egne behov, egne grenser, og egne verdier.
2. Tren deg på å uttrykke frustrasjoner før de bygger seg opp til sinne og aggresjon.
3. Slutt å tenke på deg selv som en person som aldri blir sint. Anerkjenn heller at du kanskje har et sinneproblem, at dette er noe som er fullt mulig å arbeide med, og at det er ditt ansvar å gjøre dette.
4. Begynn å trene på å finne mer direkte, men samtidig vennlige måter å uttrykke egne behov, ønsker, frustrasjoner og meninger på.
5. Les om sosiale ferdigheter og begynn å øve mekanisk med trinn-for-trinn.
6. Tenk på deg selv som en aktør i eget liv, og ikke som et offer i omgivelsenes vold.
7. Tenk på en person du kjenner til som kan være en indre rollemodell for deg; en person som godt kan være både sint og selvhevdende, men som gjør det på en god måte. Begynn å observere personer du synes klarer å være sinte på en måte som ikke får verden til å rase sammen. Er det noe du kan kopiere?
8. Legg merke til hvor ofte du uttrykker irritasjon eller bebreidelser gjennom utsagn som begynner med “du”, “de”, “han”, “hun.”. Tren deg på å erstatte dette med jeg-setninger, f.eks “jeg mener…”, “jeg liker…”, “jeg liker ikke…” Da vil både du og de rundt deg i større grad bli kjent med deg som person.
9. Legg merke til hvor ofte du legger til bagatelliserende bemerkninger som: “nei da…”, “nei, det er da ikke synd på meg…”, “det går fint…”, eller “glem det…” Tren deg på å stole på det du selv sier, og på at det du tenker og føler er greit.
10. Vurder om du skal søke psykologbehandling, parterapi, eller annen hjelp for de vanskene som du har. Det er noe du kan unne deg, fordi du er verdt det.