Å finne styrke gjennom en kronisk sykdom

Det er som plutselig alt du en gang visste er tilsmusset med en annen linse. Det som en gang var kjent føles fremmed; det er det samme huset drapert med all dekoren din som gjorde det til ditt hjem, men alt føles plutselig malplassert. 

Det er de samme luktene som svever i luften, de samme gatene, den samme deg selv i speilet, men forbindelsen til det hele er forstyrret.

Etter at jeg fikk diagnosen min for kroniske sykdom, følte jeg at jeg mistet en del av meg selv. Jeg følte meg frakoblet fra alt jeg en gang visste. De enkleste oppgavene ble en utfordring. 

Jeg klarte knapt å vaske en mengde klesvask på grunn av hvor svimmel og intenst sliten jeg var. Livet mitt ble snudd opp ned over natten, og jeg ante ikke hvor jeg skulle henvende meg for å finne meg selv igjen.

Jeg gikk fra å være en aktiv person som trente og gjorde flere hobbyer i løpet av dagen til å sitte i en stol i timevis og søke på nettet etter svar på hvordan jeg kan overvinne min kroniske sykdom. 

Mens jeg har gått gjennom prøvelsene mine tidligere, var dette den desidert mest isolerende tiden i livet mitt. Jeg mistet evnen til å føle lykke og var helt knust. 

Jeg visste at jeg ikke ville avslutte livet mitt, men jeg ville ikke fortsette å leve på den måten.

Før jeg fikk diagnosen min, trodde jeg at jeg holdt på å miste forstanden. Jeg hadde ingen anelse om hva som skjedde med sinnet og kroppen min. Jeg var så svimmel at selv det å gå til kjøkkenet tok en enorm innsats. 

Jeg var ekstremt sliten, synet mitt var fullstendig forvrengt, og jeg opplevde kraftig depersonalisering og derealisering. Jeg hadde et enormt trykk som føltes som et skrustikkelignende grep rundt hodet mitt. 

Jeg måtte slutte å kjøre siden jeg ikke lenger kunne måle hvor raskt andre kjøretøy beveget seg. Jeg kunne ikke lese mer eller se på skjermer på grunn av ekstrem lysfølsomhet. 

Selv å gå til matbutikken føltes overveldende på grunn av at jeg ikke kunne behandle omgivelsene mine på riktig måte; alle de butikk gangene fullpakket med produkter og mennesker var bare for mye. Jeg utviklet en frykt for å lukke øynene,

Etter det som føltes som et uendelig tåkete mareritt, fant jeg endelig en lege som visste hvordan jeg kunne vurdere og behandle tilstanden min nøyaktig. Etter en MR av hjernen og en rekke tester ble det konkludert med at jeg hadde en sjelden kronisk tilstand som heter Vestibulær Migrene. 

Bare rundt 3 % av befolkningen er diagnostisert med denne komplekse nevrologiske sykdommen. Det er en sykdom som er vanskelig å formulere til de som ikke har opplevd den. Det er svekkende, livsplyngende og veldig isolerende.

Det verste med hele denne opplevelsen var å miste uavhengigheten min. Jeg måtte stole på at moren min hjalp meg med alt – å lage mat, vaske, ikke falle om i dusjen. 

Jeg hadde aldri følt meg så avhengig i livet mitt. Jeg har alltid følt meg fri og klar for å oppleve nye eventyr.

Gjennom ødeleggelsene klarte jeg å holde en ild tent i meg for å fortsette. Det lille glimtet av håp som forble svakt opplyst reddet livet mitt. Gjennom tro, besluttsomhet og riktig medisin har jeg nå livet mitt på rett spor.

Hvis du for tiden sliter med en kronisk sykdom, vær så snill å vit at du IKKE er alene. La din sykdom bli din styrke. Da jeg først ble rammet av sykdommen min, følte jeg meg som en fiasko, selv om jeg visste at det ikke var min feil.

 Jeg lot kroppen ta over tankene mine. Sinnet er et veldig kraftig verktøy. Det er lett å bli oppslukt av mørket når det føles som om du er 10 000 fot dypt nede i håpløshetens avgrunn. 

Når du er fylt med uoverkommelig desperasjon, husk at sinnet ditt har kraften til å gjøre smerten om til lidenskap. Du er ikke din sykdom. Det er en del av livet ditt, men du er en separat enhet. 

Du kan føle deg svak, men det er mye kraft og autentisitet i å være sårbar. Det begrunner deg. Det kaster lys over de tingene som virkelig betyr noe i livet. Det utvider ditt hjerte til de som lider kronisk.

Jeg har alltid vært en empatisk person, men min empati for mennesker, spesielt de som lever med en kronisk sykdom, er enda dypere enn før. Jeg dveler ikke lenger ved de små tingene i livet som ikke er verdt å gruble over. 

Det gamle ordtaket “døm aldri en bok etter omslaget” har aldri vært så sant. Mens noen menneskers sykdommer ikke viser noen fysiske egenskaper, kan de lide dypt på innsiden. 

Sykdommen min har lært meg å være enda mer tålmodig med mennesker som kanskje kjemper internt.

Å leve med en kronisk lidelse er på ingen måte lett, men det er det som gjør oss sterkere. Vi må navigere gjennom livet litt annerledes enn andre som ikke trenger å bekymre oss for symptomutløser. 

Vi må presse oss selv litt mer for å komme oss ut av sengen om morgenen når vi ikke har det bra. Jeg føler meg ikke best hver dag, men jeg prøver å gjøre mitt beste hver dag. Vi har måttet lære å dykke dypt inne for å akseptere at dette er noe vi må klare resten av livet. 

Men denne erkjennelsen bør ikke skape frykt. Om noe, bør det styrke oss. Vi har blitt tvunget til å se livet fra et annet perspektiv som er mye mer jordet og ekte. Å leve materialistisk har mistet sin glans. 

Sykdommen min har fått meg til å trekke meg mer mot ekte mennesker med gode hjerter og ydmyke sjeler som virkelig tar seg tid til å lytte og forstå andre.

Jeg legger ikke lenger innsats i de som mishandler meg eller andre. Jeg har rett og slett ikke nok vekslepenger på min mentale og følelsesmessige bankkonto til å kaste bort.

Når du føler at sykdommen din er din svakhet, husk at det lærer deg å være sterk. Du har muligheten til å se livet gjennom en annen linse som noen kanskje aldri har muligheten til å se gjennom. 

Du er en fighter som har alt talentet og evnene til å presse frem, uansett hvor desperat og oppbrukt du måtte føle deg. Du er mye mer i harmoni med de meningsfulle aspektene ved livet som å verne om kjære som alltid støtter deg, hjelpe andre som lider, og å sette pris på de enkle tingene i livet som man ikke kan kjøpe for penger. 

Når du føler at du har mistet alt håp og bare ønsker å gi opp, husk at du har en evig flamme dypt inne i deg som ikke kan slukkes. Du har kraften til å gjøre smerten din til noe vakkert i dette livet. 

Du har styrken i beinene dine, uansett hvor svak du føler deg, å fortsette og kjempe gjennom dette mørke kapittelet. Du har mot til å trekke deg ut av mørket. Alt du trenger å gjøre er å vende deg til den flammen dypt inne i kjernen din og tenne den igjen med tro og besluttsomhet inntil lyset ditt kaster sin utstråling på et nytt perspektiv. 

Du er så elsket og mye sterkere enn du aner. Gi aldri opp.