14 fraser folk bruker for å skjule sin usikkerhet

Det er ikke alle som er åpne og ærlige om følelsene sine. Noen foretrekker å holde følelsene sine for seg selv, eller de har rett og slett ikke språket som skal til for å uttrykke seg ordentlig, så de holder alt inne. Men hvis du legger merke til at disse setningene eller ordene ofte dukker opp i vokabularet deres, er det åpenbart at de skjuler en ganske dyp usikkerhet.

1. “Jeg har det bra.”

Når noen sier “jeg har det bra”, har de det som regel ikke. Det er den vanlige replikken for “jeg vil ikke snakke om det”. Folk bruker det når de egentlig er opprørte, stresset eller har noe de ikke vil snakke om. Det er en avfeiing, en rask måte å avslutte samtalen på. De tror kanskje at de sparer deg for drama, men egentlig er det bare fordi de ikke vil vise at de sliter. Det handler ikke så mye om å ha det bra, men mer om å legge lokk på det som koker under overflaten.

2. “Det plager meg ikke.”

Hvis noen sier dette, er sjansen stor for at det er akkurat det motsatte. De er plaget av hva det enn er, men vil ikke innrømme det. Det er deres måte å prøve å virke tøffe på, eller som om de er hevet over det hele. Men sannheten er at hvis det virkelig ikke plaget dem, ville de ikke engang nevnt det. Ved å si dette understreker de faktisk hvor mye det plager dem. Det er et klassisk tilfelle av å protestere for mye.

3. “Jeg bryr meg ikke om hva folk tenker.”

Dette er et klart tegn på at du bryr deg. De som sier at de ikke bryr seg om hva folk tenker, bryr seg som regel veldig mye. Det er rett og slett en forsvarsmekanisme. De prøver å fremstå som selvsikre eller uavhengige, men det er egentlig et skalkeskjul for deres usikkerhet. Tenk over det: Hvorfor i det hele tatt si det hvis du virkelig ikke bryr deg? Folk som virkelig ikke bryr seg om hva andre mener, føler ikke behov for å si det til omverdenen. Denne frasen er i bunn og grunn et forsøk på å overbevise seg selv mer enn noen andre.

4. “Jeg er ikke som andre mennesker.”

Når noen slenger ut denne setningen, er det som om de prøver å bevise at de er spesielle eller annerledes. Men alle er unike på sin egen måte. Å si dette skriker bare ut at de prøver å skille seg ut eller bli sett på som eksepsjonelle. Det er som et neonskilt som sier: “Legg merke til hvor annerledes jeg er.” Som oftest handler det ikke så mye om at man faktisk er annerledes, men mer om at man ønsker å bli sett på som mer interessant eller spesiell enn man selv føler seg.

5. “Det visste jeg allerede.”

Dette er klassisk forkledd usikkerhet. Noen sier ofte “det visste jeg allerede” fordi de ønsker å fremstå som smartere eller mer informerte enn de faktisk er. Det er deres måte å prøve å ikke virke overrumplet eller uvitende på. Men la oss være ærlige: Ingen vet alt. Å late som om man vet alt, viser bare at man ikke er komfortabel med å innrømme at man kan lære noe nytt. Det er en forsvarsmekanisme for å beskytte egoet, ikke noe annet.

6. “Jeg er alltid opptatt.”

Når noen alltid snakker om hvor travelt de har det, er det ofte et skalkeskjul for at de føler at de ikke gjør nok. Det er som om de tror at de er viktigere eller at livet deres er mer meningsfylt fordi de hele tiden er opptatte. Men å skryte av å ha det travelt kan også være en måte å unngå dypere problemer eller relasjoner på. Det er som å si: “Jeg er for viktig og for opptatt til å ta meg av noe annet.” I virkeligheten kan det være et tegn på at de ikke forvalter tiden sin på en god måte, eller at de bare bruker “opptatt” som en unnskyldning.

7. “Jeg er så heldig.”

Dette kan være en måte å ikke anerkjenne sitt eget harde arbeid eller sine egne talenter på. Det er klart at flaks spiller en rolle i livet, men hvis man hele tiden tilskriver prestasjoner til flaks alene, er det som om man ikke tror på sine egne evner. Det er en måte å være på den sikre siden, så hvis noe går galt, kan de bare skylde på uflaks i stedet for å ta ansvar. Det er en subtil måte å bagatellisere suksess på, fordi de innerst inne kanskje ikke føler at de fortjener det.

8. “Jeg er bare realistisk.”

Dette er en god måte å skjule frykt eller pessimisme på. De bruker det som en unnskyldning for å ikke prøve noe utfordrende eller for å skyte ned andres drømmer. Det er som et sikkerhetsnett for å unngå å komme ut av komfortsonen. Men det er en hårfin grense mellom å være realistisk og å være negativ. Ofte handler denne frasen mindre om realisme enn om frykt for å mislykkes eller frykt for å ta steget ut i det ukjente.

9. “Jeg er for gammel/ung for det.”

Dette er en klassisk bortforklaring. Når noen sier at de er for gamle eller for unge til noe, er de som regel bare redde eller usikre på seg selv. Alder blir en beleilig unnskyldning for ikke å prøve nye ting eller ta sjanser. Visst kan alder være en faktor i noen sammenhenger, men som oftest handler det mer om innstilling enn om hvor mange år man har vært med. Å bruke alder som unnskyldning skjuler ofte usikkerhet om egne evner eller hvordan man tror man blir oppfattet av andre.

10. “Jeg liker ikke [populær trend].”

Å si “jeg er ikke med på [populær trend]” kan være en måte å prøve å fremstå som mer unik enn andre. Det er som en hedersbetegnelse for dem som distanserer seg fra det som er populært for å virke mer individuelle eller intellektuelle. Men ofte handler det egentlig ikke om trenden i seg selv, men om et ønske om å fremstå som annerledes eller ikke bli påvirket av mengden. Det kan være et skalkeskjul for å ikke ville innrømme at man faktisk liker noe som er allment akseptert, eller av frykt for å bli dømt for å følge mengden.

11. “Jeg er alltid jokeren.”

Når noen alltid spiller jokeren i gruppen, er det ofte et skjold. De bruker humor for å avlede oppmerksomheten fra seg selv eller for å unngå alvorlige samtaler der de kan føle seg sårbare. Det er deres måte å ta det hele med ro på, slik at de ikke trenger å være for ærlige. Selv om det å være morsom kan være en god egenskap, kan det å være en spøkefugl hele tiden bety at de er ukomfortable med å senke guarden. De kan være redde for å bli oppfattet som kjedelige eller seriøse, eller de kan være usikre på hvordan de skal håndtere dypere følelsesmessige situasjoner.

12. “Jeg er bare sarkastisk.”

Personer som ofte snakker om hvor “sarkastiske” de er, har en tendens til å bruke sarkasmen som et skjold. Det er en måte for dem å si noe skarpt eller kontroversielt på, for så å trekke seg unna hvis det ikke treffer. Det er som et sikkerhetsnett: Hvis kommentaren skaper problemer, kan de bare si at det var en spøk. Men egentlig handler det ofte om frykt for å være direkte eller ærlig. De er kanskje ikke komfortable med å vise hva de egentlig føler, så de gjemmer seg bak sarkasme. Det er en defensiv taktikk for å unngå sårbarhet eller seriøse samtaler.

13. “Jeg er ikke noe sosial.”

Dette er vanligvis en unnskyldning for å ikke ville ta kontakt med andre mennesker eller jobbe med sosiale ferdigheter. Det er en måte å rettferdiggjøre at man er alene eller ikke anstrenger seg i sosiale situasjoner. Visst er noen mennesker mer innadvendte enn andre, men å bruke denne replikken handler ofte om å skjule usikkerhet i sosiale sammenhenger. Det er som om de sier: “Jeg passer ikke inn, så jeg vil ikke engang prøve.” Det kan være en forsvarsmekanisme for å unngå avvisning eller den innsatsen som kreves for å bygge relasjoner.

14. “Jeg trenger ingens anerkjennelse.”

Når noen insisterer på at de “ikke trenger noens anerkjennelse”, er det som regel et tegn på at de strever mest etter det. Det er en dristig uttalelse for å fremstå som selvsikker og uavhengig. Men la oss innse at de fleste av oss ønsker å bli likt eller godkjent på en eller annen måte. Denne frasen er ofte et skalkeskjul for frykten for å ikke bli akseptert. Ved å si at de ikke trenger anerkjennelse, prøver de å beskytte seg mot smerten ved avvisning eller kritikk. Det er som et forebyggende angrep for å unngå å vise hvor mye folks meninger faktisk betyr for dem.