Jeg ber om unnskylding: Tilgi meg for alt jeg har gjort

Inntil mine tidlige 20 årene var jeg ganske fornærmende mot unge kvinner. Som mange andre misbrukere, var jeg i fornektelsen om hvem jeg egentlig var og hva jeg gjorde gjennom hele denne perioden. Jeg løy for meg selv om konsekvensene av mine handlinger og rettferdiggjorde oppførselen min med medfølende unnskyldninger.

Utenfor forhold var jeg skyldig i uønskede verbale og fysiske fremskritt. Hvis jeg var interessert i noen, fulgte jeg ofte godt etter dem når det var klart at de var uinteresserte. I ett tilfelle var jeg så besatt av «på og av» forhold med en nær venn i en periode i flere år, at oppførselen min ble betraktet som forfølging. I forhold kunne jeg være følelsesmessig manipulerende. Jeg var plaget av sjalusi og det var helt vanlig for meg å se ned på mine partners følelser av selv verdi. Når forhold ble avsluttet, drev jeg noen ganger med onde utbrudd av verbalt overgrep.

17 uvanlige tegn på at du endelig har møtt en god mann

Mot begynnelsen av utdanningen på høyskolen ble oppførselen min forverret. Jeg forfulgte en venn i mer enn et år, etter at vi bare hadde en enkelt uke med uformelt seks. Jeg gjentok flere ganger lange verbale utbrudd mot en annen nær venn. I løpet av det siste året på høyskolen, da jeg var 21, datet jeg en jente som var 17 år: 4 år yngre enn meg, fortsatt på videregående skole. Jeg gjorde livet hennes til helvete.

Etter høyskolen, ble jeg så dårlig at jeg nådde bunnen. Jeg innså hva jeg hadde gjort hele tiden og så på meg selv som et monster og begynte å gjenkjenne smerten jeg hadde påført andre. Siden da har jeg jobbet hardt for å forbedre meg selv: som en mann, som en partner og som et menneske. Jeg skjønner nå at alt det jeg har gjort var helt feil. Mye av det kan aldri tilgis. Jeg beklager dypt mine handlinger, og jeg ønsker – desperat – at jeg kunne slette meg selv fra livet til alle menneskene jeg har skadet. Men dette kommer ikke til å rette på skaden jeg har gjort.

Dette fører meg til et annet problem som jeg sliter med: I syv år siden da, har jeg plaget meg selv med tanken om jeg burde kontakte alle kvinnene jeg har misbrukt for å gi dem en unnskyldning.

Jeg nøler egentlig av flere forskjellige grunner. En grunn er at jeg er redd for at jeg skal beklage på en feil måte: at jeg kan gjøre unnskyldninger for min oppførsel, eller minimere mine handlinger. Jeg har søkt etter ressurser som kan hjelpe meg med å få dette helt riktig, men jeg har slitt med å finne veiledningen eller støtte for noen i en slik situasjon. En annen ting er, at bare ved å kontakte disse kvinnene, kommer jeg sikkert til å gi dem enda mer smerte. Etter alt jeg gjorde, er det vanskelig for meg å tro at de ønsker å høre fra meg igjen, uansett omstendighetene.

Likevel, har jeg begynt å lure på om disse grunnene er bare dårlige unnskyldninger. Over det siste året har jeg innsett at mange kvinner og de som har overlevd fysisk misbruk har sagt at misbrukere burde beklage seg privat til sine ofre. Svært få kvinner (tror jeg) har antydet at oppriktige tiltalende misbrukere bør holde seg stille og avstå fra å kontakte ofrene for å be dem om unnskyldning.

Til tross for alt dette, og til tross at vi alle er ganske forskjellige, kan jeg ikke annet enn å spørre meg selv: Prøver jeg bare å finne unnskyldninger for å unngå ansvar? Jeg vet ikke. Og jeg vet ikke om jeg kan stole på meg selv ved å svare på det spørsmålet. Jeg vil gjøre det rette. Betyr det at jeg burde kontakte disse kvinnene jeg misbrukte for å gi dem en unnskyldning? Eller har jeg rett til å bekymre meg for at dette bare vil føre til at de får mer smerte?

Jeg håper virkelig at jeg ikke har gjort så mye skade, slik at de har blitt skadet for livet. Noen av dem har jeg sett flere ganger på byen, men jeg har bare prøvd å unngå. Egentlig vet jeg ikke hvordan jeg ville reagere om noen av dem skulle komme bort til meg. Ikke at jeg tror at noen av dem har lyst til å se meg en gang. Men jeg skulle ønske jeg kunne gå tilbake i tid og rette på alt jeg har gjort. Jeg fortjener ikke noe godt i livet, det vet jeg, men jeg håper virkelig at de har tilgitt meg for alt jeg har gjort.

Les også: 10 ting som gode menn aldri burde gjøre i et forhold

Og selv om jeg nøler med hva jeg skal gjøre, om jeg skal kontakte dem eller ikke, det eneste jeg kan gjøre akkurat nå, er å be dem om unnskyldning på denne måten.

Kjære kvinner, jeg beklager virkelig for alt jeg har gjort. Det var ikke deres feil, det var bare meg som var en helvetes idiot. Håper dere finner det i dere og tilgir meg for alt.

Check this out