Hvis dette høres kjent ut for deg, var barndommen din mer skadelig enn du tror
Da du vokste opp, lærte du hvordan du skulle klare deg. Kanskje var du ikke klar over hvor mye du måtte tilpasse deg, hvor hardt du prøvde å sørge for at alle følte seg vel. Nå som du er voksen, føles visse mønstre normale — men egentlig er de tegn på en barndom der det ble krevd for mye av deg.
Hvis noe av dette høres kjent ut, er det kanskje på tide å innse at fortiden din har formet deg på måter du fremdeles prøver å bearbeide.
Explore moreLIVETJeg vil ikke akseptere at du har forandret deg!Optisk illusjon
1. Du ber om unnskyldning for alt – selv når du ikke har gjort noe galt
Du sier automatisk unnskyld. Det kommer helt av seg selv når noen støter borti deg, når du stiller et enkelt spørsmål eller når du på en eller annen måte tar plass. Denne refleksen har oppstått av behovet for å unngå konflikter, slik at alle rundt deg forblir rolige og fornøyde.
Tidligere betydde det trygghet å be om unnskyldning. Det betydde at du ikke ville bli skjelt ut eller få skylden. Men nå har det blitt en vane som undergraver selvtilliten din og signaliserer til andre at du ikke fortjener å eksistere slik du er.
Å gjenkjenne dette mønsteret er det første skrittet mot å gjenvinne stemmen din. Øv deg på å ta en liten pause før du ber om unnskyldning, og spør deg selv om du virkelig har gjort noe galt. Litt etter litt kan du erstatte unødvendige unnskyldninger med takknemlighet eller enkle utsagn.
Related readsEtter denne hjertesorgen, er jeg OKOppmuntrende ord og en varm klemTil deg (dere damer som jobber i helse i Norge nå)
2. Du føler deg ukomfortabel når det er stille
Ro burde føles behagelig, men for deg føles det som stillheten før stormen. Når alt er rolig og stabilt, spenner kroppen seg i stedet for å slappe av. Du leter etter problemer som ennå ikke har skjedd, fordi uforutsigbarhet en gang var din daglige virkelighet.
Kaos var tidligere det normale. Høye stemmer, plutselige humørsvingninger og følelsesutbrudd har lært deg at stillheten ikke varer lenge. Så nå, selv når livet går bra, forbereder du deg på det verste.
Helbredelse betyr å lære å stole på roen. Det tar tid og øvelse å tro at ro ikke er en felle.
3. Du forklarer deg for mye
Et enkelt «nei» føles aldri nok. I stedet begynner du på en omfattende forklaring, der du ramser opp grunner og begrunnelser som om du må forsvare deg selv i retten. Denne vanen stammer fra en tid da det å si «nei» uten god grunn betydde straff eller skyldfølelse.
Continue readingSelvskadingSelvhjelpHvordan er livet når du vokser opp uten far
Du har lært at grenser først ble respektert hvis du kunne bevise at de var berettigede. Så nå føler du, selv overfor folk som ville akseptert svaret ditt, fortsatt behov for å rettferdiggjøre valgene dine.
Men dette er sannheten: du skylder ingen en utførlig forklaring på beslutningene dine. Begynn med å øve på korte, vennlige svar uten alle de ekstra detaljene. I begynnelsen vil det føles ubehagelig, men etter hvert vil du innse at grensene dine er gyldige, ganske enkelt fordi de er dine.
4. Du synes det er vanskelig å be om hjelp
Uavhengighet føles som et æresmerke, men egentlig er det et forsvarsmekanisme. Å be om hjelp betydde tidligere skuffelse, avvisning eller følelsen av at du var en byrde. Så du sluttet med det og begynte å gjøre alt selv.
Å stole på andre føltes risikabelt, fordi de som burde ha vært der, ofte ikke var det. Du lærte at å trenge støtte gjorde deg sårbar, og sårbarhet var ikke trygt.
More like thisKonsekvensene av mobbingKjære 2021, alt jeg ber om er en kjærlighet som forblirVisste du at lykke kan læres?
Nå, selv om du ikke orker mer, biter du deg gjennom det på egen hånd. Men å be om hjelp er ikke en svakhet – det er tilknytning. Begynn i det små: be en venn om en tjeneste, ta kontakt når du har det vanskelig. La folk være der for deg, slik du den gangen hadde ønsket at noen hadde vært der for deg.
5. Du vurderer stemningen i hvert rom som om det var en prøve
Når du kommer inn i et rom, vurderer du umiddelbart hvert ansikt, hver tone, hver endring i stemningen. Du merker det allerede når noen er opprørt, før vedkommende sier noe. Du legger merke til de minste endringene i kroppsspråket, fordi du måtte det – det var et spørsmål om å overleve.
Hypervåkenhet var ditt tidlige varslingssystem. Hvis du visste når noen var i ferd med å gå av hengslene, kunne du tilpasse oppførselen din, trekke deg tilbake eller forsvinne før det gikk over styr.
Recommended for youHva betyr drømmene dine30 ting å gjøre i stedet for å bli forelsket igjenSavner du livet før Covid-19? Les hvordan du kan gjøre livet litt lettere
Men å være konstant på vakt mot fare er utmattende. Det holder nervesystemet ditt i høyeste beredskap, selv når det ikke er noen fare.
6. Du føler deg skyldig når du slapper av
Hvile føles feil. Selv når du er utmattet, føles det som latskap å bare sette seg ned og ikke gjøre noe. Det er en liten stemme i hodet ditt som sier at du burde gjøre mer, oppnå mer og bevise din verdi ved å være produktiv hele tiden.
Den stemmen er ikke din – den er et ekko fra barndommen din, da din verdi ble målt etter hva du gjorde, ikke etter hvem du var. Kjærlighet og anerkjennelse føltes betinget, og du kunne bare fortjene dem ved å jobbe hardt og være perfekt.
Men hvile er ikke latskap. Det er nødvendig. Kroppen og sinnet ditt trenger hvile for å kunne fungere godt. Gi deg selv tillatelse til å gjøre ingenting uten å føle skyld. Minn deg selv på at du fortjener hvile, ganske enkelt fordi du er et menneske.
Explore moreHvordan ser du på deg selv?Lykkelige menneskerPositive tanker
7. Du forveksler kjærlighet med frykt
Rolig, stabil kjærlighet føles kjedelig eller uvirkelig. Hjertet ditt ser ut til å slå raskere bare når ting er usikre, dramatiske eller intense. Det skyldes at kjærligheten i barndommen din var preget av følelsesmessige svingninger – oppturer og nedturer, ømhet etterfulgt av kulde, varme blandet med frykt.
Du har lært at kjærlighet ikke var trygg eller forutsigbar. Du levde i uvisshet, og den adrenalinen ble noe du var vant til. Nå føles forhold uten kaos kjedelige, selv om de egentlig er veldig sunne.
8. Du unngår konflikter for enhver pris
Meningsforskjeller føles farlige. Du foretrekker å holde følelsene dine for deg selv, ikke si noe og opprettholde freden, fremfor å risikere å gjøre noen opprørt. Å uttrykke følelsene dine førte tidligere til sinne, avvisning eller straff, så du har lært deg å holde kjeft og holde alt for deg selv.
Don’t missRusmisbrukGiftige følelserElsk deg selv
Konflikt betydde kaos, og kaos betydde at du ikke var trygg. Derfor ble du fredsmegleren, den som tilpasser seg og gir etter for å unngå spenning.
Men å unngå konflikter beskytter deg ikke – det pålegger deg taushet. Sunne relasjoner tåler meningsforskjeller. Å lære å uttrykke dine behov og følelser, selv om det er ubehagelig, er en del av å gjenvinne stemmen din.
9. Du har vanskelig for å tro på komplimenter
Når noen sier noe hyggelig til deg, avfeier du det, bagatelliserer det eller antar at de bare er høflige. Innerst inne tror du ikke på dem. Komplimenter føles ubehagelige fordi du har lært at kjærlighet og anerkjennelse må fortjenes, og ikke bare gis uten videre.
Kanskje fikk du sjelden ros, eller så var den knyttet til betingelser. Kanskje fikk du oftere kritikk enn ros. Uansett har du lært at din verdi stadig ble satt i tvil.
Recommended for youPositiv holdningKanskje det er bedre når livet ikke går som vi har planlagt det…Forbli singel inntil du møter en jente som gjør at du vil være en bedre mann
Nå føles det rart å ta imot vennlighet. Men du fortjener å bli sett og verdsatt. Bare begynn med å si «takk» når noen gir deg et kompliment, selv om det føles ubehagelig.
10. Du bærer byrden av andres følelser
Andres følelser blir ditt ansvar. Når noen er opprørt, prøver du umiddelbart å løse det, selv om det ikke har noe med deg å gjøre. Du tar på deg deres stress, deres sorg og deres sinne, som om det er din oppgave å bære det.
Da du vokste opp, ble du den emosjonelle omsorgspersonen. Kanskje måtte du holde en forelders humørsvingninger i sjakk eller roe ned søsknene dine. Dine egne behov kom i andre rekke, til fordel for alle andres emosjonelle stabilitet.
Men du er ikke ansvarlig for hvordan andre føler seg. De må selv bearbeide sine egne følelser; det er ikke din oppgave å løse dem. Å lære å sette følelsesmessige grenser innebærer å erkjenne hvor du slutter og andre begynner.
Don’t missHun er kanskje femti nyanser av et rot, men hun har et hjerte av gullJeg sliter med angstForbli positiv
11. Du synes det er vanskelig å stole på dine egne følelser
Følelsene dine ble så ofte avfeid, bagatellisert eller satt i tvil at du nå hele tiden tviler på deg selv. Du føler noe, men så lurer du på om du overdriver, er for følsom eller om du har funnet på det hele.
Du har lært at dine oppfatninger ikke stemte. Kanskje fikk du høre at du var for emosjonell, eller at det ikke var så ille som du trodde. Derfor føles til og med dine egne følelser upålitelige nå.
Men følelsene dine er ekte og berettigede. De er signaler fra kroppen og sinnet ditt som fortjener oppmerksomhet. Begynn å respektere følelsene dine uten at du trenger bekreftelse fra omverdenen. Stol på at det du føler betyr noe, selv om ingen andre ser det.