Komplisert kjærlighet: Forhold er ikke “nå eller aldri”
Forhold trenger å bli tatt være på akkurat som alt annet rund oss.
I de siste 9 månedene, eller hvor lenge det nå har vært siden du forlot vårt “nesten” forhold, har jeg forsøkt å finne ut hvilke leksjoner jeg skulle ha lært av deg. Hver leksjon jeg kunne komme opp med, var ting jeg allerede visste og prøvde hardt å sette i gang lenge før du kom min vei.
Men vi har alle ufullkommenheter. Vi alle sier ting vi kjenner til, men gjør egentlig ingenting med det i praksis, så det blir bare tomme ord.
Nå som du kom tilbake til livet mitt, tror jeg virkelig at du har endret seg. Du sa at du vil prøve igjen, men under flere omstendigheter sier du at vi ikke kan være sammen.
Det er slikt at du bare trekker deg ut i siste øyeblikk, akkurat som du gjorde den gangen du var redd. Eller når du sa at du ville prøve igjen, og du ikke visste at den nye jobben ville kreve flytting til en by, langt unna, i løpet av de neste ukene. Så hva har dette å gjøre med noe?
Jeg har endelig fått med meg hva jeg skulle ha lære av deg. Jeg har innsett at, selv om jeg prøver å tenke før jeg handler, lar jeg fremdeles mine følelser få det beste av meg. Vet du hva?
Forhold er ikke “nå eller aldri”.
Alle sier hele tiden ting som “det er ikke noe slikt som den rette person, bare til feil tid”, og “hvis han virkelig likte deg, ville han ikke ha forlatt deg.” Ærlig talt, jeg er helt uenig. Hvis jeg tenker på hva jeg ville ha gjort hvis jeg var i din posisjon, ville jeg nok også ha nølt med det. Jeg ville heller ikke ha et ønske om å såre noen igjen.
Å være i en posisjon som det du går gjennom, har du to muligheter: Komme inn i et forhold som du ikke er klar for eller forlate før ting blir ekte. Jeg vet at du aldri ville ha såret meg med vilje. Du kan ikke noe for det, du er bare ikke klar for noe seriøst. I dette tilfellet er det ikke noe tredje alternativ. Det tredje er for folk som er klare, og du sa selv at du ikke er det. Så det er helt greit.
Vi kan ikke tvinge noen til å være klar når vi er, og vi kan absolutt ikke bli sint på dem for å gjøre det de føler er best for dem og den andre personen.
Du er ikke klar for meg, og det er greit. Kanskje vi kan være sammen i fremtiden, men jeg skal ikke la sjansen for at vi en eller annen gang vil være sammen, gå ut over alle mine beslutninger selv om vi liker hverandre ganske mye. Ærlig talt, da du forlot meg første gang, trodde jeg at du aldri skulle komme tilbake.
Hele min verden falt fra hverandre. Jeg var så hjerteknust. Men du kom tilbake. Det er det som i seg selv fører meg til å tro at “nå eller aldri” egentlig ikke eksisterer når det gjelder mennesker som virkelig er viktige for oss. Mennesker vi virkelig bryr oss om.
Så snart du kom tilbake, sa du at du fortsatt var åpen for forhold sammen med meg, men du sa at du ikke var klar for det akkurat i det øyeblikket. Og hva gjorde jeg? Jeg lot mine følelser få det beste av meg, og jeg prøvde å overbevise deg om å være sammen med meg, selv om du gjorde det klart at du ikke var klar for noe for øyeblikket.
For det, beklager jeg. Dette gjør deg ikke til en “aldri” person. Det gjør deg bare til en “ikke akkurat nå”. Ut ifra dine svar kunne jeg fortelle at du hadde blandede følelser, fordi du virkelig vil ha det, men du er ikke klar akkurat nå.
Det er ikke din feil at ting i livet ditt skjedde akkurat nå og at timingen var dårlig, så det er ikke riktig av meg å straffe deg for det. Du har aldri behandlet meg dårlig. Jeg liker ikke at du fortsetter å bruke svake grunner til hvorfor vi ikke kan være sammen, men jeg forstår at vi noen ganger trenger noe mer solid å holde fast på, så beslutningen er lettere å håndtere i øyeblikket.
Du kunne definitivt ha håndtert det bedre, men jeg kommer ikke til å bli sint på deg og jeg kommer ikke til å merke deg som en “aldri” person fordi du reagerte på måten du gjorde. Når jeg tenker på det, ville jeg nok ha gjort det samme.
Les også: Det mest forvirrende forholdet i ditt liv, vil være med mannen du nesten datet
