Jeg kommer ikke til å tekste deg hvis du fortsetter å ignorere meg

Jeg har ikke noe imot å sende den første tekstmeldingen. Gjøre det første trekket. Starte den første samtalen.

Jeg er ikke redd for å nå ut til deg for å se hvordan du har det eller for å fortelle deg at jeg savner deg – og det burde du vite, fordi jeg har gjort det mange ganger før.

Men jeg skal ikke fortsette å tekste deg hvis du fortsetter å ignorere meg. Hvis du venter seks timer, eller kanskje noen dager for å svare på meldingene mine. På den måten gjør du det klart at det å snakke med meg ikke er en prioritet. At du har bedre ting å gjøre enn å skrive tilbake til meg.

Jeg er lei av å vente på at navnet ditt skal dukke opp på skjermen min. Jeg er lei av å lure på hva du gjør i stedet for å snakke med meg. Jeg er lei av å hoppe hver gang jeg hører varsellyden, fordi jeg tenker at du endelig har svart meg.

Hvis du ikke gidder å snakke med meg, eller hvis du skal sende ett ords svar og la samtalen dø så fort som det startet, vil jeg ikke bry meg om å skrive til deg lenger. Jeg kommer ikke til å bruke to minutter av dagen for å skrive ut den perfekte meldingen til deg.

Det er ingen grunn til å kontakte deg hvis du skal være stille – eller hvis vi skal gå frem og tilbake, og si de samme nøyaktige tingene som vi sa til hverandre i går og dagen før. Det er dumt å fortsette å gjenta oss selv.

Les også: 7 tegn på at mannen din bruker deg, selv om det ikke ser sånn ut.

Det er kjedelig.

Jeg skriver til deg, fordi jeg faktisk vil ha en samtale med deg. Fordi jeg vil være en del av livet ditt. Fordi jeg vil at du skal se navnet mitt på skjermen og smile. Og selvsagt har dette ikke skjedd, så jeg gir opp.

Jeg gir opp med å løpe rundt deg, å være venner med deg, på å prøve å overbevise deg om å føle på samme måte som jeg føler.

Hvis du ikke vil snakke med meg, skal jeg ikke jage etter deg. Jeg kommer ikke til å plage deg lenger. Jeg kommer ikke til å sende deg enda en tekstmelding.

Jeg har mange ganger før vært den første som har send en melding. Jeg har mange ganger før startet en samtale. Nå er det din tur. Hvis du vil ha meg i livet ditt, må du vise meg det.

Men jeg tviler på at det kommer til å skje, fordi jeg har vært den som har prøvd å holde samtalene våre levende. Jeg burde ha innsett at du ikke bryr deg, lenge før dette. Jeg burde ha innsett at jeg lurte meg selv til å tro at du likte meg også.

Hvis du hadde brydd deg om meg, ville du ikke ha latt dette “forholdet” bli ensidig. Du ville ikke ha holdt meg på vent når jeg aldri gjorde det samme med deg. Du ville ikke ha gjort meg så opprørt.

Hvis du egentlig brydde deg om meg, ville du ha gjort noe så lite som å svare på mine tekster. Hvis du ikke engang kan gjøre det, vil jeg ikke kaste bort mer tid på deg.

Les også: For å få oppmerksomheten hans, ignorer ham!