Psykisk mishandling: Han knuste meg – men bare nesten!

Written by: Zally L.

Published on: June 18, 2020

Jeg var borte, i over to år. Jenta som alltid hadde et smil om munnen. Som alltid hadde en vits på lur, bare for å få andre glade. Jenta som fikk andre til å smile, ja hun var borte. I to år, hun var der, men eksisterte ikke. Hvorfor? Det var et spørsmål som stadig gikk igjennom hodet mitt. Jo, jeg var i et giftig forhold.

Jeg holdt ut fordi jeg måtte. På grunn av at vi hadde noe sammen. Jeg gjorde det for barna sin skyld. Han var ekspert på å manipulere. Lure på meg ting. For han skulle jo hjelpe meg med alt bestandig. Skjulte telefonen sin hele tiden, hadde den til og med på toalettet. I alle år. Jeg visste det hele tiden, at det var noen andre i livet hans enn bare meg. Om det var fysisk forbindelse, det får jeg aldri svar på. Men at det har vært andre jenter på besøk når jeg har vært på jobb, ja det tror jeg.

Han kunne være snill og god. I andres øyne. Han gjorde meg aldri noe fysisk. Men det hadde kanskje vært bedre hvis han gjorde det og ikke alt dette psykiske? Han fikk også frem den verste personen i meg. Han fikk meg forbanna, en person jeg ikke er i det hele tatt. Jeg hadde så mye sinne i meg – hele tiden. Hvis du leser dette og tenker «dette er jo meg!» les videre og ta til deg vært eneste ord.

Et forhold skal være basert på tillitt, godhet og ikke minst kjærlighet. Også på dårlig dager. Du fortjener å bli sett og hørt. Ikke manipulert. Du mister deg selv sakte, men sikkert. Uten at du selv skjønner det, med det første. Han kan dra energien ut av deg. Du føler deg konstant trett og sliten. Ikke lyst til å stå opp av senga.

Jeg bestemte meg en dag at nå er det nok. Jeg ville ikke mer. Jeg visste at det var noen det måtte gå utover, nemlig barna. Men dem så også at jeg ikke hadde det bra. Hvis ikke foreldrene er lykkelig, kan barna da være lykkelige? Barn enser alt som er. Jeg tror at hvis du er lykkelig er barna dine også. Alle har sine opp og nedturer, men vi skal ha flest oppturer i et forhold, ikke nedturer.

Hvis du er i et forhold hvor du hele tiden får høre at det er din feil, kom deg ut fra det. Du vil miste deg selv. Og tro meg du ønsker ikke å gå den veien. Jeg kom meg ut av dette forholdet. Samlivsbrudd. Noe av det tyngste jeg har gjort. For selv om jeg viste at det var det eneste riktige å gjøre, så vet jeg at det måtte til. Noen kan kalle meg for en egoist, men hvis jeg hadde visst det jeg vet i dag så hadde jeg gjort dette for lenge siden.

Samlivsbrudd, det er noe helt normalt nå i dag. Jeg leser mere og mere om det.

Kjærlighetssorg: En titt i hodet til en knust jente

Etter at han flytta så følte jeg meg mye ensom. Barna måtte deles opp og jeg var på bar bakke. Jeg fant gleden i mine venner og festet i helgene da jeg var uten barn. Jeg kastet opp om natta, spiste knapt mat. Det var nok et sjokk for kroppen. Men så kom beskjeden om at han hadde funnet ei ny ei, og det skjedde så fort han var ute av døra. Da var grensen nådd. Var jeg ikke verdt mere etter alle disse årene?! «Rebound» var det noen som sa til meg. Jeg følte meg så utrolig lite verdt. Har hun vært der hele tiden?! Har jeg virkelig vært så trangsynt?!

Jeg hadde en jobb å gå til, men ble delvis sykmeldt. Legen sa at jeg hadde depresjon og at jeg trolig har hatt det i flere år nå, og at kroppen min trengte helbredelse med en gang. Igjen var jeg helt alene. Jeg likte ikke bli sykmeldt, men jeg måtte lytte til legen. Jeg er glad jeg gjorde.

Men en dag, bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle la meg knekke. Jenta som fikk andre til å smile, som hadde mye å by på, skulle nå komme tilbake. Så jeg sakte, men sikkert klatret opp stigen. Jeg vil bare presiserte at jeg aldri hadde klart det uten mine venner. Venner er alfa omega gjennom vanskelige tider. Så jeg tenker på folk som ikke har det. Ja hva gjør man da? Vennene mine hjalp meg opp. Det har jeg innsett nå og selvfølgelig er det min egen innsats.

Jeg er nå lykkelig, fortsatt alene 50% av tiden. Og jeg har funnet en person som jeg tror er god. Men igjen, kan jeg stole på denne personen? For det er det som skjer når du har blitt løyet mye til og bedratt. Du stoler ikke på noen lenger. Ja, man stoler knapt på seg selv. Spørsmål som «er jeg bra nok?» «Hvorfor valgte han meg?» sånne ting. Og jeg skal love deg at du får en tanke kjør av sånt og bare bryderi. Det eneste jeg vil ha er trygghet og det å bli elsket. Men igjen, jeg er redd.

Så hvis du sitter der og er ulykkelig. Tenk på deg selv. For det er ikke et sånn liv du vil ha. Sammen med noen som drar deg nedover i stedet for oppover. Du fortjener så utrolig mye mere. Og du klarer det. For noen ganger må en faktisk tenke litt på seg selv og velge sin egen lykke. Selv om veien dit er beintøff.

Jeg klarte det. Da klarer du det også. Vit at lykken vil komme en dag. Og da angrer du ikke et sekund på valget du tok.

Les også: Dette er hvorfor en sterk jente føler seg så knust på innsiden