Jeg elsker deg, men det er på tide å lukke dette kapittelet i mitt liv

Jeg trodde jeg var klar til å se deg igjen. Det har vært omtrent en måned siden jeg sist så deg, og det var en dårlig skjebne i seg selv. Det har vært et par måneder siden vi snakket med hverandre, og det ende med tårer hos meg.

Venninnene mine og jeg slappet av, drakk et par drinker og danset til musikken. Jeg så deg ikke med det første, jeg så kompisen din, og jeg visste at det var like før jeg så deg, eller at du har blitt advart om at jeg var der.

Så skjedde det.

Jeg så deg på den andre siden av baren. Men det var et raskt blikk, fordi jeg ville ikke at du skulle innse at jeg så etter deg. Jeg tenkte umiddelbart at du så bra ut, og venninnene mine prøvde raskt å snakke om andre ting for å få meg til å tenke på noe annet enn deg. Deretter innså vi at du ikke var en meter engang fra bordet vårt, og vi visste at det var med hensikt.

Hvis vi ser bort fra fakta at du ble tatt mens du stirret på meg for n’te gang, selv om jeg også har skylden for å ha sett på deg. Selv om du så meg stirre på deg et par ganger, og det gjorde at hjertet mitt slo raskere, mens ansiktsuttrykket ditt endret seg ikke. Du har gjort en god jobb med å vise poenget ditt, at du har gått videre i livet, og at du er lykkelig som en singel mann.

Les også: Å kommer over noen: 5 måter å gi slipp på noen

Jeg kunne ikke se deg flørte med andre kvinner, så jeg gikk bort og ventet ute i noen minutter på venninnene mine. Jeg vet at du gjorde det med vilje, spesielt siden du visste at jeg så på. Du ville bare såre meg enda mer, vise meg at du ikke brydde deg om meg i det hele tatt. Og det beviste du da du gikk rett forbi meg uten å blinke, og det slo meg ned som et tonn murstein.

Du bryr deg virkelig ikke om meg lenger, og jeg har gått rundt og lurt meg selv hele tiden, fordi jeg trodde alt kunne være annerledes.

Jentene fant meg og jeg brast i tårer, fordi jeg ikke trodde det ville skje. Jeg trodde jeg var klar til å se deg, men jeg antar at jeg tok feil.

Jeg ville ikke møte virkeligheten i denne situasjonen, noe som egentlig betyr at du har gått videre, og jeg er bare et fjernt minne i livet ditt. Jeg lurte meg selv ved å tenke på at jeg også har gått videre og at det ville være ganske enkelt å se deg.

Det er på tide for en tøff virkelighetskontroll i mitt liv, og hvis jeg uttrykker det skriftlig, kan det til slutt vekke mitt knuste hjerte.

Og her er det jeg må huske når jeg begynner å savne deg mens jeg lurer på hva du gjør, og hvorfor vi ikke kunne fortsette på samme måte som vi en gang var, før alt gikk nedoverbakken.

Jeg fortjener noen som ikke er redd for å forplikte seg, og noen som åpner muligheten til å bli elsket, og noen som ikke er redd for å elske tilbake.

Jeg fortjener noen som ikke får meg til å føle meg som en forferdelig person fordi jeg bryr meg om ham eller henne. Jeg fortjener kjærligheten jeg alltid prøver å gi andre. Jeg fortjener ikke å høre endeløse unnskyldninger og deretter bli ignorert til jeg er sitter igjen helt alene. Jeg fortjener ikke å gråte og skrike mens hjerte mitt og hode er i konstant kamp.

Jeg vil aldri være fornøyd med en “nesten” kjærlighet, “one night stand” eller vennskap med visse fordeler. Jeg er verdt så mye mer, og hvis jeg ikke kan stå opp og tro på meg selv, hvordan kan jeg forvente at noen andre skal gjøre det i retur?

Les også: Hvis du vil være jenta han husker – ikke spill hans spill!

Vel, her er et siste farvel, i hvert fall for øyeblikket. Jeg kan ikke tvinge meg selv til å slutte og elske deg, på samme måte som jeg ikke kan tvinge deg til å elske meg. Jeg kan ikke kontrollere følelsene mine, og jeg må lære å håndtere dem på en produktiv måte.

Uansett om jeg vil gjøre det eller ikke, må jeg fullføre dette kapittelet i mitt liv. Jeg må gå videre og se hva som venter på meg bak hjørnet, fordi hvis jeg leser det samme kapittelet i mitt liv om og om igjen, vil det aldri forandre seg, og jeg vil bli sittende fast i samme triste situasjon som jeg virkelig ikke fortjener.