Jeg angrer ikke for å ha elsket deg, selv om du knuste hjertet mitt

Jeg falt for hardt, uten å vite hvor jeg var på vei. Og det gjør vondt fordi det ikke gikk slik jeg ville at det skulle gjøre. Men for å være helt ærlig, angrer jeg ikke på noe. Det var fint så lenge det varte. Jeg lærte mye om kjærlighet, hvor god og hvor vond den kan være.

Jeg angrer ikke for å ha elsket deg når alt var bra, og når ting var så dårlige som i et helvete. Jeg angrer ikke på tiden da jeg omfavnet dine feil, elsket dine ufullkommenheter og da jeg aksepterte alt om deg.

Jeg angrer ikke på tiden da jeg ga deg så mange sjanser. Det er ikke fordi det er alltid noe så vakkert og rikelig med de andre sjansene vi gir til folk, men fordi jeg visste i mitt hjerte at du fortjente de sjansene jeg hadde gitt deg.

Jeg angrer ikke på tiden jeg sto ved siden av deg, uansett hvor vanskelig det var. Tiden da jeg holdt hånden din og fylte de tomme hullene mellom fingrene dine. Jeg angrer ikke på tiden da livet mitt snurret seg rundt deg – bare deg.

Jeg angrer ikke tiden jeg kastet bort ved å elske deg. De sene nettene jeg brukte til å gråte på grunn av de utallige kampene mellom oss. De gangene da tankene mine var rastløse med tanker om deg.

Jeg angrer ikke på tiden da jeg var så tålmodig, da jeg håndterte dine raserianfall, prøvde å forstå dine humørsvingninger og elsket hver eneste del av deg – hver eneste del av din sjel.

Jeg angrer ikke det øyeblikket du knuste mitt hjerte. Det drepte meg, men det er greit. Det gjorde meg så mye sterkere. Jeg angrer ikke tiden da jeg så den stygge siden av deg, fordi jeg så den også som noe fantastisk. Og jeg minnet meg selv på at du var verdig og at du hadde et godt hjerte.

Jeg angrer ikke tiden da du bestemte deg for å leve et liv uten å ha meg ved siden av deg, fordi jeg har forstått hva denne så kalte “kjærligheten” virkelig var. Hva det betydde. Og jeg visste dypt hva ordet formidlet.

Kanskje det ikke var kjærlighet du lette etter. Kanskje du har glemt hva kjærligheten virkelig var, og kanskje du har glemt å elske. Og jeg angrer ikke at jeg tilga deg for det.

Les også: Et brev til en jente jeg knuste hjerte til

Jeg trente hjerte mitt for menneskene jeg skulle møte underveis, for å se de gode tingene i dem. Jeg la tankene mine gå tomme for alle tankene som holdt meg bundet til det som ikke var mitt.

På grunn av deg har jeg lært alle måter av kjærlighet. Jeg sluttet å stille spørsmål om eksistensen min og skjønte at det ikke var altfor vondt til å tåle.

Jeg glemmer ikke mine egne verdier. Jeg vet hva du har forårsaket, jeg vet at du har knust meg, men det er greit. Jeg er fortsatt i live.

Tiden helbreder smerten. Og jeg ble helbredet. Til tross for alt, takk for at du knuste hjertet mitt.