Frykter du en ny kjærlighet? Du har lov til å elske igjen

Written by: Zally L.

Published on: September 29, 2020

Det å skulle bli alene etter å ha hatt samme partner i mange år kan være fryktelig tøft, da dere kanskje har kjøpt hus sammen, delt økonomi, fått barn og skapt et felles nettverk av venner.

Siden fallhøyden er såpass stor, velger mange å bli værende ulykkelige fremfor å bryte ut av forholdet.

Men er egentlig dette særlig lurt?

Jeg tror absolutt det er folk der ute som velger å bli i et parforhold på bakgrunn av et eller annet som de ikke ønsker å splitte opp i, som for eksempel at de har barn sammen. Det er jo mange foreldre som holder sammen hele livet nettopp på grunn av barna.

Mange blir nok værende i forholdet fordi det har en eller annen form for gevinst. Det kan for eksempel være at man ikke trenger å dele barna – det er jo veldig vanlig at et samlivsbrudd fører til at man har dem halvparten av tiden vær, og dette kan for mange være svært skremmende.

Har man det i tillegg økonomisk godt sammen, kan det være vanskelig å ende forholdet, da man vet at man vil ende opp med mye dårligere råd.

Det at mange velger å bli i forholdet tror jeg ofte kan knyttes til disse forventningene de hadde om at forholdet skulle bli løsningen. I starten av et forhold er det ofte slik at man går inn med alle illusjonene og forventningene på, men så faller disse gjerne litt etter litt bort og man innser at dette kanskje ikke er det man ville ha likevel.

Man hadde kanskje en forventning om hvordan forholdet skulle bli og tilhørende illusjoner til at partneren skulle gjøre en lykkelig. I stedet for å jobbe for disse tingene selv, ender mange opp med å overføre følelsene av uoppnådd lykke og forventninger over på partneren som gjør at man igjen blir sint og ønsker å bryte ut av forholdet.

Dersom det ikke er noen helt konkrete ting med forholdet som gjør at en ikke kan bli værende – som for eksempel at det er ødeleggende for en selv eller at det er verdier som er så på kollisjonskurs at det ikke vil fungere- så tenker jeg at det kan være lurt å gå noen runder med en selv og tenke om et brudd virkelig er noe en vil.

Jeg vet om veldig mange som har kastet bort både 10 og 15 år av livene sine på å polere fasaden sin slik at disse forventningene og illusjonene skal vedvare, fremfor å bryte ut av forholdet og starte med rene ark.

Så, for å si det rett ut: Du skal ikke føle deg skyldig i å ønske å starte et nytt forhold. La meg fortelle deg hvordan ting vil se ut om du begynner å tenke på deg selv og hva som er best for deg.

Du får lov til å bli forelsket igjen.

Jeg vet at det høres ut som en spøk, fordi den siste runden av kjærligheten du hadde, trodde du var ekte. Den personen var den du hadde ventet på, og hadde antent din sjel på, slik at du var ganske sikker på at det aldri ville føles på samme måte igjen.

Men da endte det. Det endte på en måte som var så utrolig knusende og smertefull og du sverget til deg selv at du aldri ville bli forelsket igjen. Du ville aldri tillate deg selv å gå så langt med noen igjen.

Klart at når du ble ensom, skulle du tillate noen til å komme i sengen din, men det skulle aldri bli noe mer enn det. Du var så sikker.

Og så skjedde det.

Det startet som noe så uskyldig. Et blikk over lokalet hvor du pleier å henge ut. Et øyeblikk i bokhandel da dere tok etter samme bok. Når du gikk rett på dem i stedet for å gå til venstre, og det ga deg en følelse at det er noe mer til det.

Og da du møtte denne nye personen, den øyeblikkelige følelsen av lysten til å bli kjent med dem var overveldende. Det var deres vibrasjon som fikk deg til å overvinne frykten og bare høre på ditt mageinstinkt for å gi dem nummeret ditt.

Og den første samtalen, den første virkelige samtalen dere hadde, den var utrolig. Det er samtalen der dere slutter å lære om overflatenivået, ting som alle forteller hverandre i begynnelsen, og dykker dypere inn i hjertet og sjel.

Les også: Kjærlighet er ikke bare å si “jeg elsker deg”!

Du ser deres lidenskaper og deres øyne lyse opp når du snakker om deg selv. Du snakker om arrene dine. De som er så dype og så skumle, at du ikke forteller noen om dem.

Du føler deg litt rystet rundt dem. Det er nesten som om kroppen din ikke kan kontrollere seg selv når du er ved siden av dem, og du vil bare ta på hendene deres, kroppen og sjelen. Det er noe du trodde du aldri ville føle igjen, og her er du.

Men du benekter det. Du benekter at det muligens kan være mer enn bare en flørt. Du benekter det faktum at du kan føle hjerte ditt hoppe ut av brystet ditt med en gang de er i nærheten av deg.

Hvorfor? Fordi du lovet deg selv at du aldri vil bli forelsket igjen. Du lovet deg selv at du ville holde en sikker avstand. Uansett hvor søte de ser ut om morgenen når de sover ved siden av deg.

Uansett hvor smart eller utrolig morsomt de er. Ikke engang når de gjør deg ekstremt glad. Kjærlighet kommer aldri til å bli en ting som vil krysse ditt sinn igjen.

Vi har alle gjort feil når det gjelder kjærlighet. Vi har alle vært den som brydde seg mer, og vi har alle vært den som brydde seg mindre. Og du er redd, noe som er helt i orden. Fordi å elske noen andre etter å ha en – eller flere dårlige slutt på forhold, er absolutt skremmende.

Å stole på noen andre med ditt hjerte, som allerede er så såret og slitt, er modig. Med denne personen føler du at det er annerledes, du vet at det er annerledes. Selv om du kjemper med alt du har.

Men deres hjerter snakker så flytende, og deres sjeler forbinder seg så uanstrengt. Kartet på hjertet ditt fører deg til dem.

Les også: Hvis du spør meg hvorfor jeg elsker deg, dette er hva jeg vil si

Så når dette skjer, når du møter noen som gjør at du føler at du kanskje begynner å elske igjen, er det verdt å risikere. Ikke la dem gå.

Du skjønner, du får lov til å elske igjen.

Bare gi deg selv tillatelsen uansett hvordan utfallet kan bli. På grunn av ditt hjerte, kan det denne beslutningen være den beste du noen gang har tatt.