Du ødela meg; Men nå trives jeg!

Written by: Zally L.

Published on: April 28, 2022

Jeg stirret på et blankt ark i timevis. Timer ble til dager. Dager ble til uker. Så samlet jeg endelig nok krefter til å reise meg og innse at det ikke kommer flere ord ut av meg.

Det var ingen følelser som kunne berøre mitt sinn og hjerte. Jeg var bare ikke klar ennå.

Jeg var ikke klar til å akseptere sannheten.

Jeg var ikke klar til å fortsette fordi smertene begrenset meg til sengen. Jeg klarte nesten ikke å bevege kroppen. Jeg var veldig trøtt. Det bare tappet all energi, bokstavelig talt sugde livet ut av meg.

For det du gjorde mot meg, det du gjorde mot oss, var utenfor min fantasi. Og tro meg, som blogger har jeg en ganske stor fantasi.

Jeg hadde aldri trodd at det å komme seg ut av sengen ville være den største prestasjonen på dagen min. Jeg trodde aldri å spise frokost ville være noe på oppgavelisten min.

Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle være den kvinnen som ville bli knust og håpløst fengslet i sitt eget helvete. Men det var meg.

Etter hvert ble det litt lettere å komme seg ut av sengen om morgenen. Dagen for å komme meg ut av dette mørke hullet nærmet seg. Jeg kunne føle det

Jeg kunne føle at jeg begynte å leve igjen trinn for trinn og følte meg bedre. Det tok meg noen måneder å gjenoppbygge det du ødela, men jeg klarte det – og jeg er så stolt av det nå.

Det tok meg måneder å forberede meg på å endelig komme meg ut av helvete og møte muligheten for å se deg på gaten.

Det tok meg måneder å bygge meg selv opp igjen og innse at jeg er over deg. Det tok meg måneder å ta vare på meg selv igjen å forstå at jeg ikke trenger å ta vare på deg lenger.

Du fikk meg til å føle meg så verdiløs. Du lekte med meg om og om igjen, så jeg skjønte aldri at det gikk innpå meg, at de tok bort viktige deler av meg. Du gjorde narr av kroppen min så jeg begynte virkelig å hate den.

Du gjorde narr av suksessen min, så jeg begynte å tro at jeg er verdiløs og at jeg aldri kommer til å bli god nok. Du gjorde narr av intellektet mitt, så jeg trodde jeg var dum.

Du fikk meg til å føle at jeg ikke er god nok. Du flørtet med tynnere, mer avanserte kvinner, så jeg begynte å sulte meg selv ihjel og kjøpte nye klær slik at du kunne flørte med meg.

Du lot meg være alene mens du drakk i baren. Jeg trodde jeg ikke var morsom nok. Jeg trodde jeg ikke var interessant nok. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke var god nok.

Du fikk meg til å føle meg uelskelig. Alle gangene du snudde hodet bort, alle gangene du forlot sengen min uten å ville sove ved siden av meg, alle gangene du heller så på TV enn meg – alle gangene jeg trodde det var min feil.

Jeg trodde jeg var uelskelig, hvordan kunne du i det hele tatt elske meg? Kjedelig stygg dumme meg?

Du ødela meg. Du ødela alt jeg kjempet så hardt for. Du tok bort lidenskapen min du tok bort kjærligheten min. Du tok bort alt som gjorde meg til den jeg er.

Da du dro, var jeg ikke annet enn et skall av smerte og tårer. Det var ingen spor etter den gamle meg.

Du fikk meg til å føle meg verdiløs, men nå vet jeg min verdi. Nå vet jeg at du var heldig nok til å elske meg – det var aldri omvendt. Nå vet jeg at jeg er smart, morsom og hot nok.

Du fikk meg til å føle at jeg ikke er nok, men jeg er mer enn nok. Jeg har kanskje aldri vært perfekt for deg, men jeg er perfekt for meg selv. Jeg elsker mine små pupper og strekkmerker. Jeg elsker det krusete håret mitt og joggebuksene mine. Jeg elsker min ufullkomne kropp rett og slett.

Du knuste meg, men jeg er sterkere nå enn noen gang. Du brakte meg til en følelsesmessig slutt, men jeg har gjenoppstått. Du klarte å få ordene ut av hodet mitt, men nå skriver jeg forbanna romaner. Du ødela meg; så vær så god å se meg nyte livet!

Les også:

La meg si deg en ting. Du er ingens midlertidig løsning!

Dette er hvordan du elsker en kvinne som har lidd mye

Kjærligheten du har gitt til feil mennesker vil en dag komme tilbake til deg