Du knuste meg, men jeg takker deg for det! Dette er hvorfor…

Jeg vil at du skal se for deg dette: en jente som sitter på soveromsgulvet, uten noen tårer igjen, hennes kropp kolliderer med hvert mislykket forsøk på å trøste sine egne sukk, mens hun knuser knyttneven mot bakken når hun prøver å finne mening i det som har skjedd.

Nå vil jeg at du skal forestille deg ansiktet mitt fordi denne jenta jeg beskrev var meg, og jeg var aldri god nok for deg. Jeg var stadig bak mange andre jenter. Du fikk meg til å føle meg helt verdiløs. Du ødela meg følelsesmessig.

Jeg hater deg ikke. I stedet vil jeg takke deg.  Jeg vil takke deg for at du har lært meg hvordan jeg skal gå videre i livet.

Til tross for at det tok meg måneder, skjønte jeg endelig at det ikke var meg som ikke var god nok for deg, men du var ikke god nok for meg. Disse ordene hørtes som gjenklang i hodet mitt for en stund, og jeg påminner meg selv hele tiden at jeg fortjener bedre enn den forvrengte oppfatningen av kjærlighet som ble levert til meg på en rust sølvfat. Jeg fortjener bedre enn å bli ignorert, jeg fortjener bedre enn å bli manipulert, og jeg fortjener bedre enn deg.

Jeg vet nå at jeg ikke er den samme jenta som lå på soverommet mitt den kvelden. Hadde det skjedd i dag ville jeg aldri ha gitt deg fullstendig makt over meg da du mistet kontrollen; fullstendig makt over meg hvor jeg følte at jeg var verdiløs.

Nei, jeg hadde nok handlet annderledes. Jeg hadde nok stått opp for meg selv. Jeg er verdt mye mer! Det er bare du som ikke ser det på den måten.

Les også: 10 tegn på at du blir misbrukt

Jeg vet at du er en god person, men neste gang du spør deg selv hva det var du noensinne gjorde mot meg, vil jeg at du skal tenke på den gråtende jenta på soveromsgulvet. Jeg ble brukt til ingenting annet enn negativitet, og for en stund trodde jeg at du var min eneste kilde til lys.

Jeg druknet og hver eneste dag våknet jeg opp og håpet at hånden din ville trekke meg opp til overflaten og redde meg. Jeg tok feil. Den kvelden var avgjørende, fordi jeg skjønte at hånden din aldri var der og aldri vil være der for å redde meg. Istedenfor var den der for å presse meg dypere under overflaten. Den eneste hånden jeg trengte var min egen.

Du var mitt mørke, og det tok meg alt for lang tid å innse dette.

Jeg vet at du er en god person, men neste gang du spør deg selv hva det var du noensinne gjorde mot meg, vil jeg at du skal tenke på den gråtende jenta på soveromsgulvet. Jeg vil at du skal tenke på jenta som ikke kunne sove fordi marerittene var verre enn virkeligheten, noe som hadde blitt hennes eget personlige helvete. Jeg vil at du skal tenke på jenta som ikke kunne spise fordi hun ikke hadde noen appetitt på grunn av angst forårsaket av deg hver gang hun trodde at hun gjorde noe galt.

Jeg vil at du skal tenke på jenta som hatet seg selv så mye at hun måtte tvinge seg selv til å stå opp om morgenen, bare for å krype tilbake til sengen litt senere.

Jeg vil at du skal tenke på jenta som hadde utallige stille sammenbrudd, i håp om at foreldrene ikke ville merke det. Jeg vil at du skal tenke på alt du aldri så, alt det du aldri opplevde, alt det som ble holdt skjult.

Les også: 5 psykologiske knep følelsesmessig usikre menn bruker på kvinner

Og nå vil jeg at du skal tenke på personen jeg har blitt, og jeg vil at du skal vite at jeg er takknemlig for at du skapte et monster. Jeg er ikke lenger et monster, og jeg trenger ikke lenger å tvinge meg selv til å være lykkelig.

Jeg trenger ikke lenger å søke validering fra andre om hvor mye jeg er verdt. Jeg er takknemlig for at du var en del av mitt liv, fordi du ble det beste og det verste som kunne skje meg.

Jeg håper du er glad, og bare så du vet jeg angrer ikke når det gjelder deg. Jeg ville aldri ønske deg helvete jeg gikk gjennom, jeg ønsker deg bare den samme lykken som jeg endelig kan oppleve for hver dag som går.

Takk for at du slo meg i mørket, takk for at du fikk meg til å vokse, og takk for at du presset meg lenger ned under overflaten. Alt for mange store ting har kommet opp fra mørket. Alt for mange gode ting har kommet fra deg. Så takk skal du ha for at jeg endelig lever et liv som jeg alltid skulle ha gjort.