Å gi slipp: Årsaken bak min beslutning
Du. Ja du.
Du er bare en leksjon jeg har lært nå, min kjære. Du er ikke lenger smerte eller bitterhet i hjertet mitt. Du er ikke kjærligheten i livet mitt lenger. Mitt hjerte hvisker ikke ditt vakre navn lenger. Jeg ønsker ikke lenger å berøre deg i hvert øyeblikk. Jeg ser deg ikke lenger i fremtiden min. Mitt hjerte hopper ikke lenger over en takt ved tanken på deg. Jeg får ikke sommerfugler i magen lenger hver gang du går gjennom hodet mitt. Mitt liv er allerede ordnet i fast og perfekt mønster.
Close up portrait of happy and beautiful young woman relaxing enjoying the fresh beauty of gorgeous orange marigold flowers field in travel and holidays.
Jeg har reist gjennom smerte for å finne meg selv igjen. Å la deg gå var en av de vanskeligste tingene jeg måtte gjøre. Jeg la ikke bare deg gå, jeg la alt gå, alt.
Jeg er føler meg ikke skyldig for å si dette, men jeg er ferdig med deg. Det er så enkelt. Jeg er ferdig med å alltid være der for deg, den som alltid er klar til å gi deg flere sjanser. Jeg er ferdig med deg, selv om jeg elsker deg.
Jeg er ferdig med å gråte stille om natten fordi jeg lot smerten brenne til aske og ensomheten visne som de døde ville blomstene i hekken.
Og da jeg så refleksjonen i speilet, gjenkjente jeg meg selv. Smilet mitt lyste opp hele verden. Utseendet av lykke, selvtillit og styrke viste seg gjennom, tross alt, jeg har overlevd massevis av helvete.
Du. Ja du.
Du fikk meg til å forstå at jeg fortjener all glede i verden. Du fikk meg til å forstå at jeg trengte å elske meg selv mer enn noe annet. Du fikk meg til å forstå at jeg tenke lite på meg selv da jeg var sammen med deg. Du fikk meg til å forstå at jeg først må tenke på meg selv.
Jeg sluttet å være for hard på meg selv. Jeg sluttet å gå rundt etter den minste smulen av din oppmerksomhet og kjærlighet. Jeg sluttet å kjempe for deg. Jeg sluttet å gi deg hele havet og den store himmelen over oss. Jeg sluttet å lete etter monstrene under puten min.
Les også: 7 grunner til at en kvinne vil forlate mannen hun elsker
Ja, jeg ga opp på deg, men det betyr ikke at jeg er svak. Det betyr ikke at jeg er desperat og håpløs. Det betyr ikke at jeg mistet interessen. Det betyr at jeg våknet opp fra disse marerittene. Det betyr at jeg endelig forsto forskjellen mellom å være tålmodig og kaste bort tid. Det betyr at jeg vet hvor mye jeg er verdt.
Du. Ja du.
Jeg lar deg gå fordi jeg har innsett at jeg ikke kan fortsette å elske noen som ikke elsker meg. Jeg lar deg gå fordi jeg ikke vil gi deg alt av meg, alle bitene av meg til deg, noen som ikke fortjener meg.
Jeg lar deg gå, fordi da jeg så på deg sist vi møttes, så jeg ikke lenger min englevakt som alltid beskyttet meg fra demonene.
Jeg lar deg gå fordi jeg vil at du skal ha den lykken i livet som du ikke fant med meg. Og når vi krysser stier igjen og ser på hverandre, vil vi begge se tilbake og si, “Det var for det beste.”
Jeg lar deg gå fordi jeg fortjener det beste. Jeg fortjener en kjærlighet som er vakker og verdt å leve for. Jeg fortjener noen som planlegger en fremtid sammen med meg, noen som står ved siden av meg og holder hånden min. Noen som verdsetter en forpliktelse og beskytter mitt hjerte mot smerte og noen som aksepterer hver eneste bit av meg.
Jeg lar deg gå fordi jeg ikke ønsker å holde på den smertefulle likegyldigheten som svever rundt meg og som holder hjertet mitt fylt av bitterhet og smerte. Akkurat som solnedgangen, å la deg gå er den vakreste tingen jeg noensinne har gjort.
Du. Ja du.
Takk skal du ha. Takk for alle leksjonene. Takk for alle hjertesår. Takk for alt. Takk for at du lot meg bli kjent med kjærlighet på alle forskjellige måter og på grunn av det stoler jeg ikke på folk lenger. Hver gang jeg ser på dem, tviler jeg på deres oppriktighet, eksistens og motiv. Hver gang jeg ser på dem, lurer jeg på om jeg fortsatt har noe å tilby dem, fordi det føles som selvtilliten jeg har i meg, er helt borte. Dumme meg, jeg trodde jeg skulle takke deg for all kjærlighet du ga meg.
En dag vil jeg finne noen som vil gi meg den beste kjærligheten som jeg vet at jeg fortjener. Noen som aksepterer meg med hele sitt hjerte og noen som vil holde min hånd. Noen som forblir og som leder meg gjennom den rette stien. Og med tid, kanskje jeg vil lære å stole på mennesker igjen.