Å elske dypt: En uendelig arv som varer for alltid

Når du mister noen, mister du dem ikke bare når du sier farvel. Du mister dem ikke bare når du sier din siste jeg elsker deg, eller når du ser dem forlate leiligheten din for siste gang. Når du mister noen, mister du dem ikke bare en gang. Du mister dem hver eneste dag, du mister dem sakte.

Du mister noen hver morgen når du våkner og du er klar over det faktum at fingrene deres ikke lenger er pakket inn i dine. Du mister dem når du ser solen danse på veggen ved siden av sengen din, og du husker hvordan det så ut når den skinte over ryggen til din kjære klokka 6.00 på morgenen.

Du kan ikke glemme slike ting. Du vil alltid bli minnet på det. Når du elsker dypt, hver liten detalj blir sittende fast i tankene dine.

Du mister noen når du lager en kopp kaffe i deres favorittkrus. Du mister noen når du hører sangene de spilte for deg, når du snubler over genseren på baksiden av skapet ditt, når et kort de skrev til deg på bursdagen din kommer ut av boken du leser, og du blir minnet om hvor dypt du var elsket.

Du mister noen når du ligger i sengen, og du vil fortelle dem om dagen din, men du kan ikke. Du mister noen når du ikke hører dem rusle rundt leiligheten din, når tv-en viser show de alltid så på og den ikke lenger fyller stuen din med bakgrunnsstøy. Når du ikke lenger hører dem børster tennene sine i det andre rommet før de hopper i armene dine for natten.

Les også: Jeg håper fortsatt at vi til slutt finner hverandre igjen

Du mister noen når du ler sterkt blant folk du bryr deg om, og de er ikke ved din side. Du mister noen når drosjetur hjem er så stille, når de ikke er der slik at du kan lene hodet ditt på dem.
.
Du mister noen når du begraver håp du hadde, når du legger armene dine ned og slutter å kjempe mot trangen for å få ting til å fungere til tross for intensiteten av deres følelser. Du mister noen når det vonde svekkes, når forvirringen avtar, når alt blir for utmattende for å holde seg i live.

Du mister noen når du endelig tillater deg selv å gå bort, når du endelig tillater deg selv til å begynne å helbrede, når du endelig tenker på dem og håper at de helbreder også og at de finner alt de noensinne lette etter.

Men sannheten er at du aldri mister noen, for kjærlighet er ikke et tapt spill. Hvis hjertet ditt brydde seg nok om noen, hvis det kjempet for noen, hvis det trodde på noen; hvis det føltes på en måte som noe som tilhører sammen, hvis det føltes ærlig, altfor krevende og forbløffende ekte – da er det ingen vei å gå tilbake.

Selv om det føltes dypt, var det nok ikke ment å vare for alltid. Men du skal være takknemlig for at du elsket en person på denne måten, og at denne personen elsket deg på samme måte. Det dere har opplevd sammen var ekte kjærlighet, noe ikke alle får oppleve.

Du har lært hva ekte og dyp kjærlighet er. Du kommer aldri til å glemme den. Den vil alltid være en del av deg. Du vil alltid bli påminnet om den person ved å gjøre tilfeldige ting, som til slutt får deg til å smile når du tenker på dem. Så vær glad for at du fikk føle den slags kjærlighet.

Du skjønner, den beste typen kjærlighet forandrer deg. Den lærer deg og den oppdrar deg. Den beste typen kjærlighet kan ikke gå tapt, det kan ikke glemmes. Det vil alltid eksistere i deg.

Les også: En dag vil hun være den du ønsker, men vil det være forsent?

Further reading