Jeg falt for en fyr som jeg visste var feil for meg

Written by: Zally L.

Published on: September 13, 2019

Etter vår første date ringte han for å fortelle hvor mye han likte meg og ønsket å se meg igjen. Jeg var så glad for å date ham, men etter noen uker forsvant han. Unnskyld meg? Jeg skulle ønske jeg aldri hadde tillatt meg selv å like ham – men egentlig har jeg bare meg selv å klandre.

(Dette gjelder begge kjønn like mye, ingen tvil i det.)

1. Han skulle aldri bli kjæresten min. Det var tegn på at han ville være en dårlig kjæreste. Hans handlinger var ikke i samsvar med hans ord om hvor mye han likte meg. Han kunne gå i flere dager uten å se meg eller tekste meg. Jo da, han kastet på sjarmen når han dukket opp, men det var ikke nok.

2. Jeg trodde han ville forandre seg. Jeg tenkte at med tid, ville hans følelser bli sterkere og han ville begynne å forplikte seg til meg, men jeg burde ikke ha ventet. Det var så dumt av meg. Folk er som de er – de forandrer seg ikke sånn plutselig.

3. Jeg ville ikke gå glipp av en mulighet. Mens han var rundt meg, var jeg redd for at hvis jeg gikk bort fra ham, ville jeg gå glipp av en mulighet. Da vi var sammen, klikket vi på en måte ganske godt, og jeg kunne ikke slutte å tenke på det. Jeg burde ikke ha bygget alt på det. Jeg trengte mer fra ham enn hva han ga meg.

4. Jeg visste at han hadde en rotete fortid. Hans fortid var full av flørt og traumatiske brudd. Hvorfor skulle det være annerledes om han var i et forhold til meg? Jeg tror jeg bare håpet vi kunne ha det bra, til tross for alt, men jeg hadde åpenbart tatt feil.

Les også: Feil partner – Til den rette, som ikke var “den rette”

5. Jeg klarte ikke å forholde meg til et forhold med “ingen følelser”. Jeg falt hardt for ham. I mellomtiden holdt han seg på avstand. Jeg er ikke en type person som kan gjøre det i forhold, men jeg måtte prøve. Ved å prøve å spille som om det var en grei måte å være sammen med ham på, satt jeg bare mine egne behov på vent for noen som ikke brydde seg.

6. Han gikk bare fra meg og det gjorde vondt som helvete. Jeg husker fortsatt hvordan han spøkte med meg. Vi chattet og flørtet mye i noen dager, så jeg trodde vi skulle bli mer seriøse. Under chatten sluttet han å svare på mine meldinger. Jeg trodde han ville plukke opp på praten neste dag, men det gjorde han ikke…og jeg hørte aldri fra ham igjen. Det var så vondt fordi jeg hadde holdt på håpet, bare for å se det eksplodere i stykker.

7. Men han var også skyldig. Jeg burde ha bevart hjerte mitt, hold det i sikre hender, men han var også skyldig. Han ga meg grunn til å håpe, for eksempel når han fortalte meg hvor mye han følte for meg, og hvordan det å være rundt meg hadde hjulpet ham med å håndtere sine problemer fra fortiden. Til slutt var alt bare et spill for ham.

8. Jeg burde ikke ha vært med på det. Til slutt hadde jeg ingenting fra ham. Hvorfor drev jeg med dette? Jeg torturerte meg selv med det i flere måneder etterpå og lurte på hva jeg ønsket å oppnå ved å vente på ham.

9. I stedet for å prøve å endre meg selv, burde jeg ha endret fyren. I stedet for å prøve å forandre meg selv og bli det han ønsket, burde jeg ha endret på typen jeg ønsket for meg selv. Han var bare bortkastet tid. Jeg elsket ideen om ham, ikke ham akkurat. Når jeg ser tilbake, ser jeg alle grunnene til at vi ikke kunne fungere. For eksempel var han hele tiden ute og festet, mens jeg var mer en stille og rolig type. Plus, han var tydelig en gåte med forholdsproblemer.

10. Jeg kunne ha gjort så mye bedre. Synd at jeg da ikke skjønte min egen verdi. Hvis han hadde blitt kjæresten min, ville jeg ha vært i den syvende himmel, fordi jeg følte så mye for ham, men jeg ville ha kollapset av skuffelsen. Jeg fortjente bedre, mye bedre enn en fyr som ville ha vært en utrolig dårlig kjæreste.

11. Følelser er ikke lenger nok for meg. Jeg pleide å tro at mine følelser var det som ville lede meg gjennom dating og forhold, men de er dessverre ikke nok. Jeg må føle at noen er verdt oppmerksomheten min før jeg gir dem hjertet mitt. Han lærte meg det, så jeg antar at tross alt, hans tilstedeværelse i mitt liv ikke var bare negativt. Jeg har lært noe nyttig på grunn av ham.

Les også: Sannheten om å møte noen på feil tidspunkt

12. Han viste meg hvordan idioter kan være store gutter i forkledning. Han var sjarmerende og virket ganske interessert i meg, og vi hadde en god forbindelse. Men under den fine overflaten var han bare en fyr som aldri tok et forhold på alvor. Det er ikke rart at han hadde det vanskelig i sin fortid – alle hans eks kjærester måtte ha gått gjennom et helvete da de var sammen med ham. I fremtiden vil jeg ikke ignorere varseltegn på at noen er dårlig for meg, selv om hjertet mitt forteller meg noe annet. Noen ganger er det bedre å tenke med hodet først istedenfor å gå etter det man føler i hjertet.

13. Jeg er med Oscar Wilde på denne. Jeg skjønte det ikke da, men han behandlet meg definitivt som om jeg ikke var noe spesielt. Oscar Wilde sa en gang: “Aldri elsk noen som behandler deg som om du bare er en helt vanlig person.” Leksjonen lært. Han spilte alle kortene sine riktig for å få meg til å falle for han, men han ga aldri de samme følelsene tilbake. Jeg har gitt nok av min tid til tapere, og jeg vil ikke gjøre det igjen.

Så min konklusjon etter dette forholdet er at vi rett og slett trenger å være litt mer forsiktige når vi begynner å date noen. Jeg sier ikke at du ikke skal føle noe, at du skal være helt lukket, men tenk deg godt om før du faller hard for en feil mann. Selvfølgelig betyr søte ord noe, men uten handlinger som viser meningen med disse ordene, betyr de ingenting.