Utforske ditt indre barn: 25 indikatorer på et såret indre barn og veier til helbredelse

“Inne i ethvert menneske sitter et lite og sårbart indre barn og venter på å bli hørt, holdt og sett.”

Alle barn har en grunnleggende rett til å føle seg trygge og beskyttet.

Men ikke alle barn gjør det…

Når vi vokser opp, er det det følelsesmessige og biologiske ansvaret til våre foreldre og familiemedlemmer å skape et trygt miljø for oss. Men ikke alle foreldre aksepterer dette ansvaret, er klar over dette ansvaret eller oppfyller dette ansvaret.

Trygghet handler ikke bare om å beskytte oss fysisk mot skade, å mate oss eller de andre grunnleggende tingene. Trygghet betyr også å støtte oss på de emosjonelle, psykologiske og åndelige nivåene som er iboende i oss som mennesker.

Hva skjer når vi ikke føler oss trygge som barn? Hva skjer når følelsen av fare er konstant og langvarig?

Svaret er at det dukker opp et stort flekker i psyken. Dette smertefulle såret blir ofte ubevisst undertrykt av oss som voksne… men effektene er alvorlige og vidtrekkende.

Hensikten med denne artikkelen er å hjelpe deg å reflektere. Hvis du er interessert i å jobbe med ditt indre barn, vil jeg at du skal reflektere over din egen barndom, forløpet i de første årene og hvordan du hadde det som barn.

Følte du deg trygg? Følte du at du tilhørte familien din? Fikk du lov til å være deg selv? Hvordan er ditt nåværende forhold til ditt indre barn? Å stille alle disse spørsmålene er veldig viktig, og hvis du ikke allerede har stilt dem, håper jeg du gjør det.

Hvorfor insisterer jeg så på at du stiller disse spørsmålene og engasjerer deg i dette emnet? Årsaken er at indre barnearbeid er en av de mest seriøse og grunnleggende typer indre arbeid du kan gjøre.

Så mye av vår oppførsel, ting vi misliker og nevroser i nåtiden kan løses ved å jobbe og kommunisere med vårt indre barn.

Hva er det indre barnet? 

Det indre barnet er den delen av psyken din som fortsatt beholder sin uskyldighet, kreativitet, ærefrykt og undring over livet. Bokstavelig talt er ditt indre barn barnet som bor i deg – altså i psyken.

Det er viktig at vi holder kontakten med denne sensitive delen av oss selv. Når vi får kontakt med vårt indre barn, føler vi oss lykkelig begeistret, forfrisket og inspirert av livet. Når vi er fra hverandre, føler vi oss sløve, kjedelige, ulykkelige og tomme.

Føl deg trygg – hva betyr det?

Trygghet er ikke bare fysisk, det er også følelsesmessig, psykologisk og åndelig. Når vi føler oss virkelig trygge i vårt familiemiljø, blir våre fysiske og følelsesmessige grenser respektert, vårt autentiske selvbildet blir akseptert, og vi føler oss nære og elsket av familiemedlemmene våre (spesielt foreldrene våre).

Vi må også få lov til å vokse og forandre oss, og få dekket alle våre fysiske behov (mat, vann, et trygt hjem eller nabolag).

10 måter som fikk oss til å føle oss utrygge som barn

I virkeligheten er ikke livet ideelt. Familiene vi er født inn i passer ikke alltid godt for oss.

Da vi vokste opp, var det en rekke måter vi kanskje ikke følte oss trygge på. Før vi fortsetter, vil jeg gjøre det klart at jeg på ingen måte klandrer våre foreldre eller foresatte.

Det er viktig å huske at foreldrene våre gjorde så godt de kunne med informasjonen, utdanningen og den emosjonelle/mentale modenheten som var tilgjengelig for dem. Skyld og sinne øker bare smerten ditt indre barn kan føle. Så vær oppmerksom og kjenn grensene dine når det gjelder denne typen arbeid.

Her er noen av de vanligste måtene som fikk oss til å føle oss utrygge. Hvor mange kan du identifisere deg med?

• Du har blitt lært at det ikke er greit å ha egne meninger.
• Du ble straffet hvis du prøvde å si ifra eller oppføre deg annerledes.
• Du ble demotivert til å leke eller ha det gøy.
• Du fikk ikke lov til å være spontan.
• Du fikk ikke vise sterke følelser som sinne eller glede.
• Du har blitt utsatt for skam av foreldrene dine eller andre familiemedlemmer.
• Du har blitt verbalt kritisert/verbalt misbrukt med jevne mellomrom.
• Du har blitt straffet fysisk, for eksempel spanking, juling.
• Du ble gjort til å føle ansvar for foreldrene dine og graden av deres lykke.
• Du ble ikke gitt fysisk hengivenhet, for eksempel klemmer, kyss, kos.

Denne listen er på ingen måte fullstendig. Så hvis du føler at jeg har utelatt noe, gi oss beskjed i kommentarfeltet.

Typer omsorgssvikt i barndommen

Ok, nå skal vi ytterligere bryte ned måtene du følte deg usikker og uelsket på som barn (da du hadde en dysfunksjonell oppvekst).

Her er de tre typene omsorgssvikt i barndommen du kanskje har opplevd:

1. Emosjonell omsorgssvikt.

Dine foreldre/foresatte viste ingen interesse for dine følelsesmessige behov for kjærlighet, støtte, beskyttelse og/eller veiledning. De tok enten ikke hensyn til deg eller fordømte ditt uttrykk for følelsesmessige behov.

Det sannsynlige resultatet var:

• Du har utviklet lav selvtillit og respekt for deg selv.
• Du har begynt å ignorere dine emosjonelle behov.
• Du har lært å gjemme deg for, unngå og undertrykke følelsene dine ettersom de var knyttet til følelser av omsorgssvikt fra barndommen.

Du har utviklet psykiske eller fysiske sykdommer relatert til manglende evne til å oppfatte, akseptere og håndtere dine egne følelser på en sunn måte (f.eks. følelsesmessig undertrykkelse).

2. Psykologisk omsorgssvikt

Denne typen omsorgssvikt ble manifestert i barndommen ved at dine foreldre/foresatte ikke lyttet, aksepterte og pleiet den personen du var. Etter hvert som du ble eldre, utviklet du sannsynligvis en variasjon av disse symptomene:

• Du har utviklet problemer med selvtillit på grunn av former for overgrep som latterliggjøring, bagatellisering, overdrevne forventninger, å bli ignorert, avvist eller konstant straff.
• Du har utviklet et dypt sittende sinne, både fra uløste barndomstraumer og en manglende evne til å elske deg selv.
• Du har utviklet avhengighet og nevroser for å skape en misforstått følelse av velvære og trygghet i livet ditt.
• Du har utviklet psykiske og/eller fysiske sykdommer.
• Du har problemer med å opprettholde sunne og respektfulle relasjoner.

3. Fysisk omsorgssvikt

På et grunnleggende nivå er fysisk trygghet og næring blant de viktigste elementene i et kjærlig forhold. Dette kan vi se i naturen hos mødre og fedre som gir mat, husly til ungene og valpene. Hvis det er mangel på dette, kan imidlertid følgende problemer utvikle seg:

• Lav selvtillit som resulterer i fysisk selvforsømmelse/misbruk, f.eks. spiseforstyrrelser (anoreksi, fedme), opprettholde et usunt kosthold, selvskading.
• Intens trygghetssøkende atferd (psykologiske komplekser som tvangslidelser) eller ekstrem risikoatferd (f.eks. ubeskyttet sex, tvangstanker osv.)
• Avhengighet, for eksempel narkotika, alkohol, vold, mat osv.
• Seksuell dysfunksjon eller promiskuitet (ofte på grunn av seksuelle overgrep).

Ta et øyeblikk til å puste og tenk over om det er en forbindelse til deg selv etter å ha lest denne listen. Du vil sannsynligvis føle noen sterke følelser (men det er greit hvis du ikke gjør det). Jeg vil oppmuntre deg til å ta deg god tid og gå sakte og være forsiktig med deg selv.

Det hjelper å minne deg på at selv om noen eller til og med mange av problemene våre stammer fra omsorgssvikt i barndommen, vil det å bære nag og skyld ikke bringe oss noen vei.

Folk er ofre for ofre, noe som betyr at grunnen til at våre foreldre/foresatte opptrådte på denne måten sannsynligvis var deres egen forsømte oppvekst og foreldrene opplevde de samme traumene – og så videre, og så videre.

Å helbrede ditt indre barn: 25 tegn på at du har et såret indre barn – og hvordan du kan helbrede det

Vær nøye med disse tegnene. De hjelper deg å oppleve i hvilken grad ditt indre barn har blitt såret og i hvilken grad du føler deg i denne verden. Jo flere tegn du sier “ja” til, jo mer bør du seriøst vurdere å jobbe med ditt indre barn:

1. Jeg vil glede alle og har en tendens til å ikke ha en sterk identitet.

2. Jeg er en rebell. Jeg føler meg mer levende når jeg er i konflikt med andre.

3. Jeg pleier å hamstre ting og har problemer med å gi slipp.

4. Jeg føler meg skyldig for å stå opp for meg selv.

5. Jeg føler meg utilstrekkelig som mann eller kvinne.

6. Jeg er drevet til å alltid være en high achiever.

7. Jeg ser på meg selv som en forferdelig synder og er redd for å komme til helvete.

8. Jeg kritiserer meg selv hele tiden for å være utilstrekkelig.

9. Jeg er rigid og en perfeksjonist.

10. Jeg har problemer med å starte og fullføre ting.

11. Jeg skammer meg over å uttrykke sterke følelser som sinne eller tristhet.

12. Jeg blir sjelden sint, men når jeg gjør det blir det på et ekstremt nivå.

13. Jeg har sex når jeg egentlig ikke vil.

14. Jeg skammer meg over kroppsfunksjonene mine.

15. Jeg bruker for mye tid på å se på pornografi.

16. Jeg mistror alle, inkludert meg selv.

17. Jeg er avhengig eller har vært avhengig av noe.

18. Jeg unngår konflikt for enhver pris.

19. Jeg er redd for mennesker og har en tendens til å unngå dem.

20. Jeg føler meg mer ansvarlig for andre enn for meg selv.

21. Jeg har aldri følt meg nær noen av foreldrene mine.

22. Min dypeste frykt er å bli etterlatt og jeg vil gjøre alt for å holde på et forhold.

23. Jeg har problemer med å si «nei».

24. Innerst inne føler jeg at noe er galt med meg.

25. Jeg føler meg engstelig hver gang jeg vurderer å gjøre noe nytt.

Hvis du svarte ja på ti eller flere av disse påstandene, bør arbeid med ditt indre barn stå høyt på prioriteringslisten din. Hvis du svarte ja på fem eller flere av disse påstandene, bør du seriøst vurdere å gjenopprette kontakten med ditt indre barn.

Hvordan støtte ditt indre barn til å føle trygghet

“Hold hånden til barnet som bor i sjelen din. Ingenting er umulig for dette barnet”. – Paulo Coelho

Vi har alle et indre barn. Når var det siste gang du snakket med eller tok kontakt med din? Hvor ofte tar du deg tid til å stille inn og lytte til dine behov? Får du jevnlig plass til å leke og nyte livet?

Som mennesker er vi ikke lineære eller todimensjonale skapninger. Vi er alle mangefasetterte og har ulike former av oss selv. Tenk på det et øyeblikk: «deg» som leser denne artikkelen akkurat nå er veldig forskjellig fra «deg» som spøker med kollegene dine, er det ikke?

“Deg” midt på natten er veldig forskjellig fra “deg” som går på kino med partneren din eller en venn. «Deg» som snakker til foreldrene dine er veldig forskjellig fra «deg» som snakker til sjefen din.

Ditt indre barn er en viktig del av det intrikate lappeverket som utgjør identiteten din. Hvis du ignorerer eller fornekter ditt indre barn, er han eller hun dømt til å visne bort i de dype, mørke hvelvene i ditt ubevisste sinn.

Forsiktig: Det er så mye smerte å møte når du arbeider med ditt indre barn. Men det er også så mye glede og liv å oppleve. Noe av det mest spennende og underfulle ved å jobbe med det indre barnet er at skjulte gaver og talenter som vi lenge har mistet kontakten med ofte dukker opp.

Ikke bare det, men mange av forholdene våre forbedres, avhengighetene/vanene våre reduseres eller forsvinner, og forbindelsen med oss ​​selv blir dypere.

Selvkjærlighet og aksept er endelig mulig. Jeg sier ikke at du vil oppleve disse fordelene med en gang, men du vil garantert få nyttige erfaringer så lenge du anstrenger deg!

Jeg vil også si at disse praksisene ikke er ment å erstatte terapi, programmer eller grupper som fokuserer på det indre barnet eller barnemishandling.

Hvis du har opplevd seksuelle overgrep som barn eller alvorlige følelsesmessige overgrep, eller du har en psykisk lidelse, er det viktig at du søker profesjonell hjelp. 

Denne artikkelen er kun ment å være et supplement. Til slutt, hvis du føler merkelige eller overveldende følelser mens du følger rådene nedenfor, vennligst stopp umiddelbart. Søk hjelp fra en profesjonell terapeut før du fortsetter.

Husk at alt tar tid. Øvelsene nedenfor er ikke raske løsninger. De er ikke glitrende tryllestaver som umiddelbart vil gjøre alt bedre. Men de gir deg de grunnleggende verktøyene du trenger for å føle deg trygg, sikker og beskyttet i kjernen din.

Jeg håper inderlig at du finner noe nedenfor som gir næring til deg og ditt forhold til ditt indre barn.

Her er de oppsummerte punktene:

• Tenk på barndommens tidslinje
• Skriv et brev til ditt indre barn
• Skriv et brev fra ditt indre barn
• Del smerten din med noen du stoler på
• Kjærlige og støttende bekreftelser
• Gjør en indre barnvisualisering/meditasjon
• Vær din egen beskytter og støttespiller

Jeg vil gå nærmere inn på disse punktene nedenfor:

Reflekter over forløpet av barndommen din

Det er best å få et stykke papir (eller helst en dagbok) og dele barndommen inn i følgende faser: deg som småbarn (9 måneder til 3 år), førskole (3-6 år) deg i skolealder (6 år til puberteten).

På hvert trinn, prøv å huske hvordan du følte deg, hvordan livet ditt var, og hvor trygg, støttet og akseptert du følte deg.

Husk at trygghet i barndommen ikke alltid var relatert til familiemiljøet. Ofte har skole eller andre miljøer, hvor vi tilbringer mye tid formet, vårt indre barn.

Skriv ned alle minnene og kroppsfølelsene du hadde, selv om de føles fragmenterte. Skriv ned stemmene, uttrykkene og ordene som foreldrene eller lærerne dine brukte når de samhandlet med deg.

Selv om et minne virker dumt for deg eller en reaksjon du husker virker overdreven, skriv det ned uansett. Som voksen er det viktig å sette pris på det ditt indre barn har opplevd autentisk, selv om det kan virke latterlig eller overdrevet som voksen.

Jo mer informasjon og følelsesladet materiale tilgjengelig for en bestemt aldersgruppe, jo mer må man fokusere på sammenhengen med den spesielle fasen.

Skriv et brev til ditt indre barn

Tenk deg at du er den gode feen. Tenk deg at du ønsker å adoptere ditt indre barn. Mens du skriver brevet, fortell ditt indre barn hvor mye du elsker dem og ønsker å tilbringe tid med dem. Skriv på en måte som gjør at du føler deg trygg, ivaretatt og forstått. Her er et eksempel fra et brev jeg skrev til mitt indre barn:

Kjære lille jenta

Jeg er så glad du ble født. Jeg er her for å beskytte, elske og ta vare på deg. Jeg vil hjelpe deg til å føle deg elsket og akseptert akkurat slik du er. Jeg vil vise deg at det er trygt å bli hørt, følt og sett. Jeg vil at du skal føle at du alltid vil ha et hjem hos meg uansett hva. Jeg ønsker å hjelpe deg og følge deg hele veien. Jeg elsker deg så mye.

Med kjærlighet, den gode feen

Hvis du føler deg emosjonell under denne prosessen, er det greit. Tillat deg selv å gråte og vær stolt av motet ditt til å uttrykke det du virkelig føler.

Skriv et brev FRA ditt indre barn

Skriv et brev fra ditt indre barns perspektiv ved å bruke din ikke-dominante hånd (for å omgå din logiske side av hjernen). For eksempel, hvis du vanligvis er høyrehendt, bruk venstre hånd til å skrive.

Å bruke den ikke-dominerende hånden vil hjelpe deg å komme mer i kontakt med ditt indre barns følelser.

Her er mitt eget eksempel på at mitt indre barn snakker til meg:

Min kjære,

Jeg vil finne et hjem. Vær så snill å beskytte meg. Jeg vil ikke føle meg alene lenger.

Med kjærlighet, en liten jente

Du kan skrive frem og tilbake så mange ganger du vil. Å ha slike samtaler avslører ofte mange overraskende og begravde følelser og ny informasjon.

Del smerten din med noen du stoler på

Det er viktig å ha noen til å bekrefte og høre kvalen du gikk gjennom som barn.

Enten du oppsøker en kjærlig venn, en støttegruppe eller en betrodd terapeut, vær så snill å forstå at det å dele følelsene dine er viktig for alt indre barnearbeid.

Klart du kan gjøre det alene. Og generelt kan du gjøre mye dypt arbeid alene. Men for å få et «gjennombrudd» eller til og med bare å helbrede dypt, er deling viktig. Vi er sosiale vesener som trenger andre.

Din smerte må anerkjennes på en kjærlig måte. Hvis personen du deler ditt indre barns arbeid med, stiller spørsmål til deg, kritiserer deg eller prøver å gi deg råd, får du ikke det du trenger!

Det er på dette tidspunktet jeg må understreke behovet for å søke ekte omsorg og kjærlig støtte. Hvis du ikke har voksne eller dyktige venner som kan gjøre dette, bør du vurdere en terapeut eller åndelig rådgiver.

Det er mange rimelige alternativer. Det lønner seg å investere i velvære og mental helse.

Men én ting er viktig: Vennligst ikke del noe med familiemedlemmene dine, selv om de bryr seg om deg. Familiemedlemmer som ikke har gjort sitt eget indre barnearbeid er mye dårligere i stand til å takle ditt.

Defensivitet, sinne, skyld og tristhet er et resultat av å dele følelsene dine med familiemedlemmer, så vennligst ikke gjør det.

Å dele krever enormt mot og indre styrke. Det er normalt og greit å være redd! Føl frykten, og når du føler deg klar, del den likevel.

Kjærlige og støttende bekreftelser

Kjærlige bekreftelser er en kraftig måte å forsterke din verdighet og støtte reisen din for å føle deg trygg.

Når de gjentas om og om igjen, har affirmasjoner evnen til å omkoble hjernen og komme inn i ubevisste lag av strukturen. Å gjenta slike meldinger kan føre til dyp endring og helbredelse på det opprinnelige nivået.

Her er noen kjærlige og støttende bekreftelser du kan si til deg selv gjennom dagen og mens du mediterer:

Jeg vil bli her og støtte deg.
Velkommen til verden, jeg har ventet på å klemme deg.
Jeg elsker deg som du er.
Jeg er så glad du er her.
Jeg vil ta vare på deg
Jeg vil tilbringe tid med deg
Jeg vil høre dine tanker og følelser.
Det er greit å være trist og redd.
Det er greit å være seg selv.
Du kan si nei
Du er så spesiell for meg
Du har så mye å tilby verden.
Jeg tror på deg.
Jeg vil beskytte deg mot skade.

Du kan bruke disse bekreftelsene så mange ganger du ønsker, når det er nødvendig i løpet av dagen. Det kan til og med være bra hvis du bruker en spesiell stemme når du sier disse bekreftelsene, for eksempel stemmen til en klok gammel mann eller en kjærlig mor.

Ikke nøl med å lage dine egne vakre affirmasjoner! Listen ovenfor vil få deg i gang, men ofte oppstår de kraftigste bekreftelsene naturlig fra dine dypeste behov.

Gjør en indre barnvisualisering/meditasjon

Denne øvelsen tar omtrent en halvtime eller mer. Finn et rolig og behagelig sted og sett deg eller legg deg ned.

Tenk deg at du er i ferd med å møte ditt indre barn. Du går ute i hagen din og leker i en sandkasse. Hvor gammel er barnet? Du strekker deg til ditt indre barn og setter deg ned.

«Hei», sier du og introduserer deg selv. Du ser inn i øynene til ditt indre barn. Hvordan føles det for deg? Nysgjerrighet? Rastløshet? Beskjedenhet? Skepsis? Begeistring?

Respekter ditt indre barn og dets begrensninger. Hvis de vil klemme deg eller håndhilse, så la dem gjøre det. Hvis ikke, så er det greit.

Ditt indre barn må kanskje bli venner med deg først. Deretter vil du kanskje spørre: “Hva trenger du mest?”

Hvis du kommuniserer med barnet ditt under denne visualiseringen, kan responsen komme i form av en visceral følelse, i motsetning til å kommunisere med deg selv i skolealder, som kan få frem en verbal reaksjon.

Når ditt indre barn forteller deg hva det trenger, gi det et trygt sted. Få det til å føle seg hørt, sett, forstått og elsket av deg. Fortell barnet hvor mye du elsker det og hvor mye du bryr deg om det. Når ditt indre barn ønsker å bli vugget, klemt eller holdt, grip muligheten.

Når du føler at oppdraget ditt om å få kontakt med ditt indre barn er fullført, forestill deg at du vender tilbake til hjemmet ditt. Fokuser på pusten, strekk ut kroppen og åpne øynene.

Jeg anbefaler å dokumentere opplevelsen i en journal. Journalføring er et fantastisk verktøy for selvrefleksjon, utdyping av selvforståelse, og også som en måte å dokumentere fremgang på. Så bruk noen minutter på det!

Vær din egen beskytter og støttespiller

Som voksne er det viktig at vi tar ansvar for vårt følelsesmessige velvære. Å føle seg trygg i denne verden er ekstremt viktig og avgjørende for vårt indre barns velvære.

Noen av tegnene på at du føler deg usikker i denne verden inkluderer:

• Konstant frykt for andre
• Tendens til å bekymre deg for mye
• Manglende evne til å stole på andre
• Manglende evne til å stole på deg selv og dine evner
• Redd for å gjøre ting selv
• Hard selvkritikk
• Frykt for å prøve nye ting eller gå til nye steder
• Anta det verste i enhver situasjon

Hvis du kan identifisere deg med å føle deg konstant “nervøs” i verden og rundt andre, oppfordrer jeg deg sterkt til å fokusere på å føle deg trygg i deg selv.

Konstant selvkritikk, ignorering av egne behov, mangel på personlige grenser, å stadig sette andre over deg selv og endre deg selv for å bli akseptert – alt dette holder deg i en engstelig tilstand hvor du ikke føler deg trygg.

Selv om våre foreldre eller foresatte ikke har møtt de fleste av våre behov (eller alle våre behov), er den vakre sannheten at vi kan. Konseptet er merkelig, til og med fremmed for oss, men vi kan være våre egne foreldre!

Les også:

Negative barndomsopplevelser påvirker emosjonell intelligens og dette er hvordan

10 måter som viser hvordan, mennesker som manglet omsorg i barndommen, elsker annerledes

6 tegn på at du har et såret indre barn