Syv vaner som demper sjarmen: Unngå disse for å forbedre din tiltrekningskraft

Hvis noen forteller deg at du ikke bør bry deg om hva andre tenker om deg, tar de feil. Kompleksiteten i sosial dynamikk kan ikke løses med slike enkle råd.

Her er hva jeg mener.

Du bør ikke bry deg for mye om hva én eller flere personer mener om en enkelt beslutning eller handling.

Du bør imidlertid være oppmerksom på hva folk generelt mener om deg. For hvis alle synes du er et rasshøl, er du sannsynligvis også det.

Her er 7 usexy vaner som gjør deg usympatisk:

1. Bryter små løfter

Vi gir mange små løfter i hverdagen.

“Jeg kommer tilbake med bilen din innen kl. 19.00”

“Jeg møter deg på kafeen kl. 12.00”

Og folk bryter dem ofte fordi de tror det er ufarlig. De leverer tilbake ting senere enn lovet. De er ikke punktlige.

Men det er alt annet enn ufarlig. De små brutte løftene hoper seg opp – og samlet sett får folk mindre respekt for deg fordi du ikke holder ord. Og de misliker deg ubevisst fordi de oppfatter løftebrudd som bedrageri.

En enkel regel er: Ikke gi løfter du ikke kan holde. Og hvis du av en eller annen grunn ikke kan holde løftet ditt, si fra og be om unnskyldning.

2. Å ikke tåle en spøk

Etter bruddet mitt gjorde to av vennene mine ofte narr av at det ikke skjedde noe i kjærlighetslivet mitt. Og jeg spøkte: “Ja, jeg tror jomfrudommen min vokser tilbake.” Og vi lo hjertelig alle sammen.

Jeg tålte selvfølgelig spøkene, for jeg visste at jeg var viktig for disse menneskene – og de spøkte fordi det er det vi gjør.

Men ofte tåler ikke folk en spøk på sin egen bekostning. De er tynnhudede og blir fort fornærmet hvis noen gjør narr av dem, selv om det bare er litt. Dette gjør slike mennesker mindre sympatiske fordi det viser at de er usikre på seg selv.

Løsningen er å utvikle en tykkere hud og lære seg å tåle det. Hvis noen gjør narr av deg, kan du lære deg å være med på det og le av deg selv. Det viser at du har selvtillit – og gjør deg mer sympatisk.

3. Overdreven feilsøking

Vi kjenner alle den personen som påstår at alle andre er dumme. De er som Sherlock Holmes når det gjelder å finne feil hos andre. Og ofte kritiserer disse menneskene andre for en svakhet de selv har! Så ironisk.

Jeg tror det handler om egoet vårt. Når vi kritiserer andre for noe, sier vi ubevisst til oss selv: “Jeg er bedre enn ham på dette punktet. Jeg har ikke denne feilen”, selv om det ikke er sant. Det er derfor veldig usikre mennesker kritiserer alle andre for alt. De tror at alle andre har feil.

Og sannheten er at vi alle har en tendens til å finne feil hos andre. Jeg har lært meg en god metode for å motvirke dette. For det første prøver jeg å ikke fremheve folks svakheter. Men la oss innse det, vi finner alle feil, uansett hvor mye vi prøver å la være å lete etter dem. Så når jeg påpeker en feil hos noen, prøver jeg å følge opp med: “Men det er greit. Vi er alle fortsatt veldig unge. Jeg bør ikke forvente at andre skal være perfekte.”

Det minner meg på at alle har feil – og at de ikke alltid trenger å påpekes. Dette har lært meg å være mindre dømmende, og jeg påpeker andres feil i mindre grad enn før.

4. Overskridelse av autoritet

Vi er alle en del av hierarkier. Jeg jobber for eksempel i mitt første praksisår på et sykehus. Jeg jobber under turnusleger og overleger. De har alle en maktposisjon i forhold til meg.

Og de kan utøve denne makten til en viss grad. De kan overlate oppgaver på sykehuset til meg. Men noen ganger overlater de også sine personlige oppgaver til meg. Og hvis de bare ba meg om en tjeneste i ny og ne, ville det også vært greit. Men de overskrider sine fullmakter ved å be meg om å gjøre ting som ikke er en del av stillingsbeskrivelsen min, og de gjør det ofte, vel vitende om at det er vanskelig for meg å si nei.

Det er ikke hyggelig. Jeg liker det ikke når det skjer. Jeg liker dem ikke når det skjer.

Hvis du er i en maktposisjon, må du ikke overskride autoriteten din. Folk vil hate deg for det.

5. Å gi uoppfordrede råd

Det er vanskelig å gi råd.

Hvis noen ber om det, er det helt greit. Men hvis man ikke ber om råd, blir de ofte ikke godt mottatt av to grunner:

• Det blir oppfattet som kritikk, selv om hensikten egentlig var å hjelpe.

• Ethvert råd er en fullmakt til å si “jeg vet bedre”, og personen du gir råd til, ønsker ikke å anerkjenne eller akseptere at du vet bedre.

Derfor har jeg en regel om å ikke gi råd med mindre noen ber om det. Bare svært sjelden – hvis jeg vet at vedkommende vil ta imot rådet mitt på en god måte – gir jeg råd uten å bli spurt.

6. Bruk av mobiltelefon

Folk tar ofte frem mobiltelefonen når de skal treffe en venn eller et vennepar. De er ikke klar over at dette er veldig irriterende for den andre personen.

Når du tar frem mobilen av andre grunner enn et reelt behov, signaliserer du ubevisst: “Mobilen min er mer interessant enn deg”. Og det svir.

Så ikke legg mobilen på bordet – verken med skjermen opp eller ned. Ha den i lommen. Gi personen som sitter overfor deg den oppmerksomheten vedkommende fortjener.

7. Overgå dem i historiefortelling

Vi er alle historiefortellere. Og vi har alle et konkurranseinstinkt.

Når noen forteller en historie, får vi derfor lyst til å fortelle en bedre historie. Og det kan ta veldig dumme former. Noen kan for eksempel si: “Jøss, jeg så en ulykke på den veien. Det og det skjedde.” Og den andre personen kan si noe sånt som: “Kompis! Det er ingenting. Jeg så en enda “større” ulykke i forrige uke.”

Det er den som forteller historien som er i søkelyset. Hvis du forteller en bedre historie, prøver du å stjele rampelyset. Du stjeler oppmerksomheten deres. Og vi liker alle oppmerksomhet – så ingen liker den som stjeler den.

Så hvis du har en bedre historie, ikke fortell det. Spar den til en annen gang. La den andre historiefortelleren nyte rampelyset.