Lar du angsten kontrollere deg? Da er du ikke alene.

Written by: Zally L.

Published on: October 5, 2020

La oss se nærmere på hva angst er

ANGSTENS KOMPONENTER

Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi. Angstlidelse er når angsten blir så sterk og hyppig at den hemmer fungering i hverdagen. Angst kjennetegnes ved: 

Kroppsreaksjoner: Høyere puls, hjertebank, anspenthet, skjelving, svette og rask pust. Et angstanfall kan være ledsaget av svimmelhet, prikking for øynene, kvalme, uvirkelighetsfølelse, nummenhet og smerter i brystet.

Tankemønstre: Det er en sammenheng mellom tankene, den kroppslige aktiveringen og følelsen av angst. Tanker kan skape angst, føre til at angsten øker og bidra til å opprettholde den. Katastrofetanker er skremmende tanker om ikke å mestre en situasjon eller at det er noe alvorlig galt med kroppen. Katastrofetanker ved sterk angst er: Jeg mister kontrollen! Dette går aldri! Jeg mister forstanden! Jeg dør! 

Handlinger: Vi vil ofte knytte sterk angst til situasjonen vi er i når angsten kommer. Den vanligste reaksjonen ved sterk angst er å prøve å komme bort og unngå å oppsøke situasjonen på nytt. Det er vanlig at en gjør spesielle ting for å prøve å mestre situasjonen.

Eksempler er å sitte ytterst ved døren på et møte, unngå blikkontakt, ikke snakke i forsamlinger eller utvikle spesielle ritualer eller tvangstanker. Alt dette bidrar til å holde angsten ved like.

ANGSTLIDELSER

Angstlidelser tar mange former, fra bekymringer for hva som kan komme til å skje, via frykt for bestemte situasjoner eller for å bli kritisk vurdert av andre, til skremmende panikkanfall. Hvis angsten hindrer oss i vår livsutfoldelse i betydelig grad, vil det kalles en angstlidelse. 

Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), andre er ikke knyttet til bestemte ting, og man vet ikke hva man er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall (panikkangst).

Et sentralt trekk ved angstlidelser er unnvikelse, hvor man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Unnvikelse er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og ofte det største problemet for daglig fungering fordi man blir forhindret i å gjøre det man trenger og ønsker.

Angst er ubehagelig. For noen kan fristelsen til å dempe angst med alkohol eller andre avhengighetsskapende stoffer bli stor. Dette advares det sterkt mot da slik bruk lett kan føre til avhengighet. I stedet for ett problem kan man få to store problemer. 

Ulike typer av angstlidelser

Spesifikk fobi er en ekstrem frykt som ikke står i forhold til situasjonen, og som er forbundet med et sterkt ønske om å unngå eller flykte fra den. Spesifikke fobier er begrenset til bestemte objekter eller situasjoner, for eksempel insekter, hunder, høyder og lukkede rom, og sprøyter og å se blod.

Agorafobi (direkte oversatt: frykt for åpne plasser)har frykt for å forlate hjemmet som et vanlig tema. Mange er redde for å være alene, særlig når de er ute av hjemmet. Angsten for å få et panikkanfall i slike situasjoner står i sentrum. De fleste personer med agorafobi har også panikklidelse, og problemene innledes vanligvis med at man opplever et brått og skremmende panikkanfall. 

Å leve med angst: Du blir vant til å fortelle løgner

Panikklidelse preges av panikkanfall med en intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og med et sterkt kroppslig ubehag. Panikkanfall forekommer i alle former for angstlidelser. Hovedproblemet for de med panikklidelse er at de hele tiden frykter et kommende panikkanfall, og de er plaget av anfall som kommer plutselig og helt uventet.

De frykter angstanfallet, og har sterke katastrofeforestillinger om å miste kontrollen eller forstanden, besvime, kveles eller rammes av hjerteinfarkt eller hjerneslag. De kan ha en (feilaktig) forestilling om at panikkangst er skadelig i seg selv, og de frykter (realistisk nok) de smertefulle og opprivende sidene ved å ha et panikkanfall. 

Sosial angstlidelse er den vanligste angstlidelsen. Man frykter situasjoner hvor man risikerer å bli utsatt for andre menneskers kritiske blikk. Man er redd for at andre skal se på en, vurdere en og danne seg en negativ mening om en. Sentralt er frykten for det pinlige ved å bli bedømt som nervøs, svak eller dum. For mange er andres vurdering av egen kropp vanskelig.

En lett mobiliserbar skamfølelse er da ofte sentral, og den er så ubehagelig at en kan gjøre mye for å unngå følelsen. Eksempler på vanskelige situasjoner er å ta ordet i en større forsamling, delta på et foreldremøte på skolen, dusje etter trening, og spise eller skrive noe i andres påsyn. Noen er spesielt redd for at andre skal se at de skjelver på hendene eller i stemmen, rødmer og svetter, eller ikke klarer å svelge maten. Angsten er sterk og hindrer en i å gjøre viktige ting i livet. 

Generalisert angstlidelse er særpreget ved at man er mye engstelig, bekymrer seg for vonde ting som kan hende, og er urolig og rastløs. Man klarer ikke å slappe av. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst. Over tid kan den stadige engstelsen føre til en rekke kroppslige og nervøse plager – som søvnproblemer, rastløshet, spente og ømme muskler, smerter og magetrøbbel. Man opplever en vedvarende kroppslig uro. Mange med denne angstlidelsen er dessuten plaget av depresjon. 

Hypokondri, eller overdreven helseangst, preges av at man er overbevist om at man har, eller er redd for å få, en kronisk invalidiserende lidelse eller en dødelig sykdom. Dette fører gjerne til at man følger nøye med på kroppen, sjekker puls, bryst eller andre kroppsavsnitt og går hyppig til lege. Man blir bare forbigående beroliget av at legen ikke finner noe galt. 

Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Eksempler er katastrofer, alvorlige ulykker og voldtekt. Den opprinnelige skrekkopplevelsen gjenoppleves gjennom «flashbacks» eller mareritt. Andre symptomer er anspenthet, skvettenhet, sinne og søvnproblemer og unnvikelse av alt som minner om den traumatiske hendelsen.

Det er normalt å føle seg redd og oppskaket etter at noe traumatisk har skjedd. Selv om følelsene vekker uro vil de vanligvis gå over etter noen uker. Hvis symptomene varer lenge eller hindrer en i å komme videre i livet, så kan en ha posttraumatisk stresslidelse. 

Tvangslidelse består i tilbakevendende ubehagelig tanker og tvangshandlinger. De vanligste tvangstankene omhandler redsel for å bli smittet eller smitte andre med en farlig sykdom, at det kan oppstår brann eller innbrudd eller at andre ulykker kan inntreffe. Andre plages av tanker de opplever som upassende, ofte av aggressiv, seksuell eller blasfemisk natur, gjerne etterfulgt av tanker om at en må passe på hele tiden for at det farlige ikke skal skje.

For å dempe ubehaget tvangstankene medfører og for å sikre at de negative hendelsene ikke inntreffer, utføres tvangshandlinger. De vanligste tvangshandlingene er overdreven vasking eller sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparater.

Andre har tvangshandlinger knyttet til overdreven orden, symmetri eller gjentakelse. Mange utfører mentale ritualer slik som å tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker eller spørre gjentatte ganger om forsikring fra andre personer.

Angst er også ofte del av andre psykiske lidelser.Depresjon og angst opptrer ofte sammen. Psykoselidelser kan medføre sterk angst. Sammen med ruslidelser er angstlidelse vanlig. (Kilde psykologforeningen.no)

Dette er hva jeg skulle ønske jeg kunne kontrollere når det gjelder angsten min:

1. Merkelig sovemønster

Det er en vellykket natts søvn, hvis den består av å våkne opp bare to ganger. Men av og til ser du det som en prestasjon når du lukker øynene og du våkner opp og det er allerede morgen.

Men for meste parten av tiden lærer du å fungere med søvnmangel og mye koffein.

2. Sjekking av telefonen din hele tiden.

Det er den risikobestemte meldingen du sender og du lurer på om du burde ha skrevet det annerledes? Da tenker du på en ekstra melding selv om du ikke burde. Det er minuttene som føles som timer mens du venter på svar, og alt du vil gjøre er å beklage fordi du antar at de er helt fra seg av det du skrev.

3. De oppgjorte scenariene i hodet ditt.

Det er situasjoner som aldri kommer til livs, som danser i sinnet ditt som en film. Hele tiden er du mentalt forberedt på hvordan du ville svare hvis situasjonen kom til livs.

Deretter skjer disse irrasjonelle tankene og scenariene, og du hater å ha rett når utfallet er feil. Men du prøver bare å beskytte deg selv mot å bli skadet.

4. Å beklage for ofte.

Det er unnskyldningen som ikke engang krever ordene “Jeg beklager.” Og folk ser på deg og ikke skjønner hvorfor du beklager når du ikke gjorde noe feil? Men i tankene dine, er du bare så bekymret for å ikke skade noen eller at de tar noe på feil måte, så din livsstil er å være alt forsiktig.

5. Å tvile på folks motiver

Du tviler på alle hele tiden fordi du tenker at de vil skade deg. For eksempel, når du møter noen og allerede forventer en slutt.

Du ser på din beste, mest lojale venn og lurer på når de skal reise fra deg, selv om vennen din har sagt flere ganger, alt er greit, og at han/hun er her for deg.

6. Å gruble over alt.

Det er hver kommentar, alle sammen, hver samtale og du lurer på om det er noe mer til det. “Lurer på hva de egentlig mente da de sa det”.

Du prøver å lese mellom hver linje til det punktet hvor du føler deg som en idiot for å gjøre det. Det er vanskelig å begripe noen ganger at folk mener nøyaktig hva de sier, og det er ingenting mer til det.

7. Å være bekymret for fremtiden.

Du sliter med å leve i øyeblikket, fordi du alltid tenker på hva som er det neste. Hvor må du være? Hvor lang tid tar det å komme dit? Vil du være sen?

Framtiden kommer med litt mysterium og det er noe som er utenfor din kontroll, og du hater det. Så du jobber for hardt for å være sikker på at når fremtiden kommer, kommer du ikke til å mislykkes.

8. Du klarer ikke å slippe fortiden.

Du har mulighet til å tilgi alle som har gjort deg vondt på en eller annen måte, uansett hvor ille det har vært, men når det gjelder å tilgi deg selv, har du fortsatt ikke fullt ut akseptert den feilen du gjorde for 5 år siden eller den vennen du såret da du var 18. Du lar deg selv ikke glemme de dårlige tingene du har gjort, og du tror du er mye verre person for det.

9. Du er for vanskelig på deg selv.

Folk trenger ikke engang å kritisere deg når du er din egen verste fiende. Det er hver feil du straffer deg selv for.

Du er den personen treneren ikke engang korrigerer når du gjør feil, fordi det holder med et enkelt blikk og du vet at det ikke var bra. Du er den personen dine foreldre ikke engang straffer, men i stedet trenger å trøste, fordi du er så vanskelig på deg selv.

10. Å være en perfeksjonist.

Det stilles veldig høye krav til hvordan du lever livet ditt. Og noen ganger er forventningene absurde, men du slakter deg selv for å oppnå disse tingene.

Fordi feil er ikke et ord i vokabularet ditt.

Det er hver S du strever etter på skolen og en ekstra pluss du ikke engang trenger. Det er de ekstra timene du legger inn på jobben, fordi det handler ikke om å være den beste eller få andre til å se dårlig ut, det handler om å berolige stemmen i hodet ditt som forteller deg at du vil få sparken hvis du ikke er nummer 1.

Det er et ønske om være perfekt fordi du aldri føler deg godt nok om deg selv, uansett hva folk forteller deg.

11. Det er mangel på selvtillit.

Det er mangel på selvtillit, ikke bare når det gjelder utseende, men også forholdene dine. Du setter spørsmålstegn ved alt du gjør, fordi med hver handling er det 10 forskjellige måter ting kan utvikle seg på. Og vil det gjøre vondt?

12. Og sammenbruddene.

Det er det øyeblikket når noe ikke gikk som det skulle og du er ned på knærne, fordi du tror at verden faktisk kommer til å ende.

Det er øyeblikkene bak lukkede dører hvor du er full av blandende følelser, men ingen får se denne siden av deg.
Det er fortløpende hjerterytmen, hendene som rister og manglende evne til å sitte stille til du får kontroll over hvilken som helst situasjon.

13. Og sosial angst.

Det er den stemmen som forteller deg at ingen ønsker deg på festen. “Du ble invitert av medlidenhet. Du burde gå.” Og du vet at det ikke er sant, men de uønskede følelsene kryper opp på deg og du lurer på det hele tiden.

Du står i et overfylt rom uten å vite hvem du skal snakke med, men tenker at alle stirrer på deg hvis du står alene.

Så du tar noen glass med alkohol for å lette litt på angsten og for å få deg selv til å løsne litt. Men det skjer ofte at du lyver til dine venner at du ikke kan møte dem og du finner på en eller annen grunn, selv om det bare er på grunn av angst. Så å lyve er noe du blir vant til når du har angst.

14. Og den moralske bakrusen.

Så våkner du neste morgen, lurer på hva du sa og hvem du sa det til, og om du bør skrive dem en melding og be om unnskyldning.

Du går gjennom natten med detaljer som er uskarpe og prøver å sette bitene på plass.
Og alt du kommer på, ender med i at du sannsynligvis har sagt eller gjort noe som kommer til å resultere at du mister alle dine venner. Så sverger du at du ikke skal drikke mer alkohol, men det værer kun til neste fest.

15. Du prøver for hardt.

Det går ekstremt over hode på folk, og alle tror det er sånn du er, men under overflaten er det bare usikkerhet og ønske om å bli akseptert. Du vil at folk skal ønske deg i sine liv, så du prøver for hardt noen ganger.

16. Og utsettelsen.

Det er frykt for fiasko som gjør at du utsetter ting, og du vet at det ville vært lettere hvis du gjorde ting før. Men det er en ironisk frykt for ting som ikke virker som du vil ha det, som noen ganger er grunnen hvorfor det ikke fungerte i utgangspunktet.

17. Og til slutt er det ønsket og behov for kontroll.

Fordi du ikke kan kontrollere din angst, prøver du å kontrollere alt annet, og det gjør deg vanskelig å ha rundt noen ganger.

Men til venner og familie som elsker deg gjennom dine bekymringer, gir du tilbake lojalitet og kjærlighet som er ubetinget, og du kommer aldri til å forlate deres side.

En ting jeg skulle ønsker folk kunne forstå, og det er at angst er så mye mer enn det å være redd.