Menn og foreldreskap: En utfordring for mange menn

Jeg har alltid drømt om å bli mamma. Helt siden jeg var en liten jente, visste jeg at jeg ville ha barn – minst to, potensielt tre – og jeg har gledet meg til det siden. Men etter hvert som jeg har blitt eldre og brukt mer tid på dating, har jeg begynt å føle at foreldreskap aldri vil skje for meg. 

Hvordan kan jeg bringe barn til verden når jeg føler at de fleste menn bare ikke er i stand til å være gode og likeverdige medforeldre?

Før du dømmer meg må jeg si at jeg er helt klar over at det finnes gode fedre der ute. Hver gang jeg har gitt uttrykk for denne bekymringen til folk, antar de umiddelbart at jeg er en slags misandrist som hater menn og antar at de alle er ubrukelige. 

Dette er ikke tilfelle i det hele tatt. Jeg er en hetero kvinne som har elsket mange menn i livet mitt og gjør det fortsatt. Jeg har en fantastisk pappa selv, og mine to brødre, som jeg elsker høyt, er også pappaer. Jeg antyder ikke på noen måte at menn ikke er i stand til å være tilstedeværende og engasjerte foreldre. Jeg sier imidlertid at det er litt av en sjeldenhet. 

Det som gjør en “god pappa” er litt annerledes i mine tanker. For mange kvinner virker det som om alt en mann trenger å gjøre for å være en “god pappa” er å

a) betale for bleier og andre babyutstyr 

b) ikke forlate den aktuelle kvinnen når hun blir gravid 

c) gå med på å “se passe på” sine egne barn noen ganger når moren har andre planer/trenger en pause. 

Det skjærer det ikke i tankene mine. Jeg vil ha en mann som vil være en far som har investert i barna sine, som ser på seg selv som en likeverdig forelder med likt ansvar når det gjelder å ta vare på dem og lære dem å være smarte, omtenksomme, omsorgsfulle barn og senere voksne.

Det tar mye tid og engasjement som jeg føler at mange menn bare ikke er interessert i eller forberedt på.

Selv om jeg faktisk ikke har barn ennå, har jeg sett med egne øyne hvordan det moderne farskapet er i ferd med å utvikle seg. Vi vet alle at kvinner har en tendens til å gjøre mesteparten av følelsesmessig arbeid (og fysisk arbeid) i et forhold, og dette blir enda verre når barn kommer inn i bildet. 

Selv brødrene mine er litt halvdårlige når det gjelder farskap. Det er klart de elsker barna sine og anser dem som deres stolthet og glede, men de er også ganske glade for å sette seg i baksetet når det kommer til mye av det daglige arbeidet som følger med å oppdra dem. 

Konene deres tar barna med på skolen om morgenen, kjører dem rundt til klubber og aktiviteter i helgen, pakker lunsj, kjøper skolemateriell, avtaler med leger og tannleger, og listene fortsetter og fortsetter. 

Brødrene mine leser kanskje en historie for barna før de legger seg eller leker litt med dem ute etter middagen, men hoveddelen av det harde arbeidet gjøres av mødrene, og jeg er ikke her for det.

Jeg ønsker ikke å oppdra barn alene. Jeg er godt klar over at sædbanker er en ting, og at jeg faktisk ikke trenger en mann for å få barn. Jeg vil imidlertid ha en. Jeg vil gjerne oppdra barn med en partner, som likeverdige partnere og foreldre, og være en ekte familie. 

Å være aleneforelder er en utrolig beundringsverdig ting å gjøre for både menn og kvinner, og de har min største respekt, men jeg foretrekker å ikke legge ut på den reisen hvis jeg ikke må.

Jeg vil heller ikke oppdra barn på egenhånd. Med dette mener jeg, jeg vil ikke ende opp med å få barn med en langvarig partner og må ta tøylene på alt. 

Barn er utrolig hardt arbeid, og oppdragelse generelt er en ekstremt følelsesmessig prøvende (og givende) opplevelse som jeg ønsker å dele med en langsiktig kjæreste eller mann. 

Jeg vil ikke føle at jeg er aleneforelder selv når jeg er i et forhold fordi jeg er den eneste som virkelig er engasjert i barna og gjør alt det tunge løftet. Jeg ønsker ikke å måtte behandle min mannlige partner som enda et barn. Jeg trenger noen som er sterk og moden nok og klar for denne opplevelsen.

Det jeg vi si er at jeg ikke gir opp håpet ennå. Selv om jeg generelt føler meg ganske håpløs om hele denne greia, gir jeg ikke opp ideen om å få barn eller finne en fantastisk partner ennå. 

Jeg vet at det er gutter der ute som er på samme side som meg og som vil ha de samme tingene og er klare til å gjøre en innsats. Forhåpentligvis finner jeg noen som gjenoppretter min tro på menn, slik at vi kan legge ut på den utrolige reisen som er å ha familie.