Hva skjer når du blir knust av noen du stolte mest på?

Written by: Zally L.

Published on: November 6, 2020

Når du stoler på noen, gjør du det uten å tenke mye over det. Du stoler på mennesker med hele ditt hjerte og tenker at de aldri vil bruke den tilliten for å såre deg. Men det er vanligvis de menneskene som sverger på at de aldri vil ødelegge oss, som faktisk gjør det.

Personen som sverget å aldri såre meg knuste meg faktisk i biter. Hvordan kan du egentlig komme over at noen du elsket og stolte på, faktisk ødela deg helt?

Jeg prøvde å glemme, men det fungerte ikke. Jeg prøvde å ikke tenke på det ved å gjøre hva som helst for å holde meg selv opptatt, men det hjalp ikke. Så prøvde jeg å forstå hvorfor, men jeg klarte ikke å finne ut av det.

Jeg kunne ikke begripe hva som hadde skjedd, fordi jeg kunne aldri ha gjort noe sånt mot noen. Jeg ville aldri ha brukt tilliten til en annen person på en dårlig måte, spesielt når jeg vet hva den personen har vært igjennom.

Jeg kunne aldri tenke meg å ødelegge noen, ikke med vilje i alle fall. Jeg ville aldri ha gjort noe brutalt mot noen fordi jeg vet hvor smertefullt det kan være. Jeg er ikke redd for å gå til helvete fordi jeg tviler på at det kan være verre enn dette.

Det som gjør mest vondt er at jeg er helt usikker på om jeg noen gang kommer til å bli ordentlig lykkelig igjen. Fordi hver gang jeg smiler, kommer tanken snikende tilbake og minner meg på det som skjedde og det gjør meg trist.

Når noen du stoler på aller mest ødelegger deg, forvandles du til en annen person.

Jeg er ikke halvparten av personen jeg pleide å være. Jeg ler ikke like mye som jeg pleide å gjøre. Jeg blir engstelig i det øyeblikket noen spør meg om noe personlig. Jeg nekter å fortelle mennesker hvordan jeg føler meg.

For sannheten er at jeg er skamfull. Jeg forteller aldri noen om det som har skjedd. Jeg vil ikke at noen skal vite hvor naiv jeg var og hvordan jeg stolte på feil person. Jeg vil ikke at noen skal vite hvor svak jeg var.

Når noen du stolte på aller mest ødelegger deg, blir du redd for å elske igjen.

Jeg er livredd for å gi hjertet mitt til noen igjen. Jeg er redd for å åpne meg opp. Jeg vil ikke at noe slikt skal skje igjen. Jeg kommer ikke til å klare å gå igjennom noe slikt igjen.

Jeg vakter over hjertet mitt og skyver bort mennesker så fort den første sommerfuglen begynner å sveve i magen min. Fordi jeg vet at jeg ikke vil kunne klare å overleve enda mer hjertesorg.

Hvordan stole på noen igjen: Slik lærte jeg å stole på igjen etter utroskap

Når noen du stoler på aller mest ødelegger deg, glemmer du hvordan du skal stole på noen helt.

Hvem kan vise meg at ikke alle mennesker er like? Det er en altfor stor risiko for meg å akseptere andres hjelpende hånd for å vise meg at jeg tar feil. Det er for mye jobb for meg å lære å elske igjen. Jeg gjorde det en gang og det ga meg ingenting tilbake.

Det verste med å være ødelagt av noen som du stolte på er følelsen av å ikke være verdt noe som fortsetter å krype over huden min hver eneste dag.

Når du blir ødelagt fortsetter denne følelsen om at du ikke er god nok å ta over både sjel og kropp. For en gangs skyld var jeg stolt av selv verdien min, og jeg hold på det som det mest dyrebare smykket. Nå har jeg ingenting igjen av det, det forsvant sammen med troen på mennesker.

Jeg fortsetter å tenke at jeg ikke er god nok fordi den jeg stolte på aller mest, stjal alt jeg hadde. Personen jeg stolte på aller mest så ikke hvor mye jeg er verdt, og bestemte seg for å ødelegge meg. Dersom jeg ikke var verdt kjærlighet fra han jeg elsket, hvordan kan jeg være verdt andres kjærlighet?

Å se over skulderen min hele tiden, og forvente det verste av mennesker og å være på vakt suger rett og slett, men jeg trenger i det minste ikke bekymre meg over å bli såret eller ødelagt igjen. Ingen får ødelegge meg fordi ingen har en sjanse til å komme nærme meg. Jeg er ferdig med å la mennesker komme inn i livet mitt.

Jeg trodde at det var godhet i hvert eneste menneske. Jeg trodde at mennesker jeg elsket var gode. Og nå som jeg har blitt tråkket på så mange ganger, hadde jeg ingen annet valg enn å gi slipp på de som brente hull i hjertet mitt.

Jeg kjøper ikke disse tomme løftene om at de aldri kunne tenke seg å såre meg, fordi jeg vet hvor enkelt det er å bare si noe slikt, og jeg vil ikke gi dem en sjanse til å ødelegge meg.

Jeg er ikke sint og har ikke raserianfall. Jeg er rett og slett skuffet over meg selv. Jeg forstår bare ikke hvordan jeg kunne være så naiv og gi noen verktøy til å ødelegge meg og hvordan jeg kunne fortsette å tro at han aldri ville ha gjort noe sånt.

Kanskje jeg en dag vil finne tilbake til meg selv, slik jeg var før jeg møtte han. Jeg vil gi livet en sjanse. Kanskje jeg vil bestemme meg for å elske og stole på noen igjen, men det kan ta måneder, kanskje år før den tid. Akkurat nå vil jeg at alle skal la meg være i fred.

Les også: Dette er hvordan du elsker en kvinne som har lidd mye