Hun vil aldri vise noen at hun sliter med angst

Written by: Zally L.

Published on: March 13, 2019

Ingen innser at hun har angst fordi hun fortsetter å fungere som normalt. På utsiden ser hun ut som alle andre. Hun har en jobb. Hun har venner. Hun har en god personlighet. Hun er morsom å være rundt, så lenge hun føler seg komfortabel.

Ingen innser at hun har angst fordi hun aldri bruker det som en unnskyldning. Når hun ikke er i humør til å henge sammen med venner, lyver hun at hun ikke føler seg bra eller at hun har så mye arbeid som hun må gjøre ferdig. Hun vil aldri innrømme hva den virkelige grunnen er, hva det egentlig er som får henne til å skjule seg bort på rommet hennes.

Ingen innser at hun har angst, fordi når hun føler ubehag i sosiale situasjoner, graver hun neglene inn i palmene sine, hun tygger hardt på tungen, hun tramper med foten ned i gulvet raskere og raskere. Hun gjør små ting som går ubemerket av de fleste. De ser aldri på henne lenge nok til å se at hun sliter.

Ingen innser at hun har angst fordi de tror at hun bare er en stille person som ikke liker å snakke så mye. De tror hun er sjenert. De skjønner ikke hvor vanskelig det er for henne å snakke foran folkemengder – eller til og med foran en gruppe nære venner. De skjønner ikke at hennes motvilje mot sosialisering går lengre enn beskjedenhet.

Ingen innser at hun har angst fordi hun gjemmer seg bort når det blir vondt. Når angsten tar over, går hun som regel på toalettet for å plaske vann i ansiktet. Hun kan til og med løpe til bilen for å hyperventilere. Som oftest vil hun flykte til soverommet for å gråte av frustrasjonen. Men hun vil aldri gjøre disse tingene i offentlighet. Hun vil aldri gjøre de tingene når andre er rundt henne.

Ingen innser at hun har angst fordi hun liker ikke å snakke om det. Hun tar det aldri opp i en samtale, fordi hun er usikker på om folk rundt henne vil forstå. Hun ønsker ikke å forvirre dem. Hun ønsker ikke plage dem med det. Og hun vil absolutt ikke at de skal begynne å behandle henne annerledes.

Ingen innser at hun har angst fordi hun har gått utover sin komfortsone før. Hun har holdt taler foran klasserom. Hun har reist over hele landet alene. Hun har startet samtaler med fremmede. Hun ser ikke ut som hun har et problem, fordi hun har oppnådd utrolige ting, til tross for frykten angsten hennes får henne til å føle i slike øyeblikk. Hun har gjort ting hun aldri trodde at hun kunne gjøre.

Ingen innser at hun har angst fordi hun har lært å leve med det. Hun har lært hvor mye sosialisering hun kan håndtere før hun trenger å ta en pause. Hun har lært når det er på tide å forlater en fest. Hun har lært hvordan hun skal unngå uønskede samtaler. Hun har lært hvordan hun skal håndtere hennes angst så godt som hun kan.

Ingen innser at hun har angst – men selv om de gjorde det, ville det ikke ha gjort noe forskjell for dem. Hun er snill. Hun er søt. Hun er smart. Å vite at hun har angst, ville ikke forandre noe av det. Det ville ikke få dem til å elske henne noe mindre.