Ender du alltid opp som et alternativ? Her har du tips til hva du kan gjøre.
La oss snakke først snakke om prioriteringer. Samfunnet setter mye press på kvinner som har et bilde av en idealistisk mor som en som bare gir og gir. Her må kvinner kjenne etter selv, men det å være en god mor handler neppe om å prioritere barna først bestandig, men om å lære dem å gå videre i livet med egenskaper som gjør at de kan samarbeide med andre.
Foreldrene som alltid prioriterer barna gjør dem en bjørnetjeneste, fordi de ikke lærer å forholde seg til andre når deres behov blir prioritert bestandig. Da kan de få problemer med å samarbeide på skolen, og i arbeidslivet og i parforholdet senere.
Det samme gjelder partner. Du må også forholde deg til partner og det er en balanse hele veien med å gi og ta, og det er veldig greit for barn å oppleve at foreldrene kan samarbeide.
Dette handler likevel ikke bare om å prioritere den ene over den andre. Det er et dypere aspekt her om at kvinner må ivareta sine egne behov og være med i kompromisset.
Kvinner må slutte å tro at de må være offeret for alle. Mange lider av «snill pike-syndromet» og overtar offerrollen uten at de er klar over det. Hvorfor skal du være et offer?
Og du, hvem er du? Du er alltid der for andre. Du er den første de ringer til. Du er alltid til hjelp, natt og dag. Og så plutselig befinner du deg i en dårlig sitasjon. Situasjonen er omvendt og du trenger hjelp.
Du har det vondt.
Du føler deg sannsynligvis virkelig dårlig om hvor du er i livet akkurat nå. Det gjør deg vondt å være bare et alternativ i øynene til de menneskene som betyr mest for deg. Og likevel holder du fast på tålmodigheten din og din motstandskraft. Du holder fast på håp om at du til slutt skal bli satt opp til prioritetsstatus. Du vet at du har en god personlighet. Du vet at du gjør alt for menneskene rundt deg.
Les også: Du er ingens midlertidig løsning
Du vet at du har mange ting å tilby verden. Du vet absolutt at du fortjener å være det beste valget for mange mennesker. Du fortjener å få bedre behandling enn hva du får nå. Og likevel forblir du bare et alternativ. Det har du deg selv å skylde på. Hvorfor utsetter du deg selv for den type plage og tortur? Hvorfor gjør du det?
Kanskje du bare er litt for snill, omtenksom og sjenerøs for ditt eget beste. Kanskje du har en tendens til å bare la folk tråkke på deg, fordi du har et mykt hjerte. Kanskje du bare er redd for at folk ikke skal like deg om du gjør det annerledes?
Kanskje du bryr deg litt for mye om følelsene til menneskene rundt deg, men du bryr deg ikke nok om hvordan du føler selv. Du vet at handlingene til menneskene rundt deg skader deg daglig. Men allikevel gjør du ingenting med det. Du fortsetter bare å passe på alle andre istedenfor deg selv.
Disse menneskene er svært viktige for deg, og likevel gir de deg ikke den samme formen for respekt og kjærlighet som du gir dem. Men du er fortsatt for sjenert til å kreve mer fra dem. Du tror fortsatt ikke at du er verdig nok til å be om noe mer.
På dette stadiet er du bare så sterk. Du er villig til å drukne i din egen smerte, slik at andre ikke trenger å gå gjennom lidelser. Du er villig til å ofre din egen lykke slik at andre kan være lykkelige i stedet.
Du må tenke på deg selv.
Men du tar ting feil, og du må virkelig stoppe all denne selvpåførte smerten. Vet du hvorfor? Folk kan se rett gjennom deg. De ser bare hvor mye du ikke bryr deg om deg selv. De ser at du ikke verdsetter din egen følelse av selvverdighet. Du må skjerpe deg. Du må våkne opp!
De ser at du faktisk ikke respekterer deg selv nok til å forsvare deg selv eller kreve hva du vil. Og så vet de bare hvor svak personlighet du har; De vil prøve å utnytte det og de vil utnytte deg. De vil tråkke på deg bare fordi de vet at du vil la dem gjøre det.
Du gir ikke deg selv den type behandling du fortjener, så hvordan kan du forvente at noen andre vil? Hvorfor forventer du at de skal behandle deg på samme måte som du behandler dem?
Du må forstå at det øyeblikket du begynner å gi deg selv respekt du faktisk fortjener, da vil folk rundt deg følge etter.
Her har du noen råd hvordan du skal prioritere deg selv for at du og alle rundt deg skal få det bedre.
1. Lær å kjenne egne behov
Kunsten er å ikke ignorere behovet, men å anerkjenne det og kanskje utsette tilfredstillelsen. Glede seg til kaféturen mens du yter omsorg, i stedet for å tenke at det aldri blir tid til deg. Det gir kraft fremfor å tappe deg. Men sørg for en plan for å få behovet tilfredsstilt, selv om det ikke er noe stort.
2. Øv på å akseptere deg selv
Jobb aktivt med din holdning til deg selv. «Bevar» deg selv ved å sette av tid til deg og ditt. Anerkjenn deg selv og den innsatsen du gjør for mannen og barna. Ta selvvalidering på alvor. Man kan bli for sårbar når det røyner på, dersom man ikke har mulighet for å gi seg selv aksept og trøst. Mindfulness er en nyttig metode for selvvalidering, å bli kjent med behovene og å ivareta noen av dem.
3. Kjenn etter, ta ansvar for deg selv
Grunnleggende mentale behov som vi har alle sammen er tilknytning, mestring og autonomi/selvstendighet. Ta en runde med deg selv av og til, og kjenn etter om noe må justeres. Det kan være noe så lite som å gjøre noe hver dag som får deg til å føle at du strekker til/mestrer.
4. Få pause eller avlastning i tide
Du kan minske sårbarhet for følelsesutbrudd eller mismot ved å se til å få nok søvn, hvile, mat (blodsukkeret) og bevegelse. Det er mye du kan klare, men du er ikke nødt til å velge å klare så mye alltid.
5. Bli bevisst hva som tar og gir kraf
Mange opplever at de må være den perfekte kvinne, mor, søster og partner, og ofrer seg på en måte som ikke er konstruktiv. Nei, du skal også ha tid til å ta være på deg selv og dine interesser.
Les også: Velg henne hver dag, eller la henne gå!
